Show simple item record

dc.contributor.authorMagerøy, Jon Hamner
dc.coverage.spatialMovassbekken og Sognsvannsbekken i Oslo kommune i Oslo, og Askerelva i Asker kommune, Nitelva i Nittedal kommune og Raudsjøbekken i Enebakk kommune i Akershusnb_NO
dc.date.accessioned2018-11-15T14:29:59Z
dc.date.available2018-11-15T14:29:59Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2573090
dc.description.abstractMagerøy, J.H. 2019. Evaluering av habitatkvalitet for juvenil elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Oslo og Akershus i 2017 og 2018. Redoksmålinger i Askerelva, Movassbekken, Nitelva, Raudsjøbekken og Sognsvannsbekken. NINA Rapport 1540. Norsk institutt for naturforskning. De største truslene mot elvemusling (Margaritifera margaritifera) er endringer i miljøet som resulterer i reduksjon/tap av juvenile muslinger. En av hovedgrunnene til manglende rekruttering er økt eutrofiering og tilslamming av substratet, med påfølgende reduksjon i oksygennivået. Siden juvenile muslinger lever nedgravd i substratet, fører dette til økt eller total dødelighet i muslingenes første leveår. I Oslo og Akershus sliter mange av bestandene med lav eller ingen rekruttering. Derfor er det gjennomført flere tiltak for å forbedre statusen til disse bestandene, inkludert produksjon av småmuslinger for utsetting (kultiveringsprogrammet). På tross av den dårlige tilstanden til mange av bestandene, vet man relativt lite om årsakene til den reduserte overlevelsen av juvenile muslinger. For å forstå hvorfor rekrutteringen svikter og hvilke tiltak som er nødvendige for å øke denne, ble det gjennomført målinger av redokspotensial i tre vassdrag i både 2017 og 2018 (Askerelva, Movassbekken og Sognsvannsbekken). I tillegg ble Raudsjøbekken undersøkt i 2017 og Nitelva i 2018. Disse målingene gir et bilde på oksygennivået i substratet og habitatkvaliteten for juvenile muslinger i disse vassdragene. I Askerelva var tilstanden dårlig til svært dårlig. Funnene viser at ingen av lokalitetene er egnet for juvenil elvemusling og kanskje heller ikke for utsetting av muslinger fra kultiveringsprogrammet. Den dårlige tilstanden kan sannsynligvis forklares med høy nærings- og partikkeltilførsel til elven, fra jordbruksaktivitet og punktkilder i den omliggende bebyggelsen. Denne må reduseres for at elven skal bli egnet for juvenil musling igjen. I Movassbekken var den generelle tilstanden moderat til dårlig, men funnene viser at tilstanden ved enkelte lokaliteter var moderat til god eller god. Dermed kan disse lokalitetene være egnet både for juvenil elvemusling og for utsetting av musling fra kultiveringsprogrammet. Det finnes ingen åpenbare årsaker til den dårlige tilstanden i bekken, men naturlige løsmasser og kanalisering kan bidra til at substratet er ustabilt. Dermed kan tilførsel av større steiner stabilisere substratet, og øke tilgjengeligheten av godt habitat for elvemusling og verstfisk. I Nitelva var den generelle tilstanden moderat, men funnene viser at tilstanden ved flere av lokalitetene var moderat til god eller god. Dermed kan disse lokalitetene være egnet både for juvenil elvemusling og for utsetting av musling fra kultiveringsprogrammet. Hovedårsaken til den moderate tilstanden i vassdraget er sannsynligvis nærings- og partikkeltilførsel til elven fra jordbruksaktivitet, som må reduseres for å bedre forholdene for juvenil musling. I Raudsjøbekken var tilstanden svært dårlig. Funnene viser at ingen av lokalitetene er egnet for juvenil elvemusling. Siden det har vært rekruttering i bekken nylig, tyder funnene på at tilstanden har forverret seg. Hovedårsaken til den svært dårlige tilstanden er økt beveraktivitet som fører til økt siltering av substratet. Hvis man ønsker å bevare muslingbestanden i bekken, vil det være nødvendig å redusere påvirkningen fra beveren. I Sognsvannsbekken var den generelle tilstanden dårlig til svært dårlig, men funnene tyder på at enkelte lokaliteter kan være egnet for utsetting av elvemusling fra kultiveringsprogrammet. Hovedårsaken til den dårlige tilstanden i bekken er sannsynligvis næringstilførsel fra bebyggelsen i nedbørsfeltet, som må reduseres for at bekken skal bli egnet for juvenil musling. I tre av vassdragene ble to stasjoner undersøkt både i 2017 og 2018. Funnene viser at tilstanden var dårligere i 2018 enn i 2017 i alle vassdragene. Årsaken til dette er at sommeren 2017 var betraktelig våtere enn sommeren 2018, som var en av de tørreste somrene noen sinne.nb_NO
dc.description.abstractMagerøy, J.H. 2019. Evaluation of habitat quality for juvenile freshwater pearl mussels (Margaritifera margaritifera) in Oslo and Akershus Counties in 2017 and 2018. Redox measurements in Askerelva River, Movassbekken Stream, Nitelva River, Raudsjøbekken Stream and Sognsvannsbekken Stream. NINA Report 1540. Norwegian Institute for Nature Research. The greatest threats against the freshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera) are environmental changes resulting in the reduction/loss of juvenile mussel recruitment. One main reason for reduced recruitment is increased eutrophication and siltation, resulting in reduced oxygen levels in the substrate. Since juvenile mussels live buried in the substrate, this leads to increased or total mortality among the juveniles. In Oslo and Akershus, many of the populations have reduced or no recruitment. Thus, measures have been taken to improve the status of these populations, including the inclusion of populations in the cultivation program for the mussel. Despite the poor state of the populations, relatively little is known about the causes of the reduced recruitment of juvenile mussels. To understand why recruitment fails and the measures necessary to increase recruitment, redox potential was measured in three watercourses both in 2017 and 2018 (Askerelva, Movassbekken and Sognsvannsbekken). In addition, Raudsjøbekken was examined in 2017 and Nitelva was examined in 2018. These measurements give an understanding of oxygen availability in the substrate and habitat quality for juvenile mussels. In Askerelva the conditions were poor to very poor. The findings suggest that none of the sites are suitable for juvenile mussels and may not be suitable for the release of cultivated mussels. The poor state is most likely due to high levels of nutrient and particle input to the river, from farming and the surrounding suburban areas and city. To improve the suitability of the habitat for the mussel, this input has to be reduced. In Movassbekken the overall conditions were moderate to poor, but the conditions at a few sites were moderate to good or good. Thus, these sites may be suitable for juvenile mussels and release of cultivated mussels. There are no obvious causes of the poor conditions, but natural fine deposits and channalization may contribute to unstable substrate. Thus, one could consider introducing boulders to the stream to stabilize the substrate, and increase habitat availability for mussels and host fish. In Nitelva the overall conditions were moderate, but conditions at several sites were moderate to good or good. Thus, these sites may be suitable for juvenile mussels and release of cultivated mussels. The main cause of the moderate conditions is likely nutrient and particle input from farming. To improve the suitability of the habitat for the mussel, this input has to be reduced. In Raudsbjøbekken the conditions were very poor and none of the sites are suitable for juvenile freshwater pearl mussels. Since there has been recent recruitment in the stream, the conditions must have deteriorated. The main cause of the poor conditions is increased beaver activity, which leads to increased siltation. If one intends to maintain the mussel population in the stream, it will be necessary to reduce the impact of the beavers. In Sognsvannsbekken the overall conditions were poor to very poor, but the findings suggest that some of the sites may be suitable for the release of juvenile mussels from the cultivation program. The main cause of the poor conditions is most likely nutrient input from the surrounding suburbs, which has to be reduced to improve the conditions for the mussel. Comparisons of a few sites in three of the watercourses, that were examined both in 2017 and 2018, show that the conditions were worse in 2018 than in 2017. This difference resulted from a much wetter summer in 2017 than in 2018, which was one of the driest summers on record.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1540
dc.subjectElvemuslingnb_NO
dc.subjectMargaritifera margaritifera),nb_NO
dc.subjectjuvenile muslingernb_NO
dc.subjecthabitatkvalitetnb_NO
dc.subjectredokspotensialnb_NO
dc.subjectbevaringstiltaknb_NO
dc.subjectFreshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera)nb_NO
dc.subjectjuvenile musselsnb_NO
dc.subjecthabitat qualitynb_NO
dc.subjectredox potentialnb_NO
dc.subjectconservation measuresnb_NO
dc.titleEvaluering av habitatkvalitet for juvenil elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Oslo og Akershus i 2017 og 2018. Redoksmålinger i Askerelva, Movassbekken, Nitelva, Raudsjøbekken og Sognsvannsbekkennb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber80nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1711]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record