Show simple item record

dc.contributor.authorEide, Nina E.
dc.contributor.authorEvju, Marianne
dc.contributor.authorHagen, Dagmar
dc.contributor.authorVistad, Odd Inge
dc.contributor.authorStokke, Bård G.
dc.contributor.authorRød-Eriksen, Lars
dc.coverage.spatialØstfold, Hvaler kommunenb_NO
dc.date.accessioned2018-11-30T12:47:13Z
dc.date.available2018-11-30T12:47:13Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3230-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2575620
dc.description.abstractEide, N.E., Evju, M., Hagen, D., Vistad, O.I., Stokke, B.G. og Rød-Eriksen, L. 2018. Sårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i Ytre Hvaler nasjonalpark. Asmaløy, Kirkøy og Akerøya. NINA Rapport 1499. Norsk institutt for naturforskning. Ytre Hvaler nasjonalpark skal utvikle en besøksstrategi. Forvaltningen ønsker i den forbindelse å få vurdert hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er for ferdsel i tre lokaliteter i nasjonalparken. På oppdrag fra Miljødirektoratet utvikler Norsk institutt for naturforskning (NINA) modeller for sårbarhetsvurderinger for ferdsel i verneområder. Sårbarhetsvurderingen omfatter tre lokaliteter med ulike typer og omfang av ferdsel, 1) Brattestø-Vikerkilen på Asmaløy, 2) Ørekroken og Storesand på Kirkøy og 3) Akerøya. I tillegg bidrar prosjektet i Ytre Hvaler til å utvikle sårbarhetsmodellen i kyst. Første trinn i vurdering av sårbarhet for ferdsel på vegetasjon i en lokalitet er å kartlegge definerte sensitive enheter innenfor lokaliteten. Deretter blir arealet av de sensitive enhetene vektet mot totalareal (hvor stor del av lokaliteten enhetene dekker) og lokalisering (hvor enhetene ligger i forhold til dagens, eller framtidig forventet ferdsel). Grunnlaget for sårbarhetsvurdering av dyreliv er artsforekomster av rødlista arter, andre arter av nasjonal forvaltningsinteresse og livskraftige (LC) arter som er sensitive for forstyrrelse. For å vurdere artsregistreringer som skal tas inn i utregningen, settes en standardisert buffersone rundt artsregistreringene hentet fra ulike databaser, samt egne registreringer. For å regne ut sårbarhet tar vi utgangspunkt i hvor sensitive artene er for forstyrrelser og vekter ift. ynglestatus og forekomst av arten i lokaliteten og hvor tilgjengelig lokaliteten er for ferdsel. Beskrivelsene baseres på feltobservasjoner, eksisterende kunnskap fra skriftlige kilder og databaser, og brukerdata. Ferdselen i Ytre Hvaler nasjonalpark er stor og mangfoldig, med aktiviteter som turgåing, bading, båtliv, kajakk og ulike brettaktiviteter. Både Brattestø-Viker (Asmaløy), teltplassen på Akerøya og Storesand på Kirkøy er statlig sikra friluftsområder. Kyststien mellom Brattestø og Viker er stort sett robust, men med noen fuktige partier, spesielt rundt Svarteberget, hvor stiforsterking i form av klopper kan vurderes. Særlig området sørvest for Brattestø har et mangfold av stier, og en kan vurdere tiltak for å kanalisere ferdselen bedre til én trasé. Området scorer høyt for sårbarhet for dyreliv. Selv om kyststien allerede er trukket bort fra sentrale funksjonsområder, ligger den fortsatt tett på sensitive områder. Plasseringen av stiene vekk fra Skipstadkilen og Vikerkilen fører til mindre sårbarhet enn om stiene skulle gått nærmere vannkantene til de to artsrike områdene. Både Ørekroken og Storesand er sanddominerte områder, men de er svært ulike mht. dagens bruk og tilrettelegging. Vegetasjonen er sensitiv, og det er ingen åpenbare tiltak som kan redusere sårbarheten. Sanddyner er en naturlig dynamisk naturtype, og stabilisering for å hindre erosjon er i konflikt med bevaring av naturverdiene. Et mulig tiltak er å styre eller kanalisere ferdselen langs færre stier ned til selve stranda og på selve kyststien. Områdene har trolig størst verdi som beiteområde for vade- og andefugl, og det er antakelig ferdsel til vanns (kiting, kajakk, båt) som er mest forstyrrende for fuglelivet i området. Forvaltningen bør følge opp planen om å utarbeide en bruksplan for Ørekroken og involvere aktuelle brukerinteresser i arbeidet. Akerøya er også et viktig friluftsområde, med mangfoldig bruk. Det er ferdselsforbud på øya deler av året, som er viktig for å skjerme hekkende fugl. Forvaltningen bør vurdere å utarbeide mer stedsspesifikke retningslinjer for ferdselen, slik at folk som besøker øya, både kan oppleve og ta hensyn til fuglelivet på en god måte. Den befarte stien berører en rekke sensitive vegetasjonsenheter, og spesielt i de fuktige områdene vil klopplegging kunne ha god effekt med tanke på kanalisering av ferdselen. Dersom det er ønskelig å samle og kanalisere ferdselen ellers på øya, bør en både informere og markere denne som en (rund-?)turløype tydelig i terrenget, gjerne som en natur- og kultursti med informasjonspunkter.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1499
dc.subjectverneområdernb_NO
dc.subjectterrengnb_NO
dc.subjectvegetasjonnb_NO
dc.subjectdyrelivnb_NO
dc.subjectferdselnb_NO
dc.subjectsårbarhetnb_NO
dc.subjectforvaltningnb_NO
dc.subjectbesøksstrateginb_NO
dc.subjectprotected areasnb_NO
dc.subjectterrainnb_NO
dc.subjectvegetationnb_NO
dc.subjectfaunanb_NO
dc.subjecthikingnb_NO
dc.subjectvulnerabilitynb_NO
dc.subjectstrategynb_NO
dc.subjectmanagementnb_NO
dc.subjectvisitor strategynb_NO
dc.titleSårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i Ytre Hvaler nasjonalpark. Asmaløy, Kirkøy og Akerøyanb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber86nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M1145|2018nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1385]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record