Storskarven i Innlandet Rapport fra seminar 10.-11. oktober 2018

Abstract

Andersen, O. (red.). 2018. Storskarven i Innlandet. Rapport fra seminar 10.-11. oktober 2018. NINA Rapport 1562. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten sammenstiller presentasjonene som ble gitt under seminaret «Storskarv i Innlandet» som ble arrangert på Hunderfossen hotell 10.-11. oktober 2018. Presentasjonene viser noen av de erfaringer man har med storskarv (Palacrocorax Carbo Carbo) og spesielt med underarten mellomskarv (Palacrocorax Carbo Sinensis, begge heretter omtalt som storskarv) i andre skandinaviske land. Tematisk er presentasjonene gruppert inn i tre undertema: Kapittel 1 gir en status over mellomskarven i Norge og våre naboland hvor artens biologi, næringsvalg, bestandsutvikling og spredning/arealbruk mellom ulike land i Europa blir vist. Kapittel 2 tar for seg effekter på ferskvanns-økosystemer og hvilke typer parasitter skarven har, eller kan ha med seg fra andre land. Her vises det til forskningsresultater fra skarvens predasjon på fiskefaunaen i Sverige, Danmark og Tsjekkia. Kapittel 3 omhandlet tiltak og forvaltning og her presenteres Miljødirektoratet sine betraktninger rundt storskarven. Naturvårdsverket i Sverige viser til sine erfaringer med forvaltningen av storskarv i Sverige. En finsk undersøkelsen belyser hvor ulikt de ulike nordiske landene praktiserer og håndterer internasjonale konvensjoner og EU-direktiver de har til felles og nasjonalt lovverk. Til slutt vises resultatene fra NINAs og NJFFs prosjekt om storskarven i Gudbrandsdalslågen 2017, som et lokalt eksempel. Kort oppsummert kan vi si at våre naboland har en hekkebestand av mellomskarv som er 10-16 ganger så stor som i Norge. Norges hekkebestand er omlag 2 500 par. Sverige har nå rundt 40 000 hekkende par, Danmark rundt 30 000 hekkende par og Finland rundt 25 000 hekkende par. Sverige og Danmark - som har hatt mellomskarven lengst i Norden – har utarbeidet forvaltningsplaner og gjennomfører årlig bestandsovervåkning. Ett viktig budskap fra det som ble presentert på seminaret er at storskarven er en arealkrevende art. Den forflytter seg mellom hekkeområder, næringsområder sommer/høst og overvintringsområder som utgjør store deler av det Europeiske kontinentet. Derfor kreves det samarbeid på tvers av landegrensene for å enes om omforente forvaltningsstrategier for arten og at bestandsutviklingen bør overvåkes årlig. Dette er en klar anbefaling fra forskningsmiljøene til miljømyndighetene alle i de nordiske landene. Referanse til foredragene finnes på første side av presentasjonene.

Andersen, O. (ed.). 2018. Great cormorants in the Inland, Report from seminar 10.-11. October 2018. NINA Report 1562. Norwegian Institute for Nature Research. This report shows presentations given during the seminar “great cormorants in the Inland” at Hunderfossen hotel 10.-11. October 2018. The presentations give an overview of experiences with great cormorants (Palacrocorax Carbo Carbo), with emphasis on the subspecies “mellomskarv” (Phalacrocorax Carbo Sinensis, hereafter named as Great cormorant ) in other Nordic countries. The report is thematically divided into three sections: Chapter 1 gives an overview of current population status, biology, diet and habitat use in Norway and other European countries. Chapter 2 deals with impact from great cormorants on freshwater ecosystems and parasites. Research results from Sweden, Denmark and the Czech Republic is presented. Chapter 3 deals with management and mitigation measures. The environmental directorates in Norway and Sweden presents their thoughts and experiences around great cormorant management. A Finnish study shows the differences between Sweden, Denmark and Finland in the way these countries interpret, and use international conventions and EU-directives in relation to national laws and regulations. Finally, the results from NINA and NJFF’s great cormorant project in Gubdrandsdalslågen was presented as a local example. Summed up, it is possible to say that Norway’s neighbouring countries have a population of great Cormorants that is 10-16 times higher than Norway. The breeding population in Norway is currently around 2500 pairs, in Sweden they report 40 000 breeding pairs, Denmark 30 000 breeding pairs and 25 000 breeding pairs in Finland. Sweden and Denmark have developed management plans and annually monitoring programs for Great Cormorants. One important message from the seminar is, given the widespread area use, where great cormorants shift between their breeding areas, feeding areas in summer/autumn and to wintering areas that equals most of the European continent, that the management of great cormorants must be seen in a trans-national context regarding management of the specie. This is a clear message from researches to the environmental agencies in Nordic countries. Reference to the given talks are found on the presentations first page.