Geografisk utbredelse av truede karplanter i Norge: modellering av hotspots

Abstract

Olsen, S.L., Hedger, R.D., Nowell, M., Hendrichsen, D. & Evju, M. 2018. Geografisk utbredelse av truede karplanter i Norge: modellering av hotspots. NINA Rapport 1572. Norsk institutt for naturforskning. Endret arealbruk og habitatfragmentering er den største trusselen mot verdens biologiske mangfold. Ivaretakelse av artenes habitater er derfor den mest effektive måten å bevare biomangfoldet på. I dette arbeidet er det naturlig å fokusere på habitater med særlig høyt biologisk mangfold, såkalte «hotspots». Norge har gjennom FNs konvensjon for biologisk mangfold forpliktet seg til å stanse tap av biologisk mangfold innen 2020. Dette krever imidlertid kunnskap om hvor hots-pots for biomangfold er lokalisert. Vi har derfor modellert hotspots for karplanter på nasjonal skala, inkludert hotspots for karplanter generelt og truede arter og truede ansvarsarter spesielt. Våre prediksjoner viste at forekomsten av truede karplanter i stor grad fulgte det samme geografiske mønsteret som karplanter generelt og var relatert til både naturgitte forhold, blant annet lite nedbør, høyt kalkinnhold i jorda og høy solinnstråling, og til menneskelig aktivitet i form av ulike typer infrastruktur. Det innebærer at hotspots for disse gruppene av karplanter er konsentrert til områdene rundt Oslofjorden og langs kysten nord til Hordaland, samt mindre forekomster rundt Trondheimsfjorden og i Nordland. Desto snevrere definisjon vi benyttet for hva som regnes som en hotspots, jo mer konsentrert ble hotspots-områdene til kyststrøk rundt Oslofjorden, særlig for truede arter. Forekomsten av truede ansvarsarter var også relatert til både naturgitte forhold, som lite nedbør, høyt kalkinnhold og lav solinnstråling, og ulike former for menneskelig aktivitet, men for disse artene var hotspots konsentrert til helt andre deler av landet, nærmere bestemt fjellet i Sør-Norge og indre strøk i deler av Nordland og Troms. Hotspots for truede ansvarsarter overlappet i liten grad med hotspots for alle truede karplantearter. Dette innebærer at truede ansvarsarter må ivaretas på andre arealer enn truede karplanter generelt. Graden av overlapp mellom eksisterende verneområder og hotspots for karplanter generelt og truede karplanter spesielt var lav. Det er ikke overraskende, ettersom de store ver-neområdene er konsentrert til indre og høyereliggende strøk. Graden av overlapp med kartlagte naturverdier (naturtypelokaliteter og MiS nøkkelbiotoper) og inngrepsfrie naturområder (INON) var også lav. Siden hovedandelen av hotspots for truede karplanter i liten grad fanges opp av eksisterende verneområder, kartlagte naturverdier eller INON-områder, er det nødvendig å vurdere hvordan hotspot-områdene best kan ivaretas for å sikre disse artene. Hotspots for truede ansvarsarter var i større grad fanget opp av eksisterende verneområder og inngrepsfrie naturområder. Det skyldes at både de store verneområdene og inngrepsfrie natur-områder er konsentrert til indre og høyereliggende strøk. Relativt stor overlapp med inngrepsfrie naturområder betyr også at hotspots for truede ansvarsarter er mindre fragmentert av tekniske inngrep enn hotspots for truede arter generelt. I Regjeringens handlingsplan for naturmangfold (Meld.St. 14 (2015-2016)) slås det fast at arealbaserte virkemidler, for eksempel i form av vern, er bedre enn artsbaserte for å ta vare på truede arter. Hotspot-tilnærmingen bidrar med viktig kunnskap for å finne fram til arealer med særskilt stort naturmangfold. Våre funn viser at iverksetting av tiltak er særlig relevant for truede karplantearter, ettersom hotspots for disse artene i liten grad fanges opp av eksisterende verneområder, kartlagte naturverdier eller INON-områder. Resultatene av hotspot-analysene kan også brukes til prioritering av områder for arts- og naturtypekartlegging, for eksempel i forbindelse med NiN-kartlegging. Selv om hotspot-tilnærmingen er kostnadseffektiv i form av at mange arter kan ivaretas på samme areal, er det ikke gitt at det alltid er de mest artsrike områdene som skal prioriteres. Å utelukkende fokusere på hotspot-områder fanger ikke nødvendigvis opp flest arter totalt. Kan hende bør hotspot-tilnærmingen suppleres med komplementaritetsanalyser for å sørge for at alle arter ivaretas.

Olsen, S.L., Hedger, R.D, Nowell, M., Hendrichsen, D. & Evju, M. 2018. Geographical distribution of threatened vascular plants in Norway: modelling of hotspots. NINA Report 1572. Norwegian Institute for Nature Research. The combination of land-use change and habitat fragmentation is the greatest threat facing global biodiversity. Habitat conservation is therefore the most effective way of preserving the world’s species. This effort should focus on habitats where diversity is especially high, so-called “hotspots”. Norway is committed through the UN Convention on Biological Diversity to stop the loss of biodiversity by 2020. This, however, requires, knowledge of where biodiversity hotspots are found. We have therefore modelled hotspots for vascular plants on a national scale, including hotspots for vascular plants in general, and threatened species and threatened national responsibility species in particular. Our predictions showed that the distribution of threatened vascular plants followed the same pattern as vascular plants in general and was related to both environmental factors, such as low precipitation, calcareous soil and high solar irradiance, and human activity in the form of infra-structure. This implies that hotspots for these groups of plants are mainly found around the Oslo fjord and along the coast as far north as Hordaland, as well as scattered around the Trondheim fjord and in Nordland. Narrowing the hotspot definition leads to an even greater aggregation of hotspots in coastal areas around the Oslo fjord, especially for threatened species. The distribution of threatened responsibility species was also related to both environmental factors, such as low precipitation, calcareous soil and low solar irradiance, and different forms of human activity, but hotspots for these species were mainly found in completely different parts of the country, namely in alpine areas in Southern Norway and in some interior parts of Nordland and Troms. The degree of overlap between hotspots for threatened responsibility species and all threatened vascular plants was low. This implies that conservation of threatened responsibility species must involve other geographical areas than for threatened plant species in general. The overlap between existing protected areas and hotspots for vascular plants in general and threatened vascular plants in particular was low. This is unsurprising, as the larger protected areas are mainly found in the interior of the country at high altitudes. The overlap with mapped nature values (nature types and MiS key habitats) and INON areas was also low. Since most hotspots for threatened vascular plants are not included in existing protected areas, mapped nature values or INON-areas, an assessment of how to best preserve these species is needed. Hotspots for threatened responsibility species were to a larger degree included in existing protected areas and INON areas, as these conservation areas are mainly found in interior parts at high altitudes. A relatively high overlap with INON areas implies that hotspots for threatened responsibility species are less fragmented by permanent technical infrastructure than hotspots for threatened species in general. Norway’s National Biodiversity Action Plan (Meld.St. 14 (2015-2016)) concludes that area-based tools, for instance area protection, are better than species-based measures to conserve threatened species. The hotspot approach contributes much-needed knowledge of the location of areas with especially high biodiversity. Our results indicate that implementation of management actions is especially relevant for threatened vascular plants, as the inclusion of hotspots for these species in existing protected areas, mapped nature values or INON areas is low. The results of the hotspot analyses can also be used for prioritizing areas for mapping of species and nature types, for instance in terms of NiN mapping. Even though the hotspot approach is cost-effective in the sense that many species can be con-served within the same geographical area, prioritizing only the most species rich areas is not always the best solution. Focusing on hotspots alone may not capture the highest total number of species. The hotspot approach should perhaps be combined with complementarity analyses to ensure conservation of all species.