Overvåking av hekkende horndykker i Troms 2018
Hanssen, Sveinn Are; Frivoll, Vigdis; Strann, Karl-Birger; Heggås, Jan; Hagtvedt, Matias; Johnsen, Trond V.
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2573452Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2384]
Sammendrag
Hanssen, S.A, Frivoll, V., Strann, K.-B., Heggås, J., Hagtvedt, M. & Johnsen, T.V. 2018. Overvåking av hekkende horndykker i Troms 2018. NINA Rapport 1579. Norsk institutt for naturforskning.
På 52 lokaliteter fordelt på åtte kommuner i Troms, har antallet hekkende/territorielle par horndykker Podiceps auritus blitt overvåket siden 2001. Siden oppstarten har hekkebestanden blitt redusert med rundt 90 % med den sterkeste nedgangen i årene mellom 2001 og 2009. Rundt 2009 stoppet denne tilbakegangen noe opp, men fra og med 2010 har nedgangen fortsatt.
I 2018 ble 51 av 52 lokaliteter fordelt på åtte kommuner overvåket. Ett av vannene i Bardu kommune ble ikke overvåket. 2018 var også et dårlig hekkeår for arten med 23 hekkende eller territorielle par innenfor de resterende overvåkingslokalitetene i Troms. Horndykkerbestanden har ikke kommet seg etter de særdeles dårlige hekkesesongene i perioden 2010-2017. Det er ikke lenger noe usikkerhet omkring bestandsutviklingen hos horndykker basert på datasettet for de siste årene. Horndykkeren sliter med en kraftig bestandsnedgang. I 2018 er antallet horndykker-par kun 10 % av hekkebestanden i 2001. Om denne utviklingen fortsetter, vil det ikke gå mange år før arten kan være borte som hekkefugl i fylket.
Det anbefales at overvåkingen utvides til å omfatte områder i Sør-Troms og da spesielt på Senja og Hinnøya. Dette vil gi økt kunnskap om den delen av hekkebestanden som ligger nær kysten av Sør-Troms.
I 2018 ble for første gang i Norge horndykkere instrumentert med lysloggere som vil kunne avdekke trekkruter og overvintringsområder for denne truede arten. Slike lysloggerstudier er avhengig av et langt tidsperspektiv da fuglene med loggere må fanges inn før data kan avleses. Flere fugler må instrumenteres over tid for å få et bredt nok datamateriale som kan fange opp variasjoner i trekktidspunkter og vinterområder mellom individer og sesonger. Dette vil kunne gi viktige data for forvaltningen i forhold til vern av horndykker også utenfor hekkeområdene. Hanssen, S.A, Frivoll, V., Strann, K.-B., Heggås, J., Hagtvedt, M. & Johnsen, T.V. 2018. Monitoring of breeding Slavonian greebes in Troms County 2018. NINA Report 1579. Norwegian Institute for Nature Research.
The number of breeding Slavonian grebes Podiceps auritus has since 2001 been monitored in 52 sites in Troms county in Northern Norway. The breeding population has been reduced by 90% since the start of the monitoring programme, with the strongest decline between 2001 and 2009. The decline seemed to level off around 2009, but from 2010 the decline continued. Fifty-one of the 52 original sites were censused in 2018. One of the small lakes in Bardu were not visited in 2018. This was a relatively bad breeding year with a total of only 23 breeding or terri-torial pairs within the 52 monitored sites in Troms county. The Slavonian grebe population has not recovered after the unsuccessful breeding seasons between 2010 and 2017. Based on the data for the more recent years there is no longer any uncertainty regarding the population decline of the Slavonian grebe. In 2018 the population numbers are still 10% of the 2001 level. If this situation continues, the Slavonian grebe will probably not be breeding in Troms county a few years from now. We recommend that the monitoring area is expanded to sites in the southern parts of Troms county, especially on the islands Senja and Hinnøya. This will increase the knowledge of the coastal breeding population of Slavonian greebes. In 2018 grebes were for the first time in Norway instrumented with light loggers (gls-loggers) to uncover the migration routes and wintering areas of this population. These logger studies depend upon a longer time frame as birds will have to be recaptured to obtain that data from the loggers. More birds will have to be instrumented during the next years to uncover the variation in migration routes and wintering areas, both on a population an individual level. This will provide important knowledge for the management of this species, both within and outside of the breeding areas.