Modellering av svømmetrekket til lomvi (Uria aalge) fra Bjørnøya til norskekysten. Utvikling av ny metodikk for bruk av lysloggere (GLS),dykkeloggere (TDR) og sjøtemperaturer (SST) til kartlegging av svømmetrekket hos alkefugl

Abstract

Erikstad, K.E., Benjaminsen, S., Reiertsen, T.K, Ballesteros, M. & Strøm, H. 2018. Modellering av svømmetrekket til lomvi (Uria aalge) fra Bjørnøya til norskekysten. Utvikling av ny metodikk for bruk av lysloggere (GLS),dykkeloggere (TDR) og sjøtemperaturer (SST) til kartlegging av svømmetrekket hos alkefugl. NINA Rapport 1546. Norsk institutt for naturforskning. Lomvi (Uria aalge) og andre alkefugl som polarlomvi (Uria lomvia) og alke(Alca torda) har en spesiell hekkestrategi ved at ungene forlater reirplassen før de er flyvedyktige. Ungene forlater kolonien etter ca 21 dager med en vekt som bare er 1/3 av voksenvekta. Hannen følger ungen til havs til et oppvekstområde og beskytter og mater den gjennom resten av oppvekstperioden. Når de voksne ankommer oppvekstområdet myter de fjær og er flyveudyktige for en periode. Dette er derfor en veldig sårbar periode av livet for forstyrrelser og evt skade fra for eksempel oljesøl. For å beskrive vandringer og områdebruk til havs bruker en nå i stort omfang såkalte små lysloggere (GLS) som festes til de voksnes fotring. Disse beregner posisjoner til fugl basert på dag/natt signaler. I perioden tidlig i august når dette svømmetrekket foregår er det imidlertid fortsatt sommertid i området lomviene oppholder seg i og lyst hele døgnet, noe som gjør denne teknikken ubrukbar. GLS loggere måler imidlertid sjøtemperaturen nøyaktig samtidig som de har en tørr/våt bryter som gjør det mulig å beregne hvor mye de flyr. Målsetningen med dette studiet har vært å utvikle en modell basert på temperaturgradienter i Barentshavet og de temperaturdataene som GLS loggerne gir oss for å sannsynliggjøre av dette svømmetrekket. Modellene bygger på «random walk» begrenset av svømmehastigheten av fuglene. Ved å sammenligne temperaturdata fra GLS loggere med temperaturgradienter i Barentshavet kan en sette begrensinger i denne modellen og utelukke alle simuleringer hvor disse temperaturene har ett avvik på mer enn ± 1.5 °C. Dette gjør det mulig å kartlegge sannsynlig retning gitt at en kjenner hvor i Barentshavet oppvekstområdet er. Hannen med unge forlater kolonien tidlig i august og er framme i oppvekstområdet i det sørøstlige Barentshavet etter 20 dager. Hastigheten til svømmetrekket ble beregnet til 37km per dag og lengden på dette svømmetrekket ble estimert til 470km, 580km og 522km i 3 år (2011, 2012, 2015) og det var stor overlapp mellom år (77%). Hunner flyr mer enn hanner med unger langs dette trekket og er framme ca ei uke tidligere i dette oppvekstområdet. Ved å analysere data fra dykkeloggere (TDR) ser vi ut fra dykkeprofiler at ungen er avhengig av bidrag fra hannen i ca 60 dager etter at den forlater kolonien. Metoden som er utviklet ser lovende ut for å kunne beskrive svømmetrekket. Foreløpig har en kun benyttet dette for lomvi fra Bjørnøya i 3 år. Metoden bør nå også brukes for å beskrive svømmetrekket for andre alkefugl og også flere kolonier.

Erikstad, K.E, Benjaminsen, S., Reiertsen, T.K, Ballesteros, M. & Strøm. H. 2018. Modeling the movements of common guillemots and their chicks from Bjørnøya to the mainland coast of Norway. NINA Report 1546. Norwegian Institute for Nature Research. Guillemots and some other auk species are unique among birds in their intermediate departure strategy from the colony. The chick leaves the breeding ledge at 1/3 of adult size and spends the time at sea accompanied by the male until it reaches fledge-age. After leaving the breeding ledge, the adult male takes care of the flightless chick and migrates (swimming migration) to areas where the chick is raised to independence. During this time, adult males and females also moult their wing feathers and become flightless for a period. This is a period of their life when auk species are hugely vulnerable for any disturbances. The purpose of the present project has been to develop a model to describe the swimming migration of Common Guillemots from Bjørnøya to the area where the chicks are raised to independence. To achieve this, we used a combination of different miniature dataloggers (Global Location Sensing, GLS-loggers) and diving depth loggers (TDR) attached to a colour ring of the adult birds when at the colony. One problem with GLS loggers is that they estimate the position of birds using day- night signals of light. However, during the time of migration, the Barents Sea area experiences continuous daylight and therefore the loggers give no reliable position of the birds. When day/night signals are picked up around 20 August, the birds are distributed in an area in the southern Barents Sea To model the probability of the direction of the swimming migration from when the males leave Bjørnøya and until they reach the area in the southern area in the Barents Sea, we have used the temperature data measured by the GLS loggers and the sea temperature gradients that they cross on their way. The GLS loggers also have a dry/wet stage which we used for the estimate of how much the adult male and female fly along this track. The model of swimming direction was estimated using a random walk model. By comparing the SST gradients in the Barents Sea with the temperature measured by the GLS loggers along the track, we could exclude trajectories where temperatures differed by more than ± 1.5 °C in order to control the direction of the tracks. The males with their chicks leave Bjørnøya in early August and reach the chick-rearing area in the southern Barents Sea around 20 days later. The estimated speed for the male with a chick was 37 km d-1 and the mean lengths of these tracks were 470 km, 580 km and 522 km in three years with large overlap in the 50% Kernel area (77%). Females fly more than males, which are accompanied by a chick along the track, and reach the chick-rearing area ca. one week before the male. Using diving depth loggers (TDR), we have estimated that the chick grows to independence of the male in around 60 days based on data on diving depths and number of dives of males caring for chicks. The simulation model developed here looks promising for the description of the swimming migration in auks. What we have shown for the Common Guillemot from Bjørnøya should be tested for at other colonies and in other auk species.