Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFramstad, Erik
dc.contributor.authorBevanger, Kjetil
dc.contributor.authorDervo, Børre
dc.contributor.authorEndrestøl, Anders
dc.contributor.authorOlsen, Siri Lie
dc.contributor.authorPedersen, Hans Chr.
dc.date.accessioned2018-12-20T09:24:31Z
dc.date.available2018-12-20T09:24:31Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3338-5
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2578447
dc.description.abstractFramstad, E., Bevanger, K., Dervo, B., Endrestøl, A., Olsen, S.L. & Pedersen, H.C. 2018. Faggrunnlag for kartlegging av økologiske funksjonsområder for terrestriske arter. NINA Rapport 1598. Norsk institutt for naturforskning. Økologiske funksjonsområder er i naturmangfoldloven definert som områder som oppfyller en økologisk funksjon for arter. Slike funksjonsområder må omfatte sentrale funksjoner i artenes livssyklus, lokalisert til spesifikke områder. Disse funksjonene er knyttet til reproduksjon (paring, yngling), overlevelse eller spredning/migrasjon. Mange arter har ikke distinkte, separate områder for slike funksjoner, men dekker disse innenfor et mer generelt leveområde eller uten noen spesiell avgrenset lokalisering på en romlig skala som er hensiktsmessig for kartlegging. For å avklare om avgrensing av økologiske funksjonsområder er aktuelt, kan vi skille artene etter om de er lokalt vanlige eller uvanlige, om de har stor eller liten geografisk utbredelse, og om de har vide eller snevre habitatkrav. Vidt utbredte arter med store bestander og vide habitatkrav er lite aktuelle for avgrensing av økologiske funksjonsområder. Arter med begrenset utbredelse eller spesifikke habitatkrav vil være aktuelle. Også arter med store lokale bestander kan være relevante å vurdere dersom aktuelle økologiske funksjoner er konsentrert til spesielle, avgrensete lokaliteter. Svært fåtallige arter vil forekomme på ganske få lokaliteter som kan være aktuelle å avgrense som økologiske funksjonsområder. Karplanter, moser, lav og sopp er fastsittende organismer der økologiske funksjonsområder er avgrenset til artenes generelle leveområder. Det er særlig leveområdene til arter med spesifikke habitatkrav eller med begrenset forekomst som er aktuelle å kartlegge. Insekter og edderkoppdyr er små arter som gjerne har små leveområder der de ulike økologiske funksjonene gjennom livssyklus ofte foregår innenfor samme lokale område. Følgelig er det mest aktuelt å avgrense leveområder som økologiske funksjonsområder for arter med helt spesifikke habitatkrav eller med svært avgrenset utbredelse. Amfibier har gjerne distinkt atskilte yngleområder knyttet til bestemte vannforekomster og overvintring andre steder i nære omgivelser. Reptiler synes i større grad å ha sammenfallende økologiske funksjoner innenfor sine generelle leveområder. For svært vanlige og vidt utbredte arter vil det i mindre grad være aktuelt å kartlegge økologiske funksjonsområder. Fugler har mange ulike typer økologiske funksjonsområder. De har til dels veldefinerte hekkelokaliteter, for noen arter med store konsentrasjoner i fuglefjell eller spesielle våtmarker. Mange har velkjente trekkveier, med viktige rasteplasser. Noen arter har også tydelige overnattings-, overvintrings- eller myteområder. For mange arter er imidlertid ulike økologiske funksjoner dekket innen et mer generelt leveområde, der det vil være mest aktuelt å vurdere økologiske funksjonsområder for arter med spesifikke habitatkrav eller begrenset utbredelse. Pattedyr har ulike typer økologiske funksjonsområder, spesielt hi-lokaliteter (rovdyr) eller andre avgrensete lokaliteter (flaggermus) knyttet til overvintring eller yngling, samt mer eller mindre veldefinerte trekkveier (hjortedyr). De fleste artene har imidlertid ulike økologiske funksjoner dekket innen sine generelle leveområder, og få arter har så distinkte habitatkrav eller så begrenset utbredelse at det er aktuelt å identifisere leveområdet som økologisk funksjonsområde. Det er nødvendig å avklare noen spørsmål ved avgrensing av økologiske funksjonsområder: Hvor brede buffersoner bør funksjonsområdene omfatte? Hvordan skal bestander best avgrenses som grunnlag for økologiske funksjonsområder? I hvilken grad skal avgrensing av økologiske funksjonsområder inkludere både aktuelle og potensielle områder? Hvordan skal økologiske funksjonsområder for metapopulasjoner avgrenses? Hvordan skal områder for dynamiske økologiske funksjoner avgrenses og oppdateres over tid?nb_NO
dc.description.abstractFramstad, E., Bevanger, K., Dervo, B., Endrestøl, A., Olsen, S.L. & Pedersen, H.C. 2018. Scientific basis for mapping of areas for ecological functions in terrestrial species. NINA Report 1598. Norwegian Institute for Nature Research. Areas for ecological functions are defined in the Nature Diversity Act as areas that fulfil an ecological function for species. Such areas must include key functions of the life cycle of species, located to specific areas. These functions are related to reproduction, survival or migration. Many species do not have separate distinct areas for such functions but cover them within a general home range or lack any delimited localization at spatial scales appropriate for mapping. To clarify whether the delimitation of areas for ecological functions is relevant, we can distinguish the species according to whether they are locally common or unusual, whether they have large or small geographical ranges and whether they have wide or narrow habitat requirements. Wide-spread species with large populations and general habitat requirements are less suited for the definition of areas of ecological functions. Species with limited distribution or specific habitat requirements will be relevant. Species with large local populations may be relevant to assess if their ecological functions are concentrated to specific, delimited sites. Species occurring in low numbers will occupy only a few sites and these may be relevant as areas of ecological functions. Vascular plants, bryophytes, lichens and mushrooms are attached organisms where their home-ranges are relevant as areas of ecological functions. Especially home ranges of species with specific habitat requirements or with limited occurrence are relevant for mapping. Insects and arachnids are small species that usually have small home ranges where the various ecological functions throughout their life cycle often take place within the same local area. Hence, it is most suitable to delimit home ranges as areas of ecological functions for species with specific habitat requirements or very limited distribution. Amphibians have often distinct separate breeding areas related to specific water bodies and wintering areas elsewhere in close proximity. Reptiles seem to have their ecological functions within their home ranges to a greater extent. For very common and widely distributed species, it is less relevant to map areas of ecological functions. Birds have many different types of areas of ecological functions. Most have well-defined nesting sites, for some species with high concentrations at bird cliffs or in specific wetlands. Many have well-known migration routes, with important resting areas. Some species also have specific areas for leks, overnighting, wintering or moulting. However, for many species, various ecological functions are covered within their home ranges. For these it would be most appropriate to assess areas of ecological functions for species with specific habitat requirements or limited distribution. Mammals have different types of areas of ecological functions, especially denning sites (predators) or other local sites (bats) associated with wintering or reproduction, as well as partly well-defined migration tracks (deer). However, most species have various ecological functions within their home ranges, and few species have such distinct habitat requirements or so limited distribution that it is useful to identify the home range as an area of ecological functions. Some questions should be clarified when defining areas of ecological functions: How wide buffer zones should the functional areas include? How can local populations best be bounded as a basis for areas of ecological functions? To what extent should delimitation of areas of ecological functions include both current and potential areas? How should areas of ecological functions for metapopulations be defined? How should areas for dynamic ecological functions be delimited and updated over time?nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1598
dc.subjectterrestriske arternb_NO
dc.subjectøkologiske funksjonsområdernb_NO
dc.subjectkartleggingnb_NO
dc.subjectterrestrial speciesnb_NO
dc.subjectareas for ecological functionsnb_NO
dc.subjectmappingnb_NO
dc.titleFaggrunnlag for kartlegging av økologiske funksjonsområder for terrestriske arternb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber77nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [1737]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel