| dc.description.abstract | Denne rapporten inneholder resultater fra basisovervåking i innsjøer 2017 – delprogram Vest, gjennomført iht. vannforskriften/vanndirektivet. Basisovervåkingen startet opp i 2009 og omfatter hovedsakelig overvåking av antatt upåvirkede vannforekomster (referanseovervåking), samt et lite utvalg påvirkede vannforekomster. Målet er å fastsette økologisk tilstand i de utvalgte innsjøene, som grunnlag for vurdering av effekten av langtids stor-skala endringer på naturtilstanden og på påvirkede innsjøer, med fokus på de mest vanlige vanntypene i Norge. Dataene vil dessuten inngå i grunnlaget for framtidig justering og utvikling av klassifiseringssystemet.
Overvåkingen i delprogram Vest omfattet totalt syv innsjøer i 2017; fire forsuringsfølsomme innsjøer som tidligere inngikk i den nasjonale sur nedbør overvåkingen i Norge (BIOLOK) og tre antatte referansesjøer (REFERANSE). Alle innsjøene er forsuringsfølsomme og omfatter kun to innsjøtyper: den svært kalkfattige og svært klare innsjøtypen er representert med tre innsjøer i skog og én innsjø i fjell, den svært kalkfattige og klare med to innsjøer i lavland og én i skog. To av disse er riktignok på grensen til humøse. Innsjøene er gjennomgående små og relativt dype, med et areal fra 0,05 til 2,21 km2, og maksdyp fra 12 til 95 m.
Alle biologiske kvalitetselementer (planteplankton, vannplanter, småkreps, litorale bunndyr og fisk) og relevante fysisk-kjemisk parametere ble overvåket i REFERANSE-sjøene. Undersøkelsene i BIOLOK-sjøene ble begrenset til de mest følsomme kvalitetselementene: småkreps, litorale bunndyr, kjemiske forsuringsparametere og eventuelt fisk.
Rapporten inneholder aggregerte data i form av årsgjennomsnitt og beregnede indekser. Primærdataene vil gjøres tilgjengelig i databasen Vannmiljø. I tilstandsvurderingen av den enkelte innsjø er økologisk tilstand presentert for alle parametere og kvalitetselementer som er inkludert i gjeldende klassifiseringssystem. Nye forsuringsindekser basert på hhv. vannplanter, småkreps og fisk er inkludert i tilstandsklassifiseringen der dette er relevant. Samlet tilstand for hver innsjø er basert på ”det verste styrer”-prinsippet, men kvalitetselementer/parametere med høy usikkerhet er ikke brukt i den endelige klassifiseringen. To av innsjøene, Movatnet og Åsvatnet, er undersøkt tidligere etter tilsvarende overvåkings- og klassifiseringsmetodikk. For disse innsjøene er resultatene presentert for hvert år med data og samlet for hele perioden.
Resultatene viser at ingen av de tre potensielle referansesjøene som ble overvåket i 2017, er i svært god tilstand mht. alle parametere og kvalitetselementer. To av innsjøene, Fjellgardsvatnet og Åsvatnet, er i god tilstand, mens Movatnet er i moderat tilstand. Med unntak av vannplanter (forsuringsindeks), som indikerer moderat tilstand i Movatnet, er alle kvalitetselementene enten i god eller svært god tilstand. De fire forsurede innsjøene er enten i god tilstand (Markhusdalsvatnet og Svartetjørna) eller i moderat tilstand (Nystølsvatnet og Røyravatnet).
Hvilket kvalitetselement som er avgjørende for innsjøens samlede tilstand varierer, også mellom år for innsjøer som er undersøkt flere ganger. I BIOLOK sjøene er det invertebrater (bunndyr og småkreps samlet) som gir dårligst tilstand, mens vannplanter (forsuringsindeksen SIc), ev. sammen med fisk, er avgjørende for tilstanden i to av REFERANSE-sjøene, Fjellgardsvatnet og Movatnet. I Åsvatnet er det vannkjemiske forsuringsparametere som gir dårligst tilstand.
Småkreps (pelagiske og litorale vannlopper og hoppekreps) er benyttet i tilstandsklassifiseringen av forsuringsfølsomme innsjøer sammen med forsuringsindekser basert på bunndyr. I fem av syv innsjøer der tilstandsklassifiseringen er basert både på småkreps og bunndyr, gir småkreps vesentlig bedre tilstand enn bunndyr. For Markhusdalsvatnet, Røyravatnet og Svartetjørna er det godt samsvar mellom tilstanden gitt ved bunndyrindeksen og labilt aluminium (LAl), mens småkrepsindeksen gir en vesentlig bedre tilstand. Det kan synes som småkreps er mindre følsomme for LAl, og i mindre grad fanger opp sure episoder med høye konsentrasjoner av aluminium i innsjøer som ellers har en tilfredsstillende vannkjemi. For enkelte innsjøer indikerer imidlertid bunndyrindeksene en dårligere tilstand enn det som de vannkjemiske forholdene tilsier. Dette gjelder spesielt Nystølsvatnet som er en fjellsjø. I slike innsjøer gir ugunstig klima med lave temperaturer og kort vekstsesong ofte en artsfattig flora og fauna med naturlig lave andeler forsuringsfølsomme arter.
Begrenset datagrunnlag generelt og kunnskap om referansetilstanden spesielt, bidrar til usikkerhet i tilstandsklassifiseringen for fisk. Svært kalkfattige/kalkfattige innsjøer med naturlig lavt artsmangfold gir økt usikkerhet i tilstandsklassifiseringen av de fleste biologiske kvalitetselementer sammenlignet med mer kalkrike innsjøer. Ikke minst gjelder dette for svært kalkfattige innsjøer med kalsiumkonsentrasjoner <0,5 mg Ca/L.
Tilstandsklassifiseringen er angitt som nokså usikker for seks av syv innsjøer, enten fordi det er dårlig samsvar mellom kvalitetselementer og datagrunnlaget samtidig er begrenset til ett år, tilstandsklassifiseringen er basert på et fåtall kvalitetselementer, eller fordi innsjøen befinner seg nær typegrensen for kalsium og/eller humus. Kun for Åsvatnet er den angitte tilstanden vurdert som ganske sikker. Fra denne innsjøen finnes det data fra totalt to år, det er godt samsvar mellom år og alle kvalitetselementer gir enten god eller svært god tilstand. | nb_NO |
