Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorØdegaard, Frode
dc.coverage.spatialNorge, Akershus, Østfold, Hedmark, Telemark, Aust-Agdernb_NO
dc.date.accessioned2018-12-18T11:14:11Z
dc.date.available2018-12-18T11:14:11Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426-3319-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2578062
dc.description.abstractØdegaard, F. 2019. Kartlegging av rødknappsandbie Andrena hattorfiana i Norge. Resultater for perioden 2009–2018. NINA Rapport 1580. Norsk institutt for naturforskning. Rødknappsandbie er med sine 13-16 mm en av de største artene av villbier som finnes i Norge. Hunnen er lett å kjenne igjen på kroppsstørrelsen og på det røde båndet i fremre del av bakkroppen. Hannen er slank og mørk og gjenkjennes på det hvitfargete munnskjoldet. Rødknappsandbie er helt avhengig av vertsplanten rødknapp som pollenkilde og lever i relativt åpne, sandholdige kulturmarker, tørrbakker, blomsterrike veikanter eller lignende naturtyper med rikelig forekomst av vertsplanten. Rødknappsandbie Andrena hattorfiana var tidligere utbredt i lavlandet i hele Sør-Norge, men har gått sterkt tilbake både her og ellers i Europa som en følge av omleggingene i landbruket siden 1950-tallet. I Norsk rødliste for arter (2015) er rødknappsandbie vurdert til kritisk truet (CR). Bestandsnedgangen hos rødknappsandbie er kompleks og skyldes trolig en kombinasjon av mange forhold. Påvirkning fra utbygging, intensivering av landbruket, gjengroing, forurensning, klimaendringer og innsamling er beskrevet som de viktigste årsakene til tilbakegangen. Dette har trolig ført til atmange av leveområdene har blitt for små og fragmenterte til at arten har kunnet overleve i levedyktige bestander. En handlingsplan for rødknappsandbie ble utarbeidet i 2012 (ikke publisert) på basis av et fag-grunnlag utarbeidet av NINA. Ansvaret for gjennomføringen av handlingsplanen ble lagt til fylkesmannen i Østfold. Planen har som mål å sikre langsiktig overlevelse av arten i Norge. Et viktig ledd i oppfølging av handlingsplanen er å få oversikt over bestandene som finnes i Norge gjennom kartlegging og overvåking, samt vurdering av skjøtselsbehov og gjennomføring av skjøtselstiltak. Denne rapporten oppsummerer kartleggingen av rødknappsandbie i Norge på kjente og potensielle lokaliteter i perioden fra 2009 og 2018. Status per 2018 er at arten er påvist i 10 områder, der noen av disse består av flere lokaliteter som ligger nær hverandre. Kun tre av områdene har hatt årlige forekomster som antas å representere faste bestander som kan betegnes som kjerneforekomster. Dette er Fredriksten festing i Halden (Østfold), Aurtjernområdet i Ullensaker (Akershus) og Sandkleiv i Grimstad (Aust-Agder). I de øvrige områdene har arten blitt registrert enkeltvis eller fåtallig i enkelte år. Det er usikkert i hvilken grad disse funnene representerer faste bestander, eller om den koloniserer slike nye områder i gode år for arten.
dc.description.abstractØdegaard, F. 2019. Survey of Andrena hattorfiana i Norway. Results from the period 2009–2018. NINA Report 1580. Norwegian Institute for Nature Research. Andrena hattorfiana (13–16 mm) is one of the largest species of wild bees occurring in Norway. The female is easy to recognize through the large body size and the red band in the front part of the abdomen. The male is slender and dark colored, and is easy to recognize through the white colored clypeus. Andrena hattorfiana is totally dependent on the host plant Knauria arvensis as its pollen source and lives in relatively open arable land with sandy soils, dry slopes, road sides rich in flowers or similar nature types with large occurrences of the host plant. In earlier times Andrena hattorfiana were widely distributed in arable land in the lowlands of southern Norway. After the 1950s, it declined in Norway and elsewhere in Europe as a result of changes in agricultural practices. In the 2015 Norwegian Red List Andrena hattorfiana has been assessed as critically endangered (CR). The population decline of Andrena hattorfiana is of com-plex origin due to several impact factors. Impacts from habitat loss due to construction, intensive agriculture, overgrowth, pollution, climate change and collecting may be the most important rea-sons. The combined effects of these impacts may be the reason why the habitats of the species have become too small and fragmented for survival of the species. An action plan for Andrena hattorfiana was presented in 2012 (not published) based on a report from Norwegian Institute for Nature Research. for the period 2011-2015. The County Governor of Østfold is responsible for implementing the action plan. An important step for the implemen-tation of the action plan was to survey the populations as well as making assessments of man-agement demands. This report summary the surveys of Andrena hattorfiana in Norway in known and potential sites in the period from 2009 to 2018. Currently, in 2018 the species has been reported from ten different sites, of which some consist of several closely situated records. In only three sites there are annual records representing permanent populations, that may be termed core-populations. These are the Fredriksten fortress in Halden, Østfold county, Aurtjern in Ullensaker, Akershus county, and Sandkleiv in Grimstad, Aust-Agder county. At other sites the species has been reported sporadically or individually. It is unknown whether these records represent permanent populations or if the sites are colonized in good years.
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1580
dc.subjectrødknappsandbienb_NO
dc.subjectAndrenanb_NO
dc.subjectbiernb_NO
dc.subjectHymenopteranb_NO
dc.subjectrødknappnb_NO
dc.subjectkartleggingnb_NO
dc.subjectovervåkingnb_NO
dc.subjecthandlingsplannb_NO
dc.subjectsandområdernb_NO
dc.subjectbeenb_NO
dc.subjectKnautia arvensisnb_NO
dc.subjectmappingnb_NO
dc.subjectmonitoringnb_NO
dc.subjectaction plannb_NO
dc.subjectsandy areasnb_NO
dc.titleKartlegging av rødknappsandbie Andrena hattorfiana i Norge. Resultater for perioden 2009–2018.nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber82nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2307]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel