Census of potentially invasive Rhododendron in West Norway and the implications for management

Abstract

Halley, D.J. 2018. Census of potentially invasive Rhododendron in West Norway and the implications for management. NINA Report 1561. Norwegian Institute for Nature Research. Rhododendron hybrids based on R. ponticum baeticum are the most serious invasive plant problem in north and west Britain and in Ireland, with outbreaks also in Benelux, Germany, Denmark, France, and New Zealand. Control costs millions of £ annually, and economic losses are con-siderable. The form creates large areas of dense cover which outcompetes native species, is inedible to grazing animals and is a reservoir for forestry diseases. The climate and geology in western/northern Great Britain and Ireland is very similar to that of Western Norway; the form is invasive in places with colder climates than some regions of coastal West Norway. In recent decades Rhododendron of many hybrid forms have become common in the region, often close to suitable wild habitat. However, the forms of Rhododendron present in rural or town edge gardens, next to potentially suitable habitat for invasion, have not been studied in Norway. In June 2018, a census was conducted of six transects of 15 gardens each in such areas, to begin to provide structured data. The forms of Rhododendron commonly planted in West Norway are not “species” as usually understood in colloquial speech. All are hybrids developed in many cases over more than 150 years, most of complex but only partly - or even completely - unknown genetic origin. All include genetic material from two or more wild species; usually more. These hybrid forms are usually interfertile. 70% of gardens contained one or more Rhododendron. The commonest type is a group of hybrids usually known as ‘parkrododendron’ in Norway; 48% of all Rhododendron belonged to this type. 21% belonged to white-flowered forms often called ‘fujirododendron’ in everyday speech, but in fact from a wide range of hybrid sources not necessarily including R. brachycarpum. 31% were other hybrid forms. Parkrododendron were commoner in coastal transects; white-flowered fujirododendron types were the most common in inner fjord transects. Several of the hybrid forms commonly found, and sold, in West Norway are known to be in their 19th century origin a cross of British form R. ponticum baeticum and another species such as R. catawbiense, with complex and largely undocumented outcrossing, backcrossing, and internal genetic dynamics thereafter. Catawbiense and ponticum are considered by experts to be ‘barely distinguishable’, with consequent risk of misattribution of ponticum-based hybrids to catawbiense. Other hybrids include R. ponticum DNA through later rehybridisation. Forms sold as ‘cataw-biense’ hybrids – most ‘parkrododendron’ sold in Norway are labelled ‘catawbiense hybride’ - may contain no catawbiense genetic material; the name should not be taken to indicate genetic origin without further evidence. Wild R. p. baeticum is not hardy to oceanic climates, and hybrids based on other species may also become adapted to the climate. Several wild-reproducing populations, ascribed to three ‘species’, are already known to be established in Norway. For managers it is more useful to think in terms of overlapping ‘hybrid swarms’ of DNA in gardens and public spaces, of diverse and partially unknown origin. These generate millions of re-hybridised seeds annually. It can be ex-pected that some of these seeds will ‘solve’ the problem of growing and reproducing in the wild, from time to time. Rhododendron DNA in West Norway should be directly analysed, to assess the genetic material present and its invasive potential. Guides in Norwegian on effective techniques of removing invasive Rhododendron should be produced. Existing wild populations should be identified and eradicated; eradication at this stage is inexpensive. Once firmly established, control is expensive and extermination not practicable. New outbreaks should be expected to occur periodically, and be eliminated as they arise.

Halley, D.J. 2018. Taksering av potensielt invasive Rhododendron på Vestlandet og betydningen for forvaltning. NINA Rapport 1561. Norsk institutt for naturforskning. Rododendronhybrider krysset fra R. ponticum baeticum utgjør det mest alvorlige problemet når det gjelder invasive planter i Nord- og Vest-Storbritannia samt Irland, og spredning er i tillegg registrert i Beneluxlandene, Tyskland, Danmark, Frankrike og New Zealand. Bekjempelsesarbeider koster millioner av pund årlig, og det er registrert store økonomiske tap som konsekvens av spredningen. De skadelige rododendronvarietetene skaper store områder med tett dekke som utkonkurrerer stedegne arter, er uspiselige for beitedyr og er et reservoar for skogssykdommer. Klimaet og geologien i vestlige / nordlige Storbritannia og Irland er tilnærmet lik vest-norske områder og de invaderende varietetene er registrert på steder med kaldere klima sammenlignet med kystnære områder i Norge. I de siste tiårene har ulike rododendronhybrider blitt vanlig som prydplante på Vestlandet, ofte i nærheten av egnete naturlige habitater. Varietetene av rododendron som er vanlige i rurale områder ved siden av potensielt egnede naturlige habitater for invasjon, er ikke studert tidligere. I juni 2018 ble det gjennomført en analyse hvor seks transekter som inneholdt 15 hager hver ble undersøkt for å kunne gi strukturerte data. Rododendronvarietetene som vanligvis er plantet på Vestlandet, er ikke "arter" i tradisjonell forstand. De er hybrider som i mange tilfeller er utviklet i over 150 år. De er svært komplekse, og kan ha delvis eller helt ukjent genetisk opprinnelse. Samtlige av disse hybridene inkluderer genetisk materiale fra to eller flere ville arter; ofte enda flere, og de kan som regel hybridisere med hverandre. 70% av hagene inneholdt en eller flere rododendronvarieteter. Den vanligste typen er en gruppe hybrider som kalles parkrododendron i Norge. 48% av alle registrerte rododendroner tilhørte denne typen. 21% tilhørte varieteter med hvite blomster, ofte omtalt som "fujirododendron" i dagligtale, men som faktisk er fra et bredt spekter av hybridkilder som ikke nødvendigvis inkluderer R. brachycarpum. 31% var andre hybridformer. Parkrododendron var vanligst i kystnære områder, mens hvitblomstrede fujirododendrontyper var de vanligste i indre fjordstrøk. Noen av hybridformene som vanligvis finnes og selges i Vest-Norge, er en kryssing av britisk form R. ponticum baeticum og arten R. catawbiense, med komplisert og stort sett udokumentert utkryssing, tilbakekryssing, og intern genetisk dynamikk. R. catawbiense og R. ponticum anses av eksperter å være «knapt skillbare», med tilhørende risiko for feilidentifisering av ponticum-baserte hybrider til catawbiense-hybrider. Andre hybrider inkluderer R. ponticum DNA ved senere re-hybridisering. Varieteter solgt i Norge under merket ‘catawbiense hybride’ – omtalt som 'parkrododendron’ - kan til og med ikke inneholde noe genetisk materiale fra R. catawbiense. Navnet bør derfor ikke tas for å indikere genetisk opprinnelse uten ytterligere bevis. Villtypen R. ponticum baeticum er ikke hardfør i forhold til et oseanisk klima. Hybrider basert på den og andre arter kan derimot tilpasse seg klimaet. Flere rododendronpopulasjoner, som tilskrives å forekomme fra tre ulike "arter" men faktisk fra hybrider, er allerede etablert i vill til-stand i Norge. For miljøforvaltningen er det mer fruktbart å se problematikken i form av overlappende "hybridsvermer" av DNA i hager og offentlige rom, som inkluderer mangfoldig og delvis ukjent genetisk opphav. Disse genererer millioner av re-hybridiserte frø årlig. Det kan for-ventes at noen av disse vil kunne overleve og reprodusere seg i naturen. DNA fra rododendronvarieteter i Vest-Norge bør analyseres for å vurdere det nåværende genetiske materialet og dets invasjonspotensiale. Det bør utformes protokoller på norsk om effektive teknikker for fjerning av invasiv rododendron. Eksisterende villpopulasjoner av invasive rododendronvarieteter bør identifiseres og utryddes; da utryddelse på dette stadiet er relativt billig. Når en invasiv form er etablert, bekjempelse er kostbar og utryddelse nærmest umulig. Nye utbrudd bør forventes å forekomme sporadisk, og bør dermed elimineres etter hvert som de oppstår.