Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWestergaard, Kristine Bakke
dc.contributor.authorEndrestøl, Anders
dc.contributor.authorHanssen, Oddvar
dc.contributor.authorOften, Anders
dc.contributor.authorÅström, Jens
dc.contributor.authorFossøy, Frode
dc.contributor.authorJacobsen, Rannveig Margrete
dc.contributor.authorKyrkjeeide, Magni Olsen
dc.contributor.authorBrandsegg, Hege
dc.date.accessioned2018-12-03T14:02:29Z
dc.date.available2018-12-03T14:02:29Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3296-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2575833
dc.description.abstractWestergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Jacobsen, R.M., Kyrkjeeide, M.O. & Brandsegg, H. 2018. Fremmede arter – spredningsveien import av planteprodukter. Basisovervåking og metodeutvikling 2017–2018. NINA Rapport 1557. Norsk institutt for naturforskning. Handel med planter over landegrensene er kanskje den viktigste årsaken til tilsiktet spredning av fremmede arter i Europa i dag, og blindpassasjerer med planteimport utgjør en stor andel av artene som utilsiktet introduseres til Norge. Vi har siden starten av overvåkingen i 2014 påvist minst 95 fremmede arter invertebrater og 66 fremmede arter karplanter i jordprøver fra 87 konteinere med importerte hageplanter med jordklump. I tillegg har vi funnet 20 fremmede arter av invertebrater banket fra bladverket til importplantene, 61 fanget i lysfelle og samlet med håndplukk inne i importlokalene, samt mer enn 314 arter blindpassasjerer som er stedegne i Norge, men som kan ha en annen genetisk variasjon. Feltundersøkelser har påvist at flere av artene er under spredning og/eller etablering. Våre modellberegninger viser at importen av hageplanter med jordklump fra Nederland og Tyskland er så høy at alle arter i kildepopulasjonen trolig følger med til Norge hvert år. Det tar lengre tid å importere kildepopulasjonen fra andre land hvor importen er lavere, men potensialet for import av fremmede arter som blindpassasjerer til Norge er i utgangspunktet alle arter som fins i substratene i eksportlandene. Etter fem år med overvåking ser vi ennå ikke tegn til utflating i artsakkumulasjonskurvene, hverken i antall arter som kommer med importen fra de enkelte eksportland, eller antall arter som følger med som blindpassasjerer på de enkelte importplanteartene. Det er en utfordring for forvaltningen av denne spredningsveien, og også for forvaltningen av fremmede arter, at den økologiske risikoen de kan medføre for norsk natur i mange tilfeller ikke er kjent på forhånd. For forvaltningen, importører og forbrukere vil det være svært viktig og nyttig at fremmede, potensielt skadelige arter som importeres som blindpassasjerer oppdages tidlig, slik at man kan sette inn tiltak for å forhindre videre innførsel, etablering eller spredning fort dersom det er behov for det. En videre overvåking av spredningsveien planteimport vil bidra til et førstelinje-forsvar for tidlig oppdagelse av fremmede arter. Det er relativt sett enklere å oppdage nye arter på dette stadiet enn å oppdage dem ute i norsk natur. For å påvise fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer med planteimport, kreves det i de aller fleste tilfellene systematiske og ressurskrevende undersøkelser gjennom innsamling, etterbehandling av prøver, og etterbehandling og artsbestemmelse av alle de påviste artene. Dette er et ressurskrevende ekspertarbeid. Et ressurskrevende trinn har også vært å gi jordprøvene en kuldebehandling med påfølgende spiring etter den første spiringen. Basert på fem år med data har vi nå konkludert med at denne behandlingen er viktig for å kunne identifisere relevante fremmede blindpassasjerer av karplanter som kan spire ved simulerte norske forhold. For å se nærmere på hvordan en slik overvåkning kan gjøres mest mulig kostnadseffektiv, har vi de siste årene prøvd ut hvordan folkeforskning («citizen science») og ny teknologi (DNAmetastrekkoding av miljø-DNA) kan brukes i overvåkningen. Pilotprosjektet innen folkeforskning har testet bruk av frivillig innsats fra amatørbiologer til kartlegging av fremmede karplanter. Erfaringene viste at man på sikt kan benytte dette som metode for datainnsamling og tidlig deteksjon av fremmede arter, men at det krever effektiv rekruttering og organisering av frivillige, og at det bør gis kurs i artsbestemmelse av aktuelle arter. DNA-metastrekkoding av miljø-DNA er en lovende metode for en sikker og effektiv identifisering av mange arter i mange prøver. Samtidig er det metodiske utfordringer som må utforskes for å implementere dette som del av overvåking og naturforvaltning. Resultatene våre viser likevel at vi ved bruk av DNA-metastrekkoding kan identifisere fremmede arter i en miks av lokale arter. Dette er et hovedmål i en overvåking av spredningsveien planteimport.nb_NO
dc.description.abstractWestergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Jacobsen, R.M., Kyrkjeeide, M.O. & Brandsegg, H. 2018. Alien stowaway species – the pathway import of horticultural plants. Monitoring and method development 2017–2018. NINA Report 1557. Norwegian Institute for Nature Research. International trade of horticultural plants is the most important pathway for intentional introductions of alien species in Europe, and stowaway species contributes a large proportion of alien species unintentionally introduced to Norway. During five years of monitoring (2014–2018) we have identified at least 95 alien invertebrate species and 66 alien vascular plant species in soil samples taken from 87 containers of horticultural plants imported to Norway. In addition, we have identified 20 alien invertebrate species beaten off the leaves of a selection of the imported horticultural plants, 61 alien invertebrate species caught in light traps or manually caught within the import premises, and more than 314 species indigenous to Norway which may have a different genetic variation. Through field studies, we have documented that several of the species are established and dispersing in Norway. Our model calculations show that the import of horticultural plants with soil imported from the Netherlands and Germany is so high that all species in the source pools are introduced to Norway each year. From countries with less volumes imported, it takes longer time before all species are imported, but the potential for introduction of species to Norway is all species in the source population of each exporting countries. After five years of monitoring we are still not reaching any asymptote of the species accumulation curves, neither in number of stowaway species imported from each of the exporting countries, nor in number of stowaway species on investigated imported plants. Management of the pathway and the introduced alien species is particularly challenging since the ecological risk the stowaway species may constitute for Norwegian nature is in most cases not known in advance. Early detection of alien, potentially harmful stowaways is important and useful for management authorities, importers and consumers to allow rapid responses preventing further import, establishment or dispersal. A continuous monitoring of this important pathway will act as a first-line defense for early detection of alien species to Norway and is cost-effective compared to early detection of alien species established in nature. To detect alien stowaway species imported with horticultural plants, systematic and resource-demanding expert-based monitoring through sampling, subsequent treatment and species determinations is necessary. In this project, soil samples have been given a cold-period treatment (vernalisation) with subsequent germination to simulate Norwegian conditions. Based on five years of data, we have concluded that this resource-demanding treatment is necessary to identify relevant alien stowaway vascular plants to Norway. Through two pilot studies, we have evaluated the use of DNA-metabarcoding of environmental DNA and citizen science as two potentially cost-effective additions to a monitoring program of the pathway and early detection of alien stowaway species in nature. The pilot study on citizen science explored how volunteer amateur botanists can contribute to mapping alien vascular plants in urban environments. Our results show that this method may contribute to early detection and data collection of alien vascular plants, but it is necessary to facilitate an effective recruitment of volunteers and to educate identification of relevant species. DNA-metabarcoding of environmental DNA is a promising method for effective species identification in samples containing many species. Although we have identified several methodological challenges that need further testing in order to implement the method as a regular part of monitoring and management, our results show that the method may identify alien species in a mix of local species, which is crucial to monitoring the pathway import of horticultural plants.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1557
dc.subjectFremmede arternb_NO
dc.subjectkarplanternb_NO
dc.subjectinvertebraternb_NO
dc.subjectplanteimportnb_NO
dc.subjectjordprøvernb_NO
dc.subjectfeltundersøkelsernb_NO
dc.subjectmiljø-DNAnb_NO
dc.subjectfolkeforskningnb_NO
dc.subjectAlien speciesnb_NO
dc.subjectvascular plantsnb_NO
dc.subjectinvertebratesnb_NO
dc.subjectplant importnb_NO
dc.subjectsoil samplesnb_NO
dc.subjectfield studiesnb_NO
dc.subjectenvironmental DNAnb_NO
dc.subjectcitizen sciencenb_NO
dc.titleFremmede arter – spredningsveien import av planteprodukter. Basisovervåking og metodeutvikling 2017–2018nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber77nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1189|2018nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel