Habitatforbedrende tiltak på Langøra N, Stjørdal kommune. Effekt på stor elvebreddedderkopp.

Abstract

Åström, S. & Hanssen, O. 2018. Habitatforbedrende tiltak på Langøra N, Stjørdal kommune. Effekt på stor elvebreddedderkopp. NINA Rapport 1566. Norsk institutt for naturforskning. Stor elvebreddedderkopp, Arctosa cinerea, er en sterkt truet art som i Norge kun finnes i Trøndelag. Edderkoppen er knyttet til ulike sand‐ og grusdominerte elveavsetninger langs større elver og sandstrender ved elveutløp. En viktig lokalitet for arten er Langøra N i Stjørdal kommune. Langøra er delt i to av en flystripe, og vestsiden av den nordre delen utgjøres av en 1,3 km lang sandstrand hvor arten har en av sine største bestander. Denne sandstranden er i ferd med å bli gjengrodd av de fremmede og invaderende planteartene hagelupin og rynkerose, noe som er en trussel for bestanden av stor elvebreddedderkopp. Med hensikt å beskytte arten satte Forsvarsbygg i gang tiltak våren 2017, ved å fjerne hagelupin og rynkerose på et 3,6 da stort areal på den bredeste delen av sandstranden på Langøra N. Denne rapporten beskriver bestanden av stor elvebreddedderkopp fra tre registreringer i løpet av 16 måneder etter at tiltaket med rydding av hagelupin og rynkerose ble utført. Allerede første høsten etter tiltaket hadde rekoloniseringen av stor elvebreddedderkopp på det ryddete arealet begynt. Øvrige åpne sandflater på Langøra N hadde da til dels høye tettheter av edderkopparten. Våren 2018, ett år etter tiltaket, var det få funn av edderkoppen, hvilket stemmer overens med tidligere erfaringer, som også har vist lave forekomster av arten om våren. Ved registreringen høsten 2018 var antall edderkopper fordoblet på det ryddete arealet sammenlignet med høsten 2017, selv om det totalt sett på Langøra N ble registrert lavere tetthet i 2018 enn i 2017. Tellingen viser således at rekoloniseringen av det ryddete arealet har fortsatt. Dersom dette arealet får forbli fritt fra de to fremmede planteartene, og bestå av en mosaikk med åpne flater og stedegen vegetasjon, forventes det at stor elvebreddedderkopp vil få tilbake en del av sitt tapte potensiale på Langøra N. For fremtidig rydding i dette arealet frarådes bruk av maskiner, mens manuell luking anbefales.

Åström, S. & Hanssen, O. 2018. Habitat enhancing measures at Langøra N, Stjørdal municipality. Effect on Arctosa cinerea. NINA Report 1566. Norwegian Institute for Nature Research. The endangered spider species Arctosa cinerea is in Norway only found in the county of Trøndelag. The spider inhabits sand- and shingle-covered riverbeds along the larger rivers and sandy beaches at the river ends. An important locality for the species is Langøra N in Stjørdal municipality. Langøra is divided into two parts by a flight strip, and the west side of the northern part is made up of a 1.3 km long sandy beach where the species has one of its largest populations. This sandy beach is being overgrown by the alien and invasive plant species Lupinus polyphyllus and Rosa rugosa, which is threatening the population of A. cinerea. With the intention of protecting the spider population there, the Norwegian Defence Estates Agency launched measures in the spring of 2017 by removing the invasive plant species on a 3600 m2 area on the widest part of the sandy beach at Langøra N. This report describes the population of A. cinerea at Langøra N during a period of 16 months after the measures were performed. Already the first autumn after the measures, the recolonization of A. cinerea onto the cleared area had begun. Other open sand surfaces on Langøra N had partly high densities of the spider species. In spring 2018, one year after the measures, there were few records of the spider. This is consistent with previous experiences, which have also revealed low numbers of this species in spring. At the spider recordings in the autumn of 2018, the number of spiders had doubled on the cleared area compared with the fall of 2017, although the number of spiders throughout Langøra N was recorded lower in 2018 than in 2017. This illustrates that the recolonization of the cleared area has continued. If this area remains free from the two alien plant species, and consists of a mosaic with open surfaces and native plant species, it is expected that A. cinerea will recoup some of its lost potential at Langøra N. For future measures in the cleared area, the use of machines is not recommended. Instead, invasive plants should be removed manually.