Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkogen, Ketil
dc.contributor.authorJohansson, Maria
dc.contributor.authorFigari, Helene
dc.contributor.authorFlykt, Anders
dc.contributor.authorKrange, Olve
dc.coverage.spatialØstmark, Osensjøennb_NO
dc.date.accessioned2018-12-10T13:20:10Z
dc.date.available2018-12-10T13:20:10Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3306-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2576976
dc.description.abstractSkogen, K., Johansson, M., Figari, H., Flykt, A. & Krange, O. 2018 Erfaringer med ulv. NINA Rapport 1567. Norsk institutt for naturforskning. I senere tid har spørsmålet om ulvens oppførsel overfor mennesker og nær bebyggelse vært sentralt i diskusjonen om norsk ulveforvaltning. Det har blitt framholdt at en del ulver er nærgående, på den måten at de synes å oppsøke bebodde områder, og ikke viker unna i møte med mennesker. Det sies at nærgående ulver er skremmende, og bidrar til redusert livskvalitet. Denne studiens formål har vært å kartlegge menneskers opplevelse av å ha ulv i nærheten, samt å undersøke erfaringer med ulv og emosjonelle reaksjoner på ulv i befolkningen. Dette har vi gjort ved å gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse i et representativt befolkningsutvalg fra hele landet og et spesialutvalg som dekker deler av ulvesonen, samt en intervjuundersøkelse i områdene rundt Osensjøen i Hedmark og Østmarka ved Oslo. Spørreskjemadata viser at det er et skille mellom kognitive forestillinger om ulven som et farlig dyr, og den personlig opplevde frykten for å møte ulv. Forestillingen om at ulven er farlig, må i større grad forstås som knyttet til en sosial diskurs om ulv. Denne forestillingen bidrar til opplevelse av frykt, men er ikke i seg selv uttrykk for en slik emosjon. Samtidig er det slik at en betydelig gruppe kjenner frykt for å møte ulv i naturen, men har likevel en positiv holdning til at det finnes ulv i Norge. Dette tyder på at noen mennesker som er redde for ulv har behov for tilgang til mestringsstrategier i sin hverdag. Det er forskjeller mellom hvilke faktorer som har betydning for menneskers frykt for ulv i urbane og rurale områder. Vi ser at tillit til miljøinstitusjoner har større betydning for opplevelse av frykt i rurale enn i urbane strøk. Det betyr at tiltak som er innrettet på å gjøre noe med folks forhold til dyret ulv har mindre sjanse til å lykkes der fryktproblematikken i stor grad er et spørsmål om tillit. Også våre kvalitative data viser at tillit til sentrale aktører er et kjernepunkt, ikke bare når det gjelder generelle holdninger til ulv og ulveforvaltning, men også når det gjelder tolkning og diskursiv innpakning av konkrete hendelser, oppfatning av ulven som farlig, og opplevelse av egen frykt. Dette er et hovedfunn, som styrkes av den metodiske trianguleringen. De fleste mulige varianter av fortolkning av erfaringer med ulv forekommer i begge studieområder, både positive og negative. Hovedbildet er at hendelser med ulv tolkes inn i et bilde av ulv og ulveforvaltning som finnes fra før. Slike etablerte tolkningsrammer er tilgjengelige fordi de er tett knyttet til større diskurser om dagens samfunn, ikke minst om maktforhold mellom by og bygd, og tillit eller mangel på tillit til myndigheter og forskning. Fortellingene om ulven som en potensiell trussel mot liv og helse lenkes opp mot en framstilling av en urimelig maktskjevhet mellom «storsamfunnet» og små bygdesamfunn. Det har ikke vært mulig for oss å identifisere trekk ved hendelser med ulv som i seg selv leder til bestemte reaksjoner. Vi finner likevel at en betydelig del av frykt for ulv har sin opprinnelse i opplevd sårbarhet, dog ikke primært på grunn av tidligere erfaringer med ulv. Et hovedtema i våre intervjuer har vært at visse ulver er mindre sky enn andre. Blant informantene er det stor tilslutning til en slik forståelse uansett oppfatning om ulv for øvrig. Informanter som bor nær lite sky ulv gir uttrykk for at de ville ha langt mindre problemer med å godta ulver som oppfører seg slik de mener andre flokker i området har gjort: De holdt seg unna hus og folk. Imidlertid ble nettopp disse ulvene skutt i 2018. Det er et gjennomgående budskap at jakt burde ta utgangspunkt i behovet for å gjøre noe med lite sky ulv, og at ulv som holder seg for seg selv kan få være i fred. Å ta ut flokker som ikke plager noen ble møtt med kritikk på bred front. Å endre retningslinjene for uttak ville signalisere at man tar lokale erfaringer alvorlig. Den store enigheten om prioritering av uttak kan også være utgangspunkt for bedre dialog mellom interessegrupper.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1567
dc.subjectUlvnb_NO
dc.subjectFryktnb_NO
dc.subjectEmosjonernb_NO
dc.subjectLivskvalitetnb_NO
dc.subjectLokalsamfunnnb_NO
dc.subjectRovviltforvaltningnb_NO
dc.titleErfaringer med ulvnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber136nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1134|2018nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2317]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel