Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorOdden, John
dc.contributor.authorKrange, Olve
dc.contributor.authorSivertsen, Therese R.
dc.contributor.authorNilsen, Erlend B.
dc.contributor.authorFigari, Helene
dc.contributor.authorFrank, Jens
dc.contributor.authorLinnell, John D.C.
dc.contributor.authorSkogen, Ketil
dc.contributor.authorThorsen, Neri H.
dc.contributor.authorStøen, Ole-Gunnar
dc.coverage.spatialSkandinavia, Norge, Sverige, Norway, Sweden,nb_NO
dc.date.accessioned2018-11-01T14:00:32Z
dc.date.available2018-11-01T14:00:32Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3307-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2570673
dc.description.abstractOdden, J., Krange, O., Sivertsen, T.R., Nilsen, E.B., Figari, H., Frank, J., Linnell, J.D.C., Skogen, K., Thorsen, N.H. & Støen, O.-G. 2018. Ulveangrep på hunder i Skandinavia – En tverrfaglig utredning. NINA Rapport 1568. Norsk institutt for naturforskning. I denne tverrfaglige rapporten belyser vi faktorer som kan bidra til å forklare angrep på hund fra ulv i Skandinavia. Vi ser også på hundeeieres oppfatninger om ulv og vilje til å gjøre tilpasninger i hundebruk i områder med ulv. Data på registrerte angrep på hund fra ulv i Skandinavia ble hentet fra Rovbase. Fra 1995 til 2018 (før mai 2018) ble det registrert 617 ulveangrep på hund i Skandinavia, hvorav 400 angrep endte med at hunden ble drept. For perioden 1998–2017 tilsvarer dette i gjennomsnitt 30,6 ang-rep på hund årlig totalt for Skandinavia og 6,8 i Norge. De fleste tilfeller hvor ulv angriper hunder skjer i perioden september til desember, og hunder benyttet til elgjakt og harejakt er mest utsatt (83%). Analysene viser at de fleste angrep skjer i tilknytning til ulverevir. Vi fant ingen effekt av «jegertetthet», målt som antall elgjegerdager pr. areal i kommunen, på antall angrep pr. ulverevir pr. sesong. Det var en tendens til at sannsynligheten for at minst en hund blir drept innenfor et gitt ulverevir var høyere i Norge enn i Sverige. Generelt er risikoen for ulveangrep på hunder lav, men noen revir i noen sesonger hadde flere registrerte angrep på hunder. To av tre revir i en gitt sesong («revirsesong») hadde ingen regist-rerte angrep, mens kun 4% av revirsesongene hadde tre eller flere angrep. Dette kan skyldes atferdsforskjeller der enkelte individer og flokker har en sterkere tilbøyelighet til å angripe hunder enn andre. Analysene av romlige og temporale mønstre i ulveangrepene viser samme mønster med kun fem identifiserte signifikante geografisk avgrensede klustre (tidsperiode < 1 år) i Skandinavia de siste tjue årene. Vi kan her ikke utelukke at dette skyldes andre faktorer vi ikke har kontroll over. Et mønster der noen flokker er overrepresentert i antall angrep på hunder bekreftes av studier i Finland og USA. Den samfunnsvitenskapelige delen av rapporten er basert på to typer data, en bredt anlagt hold-ningsundersøkelse baserte på spørreskjemaer og en kvalitativ intervjuundersøkelse om folks erfaringer med ulv. Dataene er samlet inn i samarbeid med prosjektet «Holdningsundersøkelse til ulv og kunnskap om menneskers opplevelse av ulv». Iposos gjennomførte på vegne av NINA intervju av personer i alderen 15 år og eldre til deltagelse i en postalundersøkelse. De kvalitative dataene er hovedsakelig samlet inn gjennom fokusgrupper, men det er også gjennomført noen individuelle intervjuer. Hundeeiere oppga i sterkere grad enn informantene som ikke eier hund, at de var skeptiske til eller misliker ulven. Holdningene til ulv var mer polarisert blant hundeeiere enn de er i resten av befolkningen. Vi så at den grove kategorien «hundeeier» dekker over store forskjeller. Eiere av jakthunder er klart mer negative til ulv enn eiere av andre typer hunder. Nær halvparten av hun-deeierne som ferdes med hund der det er ulv, oppgir at de bruker hunden i skogen på samme måte som før. Blant de som eier jakthunder, sier 33 prosent at de gjør akkurat det samme som før og 44 prosent at de gjør det samme som før, men passer bedre på. De mer fundamentale praksisendringene er lite utbredt. Til sammen er det 15 prosent som i ganske sterk grad har endret praksis som en følge av ulven. Også her er det eierne av jakthunder som klarest skiller seg fra de andre to. Nær 1 av 4 jakthundeiere har i sterk grad endret praksis på grunn av ulven. Det samme gleder 15 prosent av brukshundeierne og 14 prosent av de som eier «Annen hund». For begge disse er det henholdsvis 3 prosent og 5 prosent som oppgir at de har sluttet helt å gå på tur i eller nær skog som følge av ulv. Det kvalitative intervjumaterialet brukes til å identifisere ulike begrunnelser som hundeiere ga som forklaring på tilpasningen de hadde til ulv. Det gis begrunnelser både for endret praksis og for å la det være. Vi kunne observere at hundeeiernes handlingsvalg henger tett sammen med deres syn på ulven og ulveforvaltningen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1568
dc.subjectulvnb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectCanis lupusnb_NO
dc.subjectutredningnb_NO
dc.subjecthundnb_NO
dc.subjectulveangrepnb_NO
dc.subjecthundeeieres holdningernb_NO
dc.subjectendring av praksis og endringsviljenb_NO
dc.subjectwolfnb_NO
dc.subjectdomestic dognb_NO
dc.subjectinteraction conflictsnb_NO
dc.subjectdog owners’ attitudesnb_NO
dc.subjectwillingness to practise changenb_NO
dc.titleUlveangrep på hunder i Skandinavia. En tverrfaglig utredningnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber47nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1129|2018nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [1748]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel