Show simple item record

dc.contributor.authorTombre, Ingunn M.
dc.contributor.authorAndersen, Gørli E. Bruun
dc.contributor.authorGundersen, Ove Martin
dc.coverage.spatialVestfold, Tønsberg, Nøtterøy, Færder, Norge, Noreg, Norway,nb_NO
dc.date.accessioned2018-10-25T09:06:46Z
dc.date.available2018-10-25T09:06:46Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3290-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2569474
dc.description.abstractTombre, I. M., Andersen, G. E. B. & Gundersen, O. M. 2018: Forebygging av beiteskader forårsaket av hekkende gjess i Vestfold. Fungerer det med gjerder? NINA Rapport 1552. Norsk institutt for naturforskning. Gjess som beiter på dyrkede arealer er en utfordring for landbruket. Med økende bestander av gjess øker også konfliktene med landbruksinteressene. Det finnes imidlertid ulike tiltak som kan forebygge og begrense skade. Tiltakenes muligheter og effekt er påvirket av når i sesongen tiltakene gjennomføres, områdets topografi og vekster, og hvilke gåsearter som er utfordringen. Til tross for mulige tiltak, og til tross for utprøving flere steder, er det i dag begrenset med tilgjengelig informasjon som vitenskapelig dokumenterer effektene av slike tiltak. Denne rapporten er et bidrag til dette, der erfaringer og systematiske registreringer genererer kunnskap som vi tror kan ha nytte for flere involverte aktører i denne gås-landbruk konflikten. For å forhindre at gjess med unger går inn på dyrket mark ble det på to arealer i Vestfold satt opp gjerder for å stoppe tilgangen. På Jarlsberg Hovedgård i Tønsberg ble det satt opp et gjerde mellom et jorde med nysådd vårhvete og hvileområdet til gjessene ved jordet, Ilene naturreservat. På Nøtterøy, Bjertnæs Salat, ble et gjerde satt opp mellom en salatåker og gjessenes innfartsårer fra sjøsiden. I begge tilfellene hadde gjerdene god effekt og ekskluderte gjessene fra arealene. Det ble også demonstrert hvor viktig det er å sette opp en type gjerde som fungerer for den aktuelle lokaliteten og at eventuelle smutthull unngås. Studiet viser at skadeforebyggende tiltak mot beiteskader påført av gjess, her i form av gjerder, kan ha en god effekt om de benyttes i perioden når gjessene ikke kan fly. I andre deler av vekstsesongen må det andre virkemidler til for å begrense skade på avlingene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1552
dc.subjectgrågåsnb_NO
dc.subjectbeiteskadernb_NO
dc.subjectskadeforebyggingnb_NO
dc.subjectgjerdernb_NO
dc.subjectevalueringnb_NO
dc.subjectgreylag goosenb_NO
dc.subjectagricultural damagenb_NO
dc.subjectmitigating measuresnb_NO
dc.subjectfencesnb_NO
dc.subjectevaluationnb_NO
dc.subjectrapportnb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.titleForebygging av beiteskader forårsaket av hekkende gjess i Vestfold. Fungerer det med gjerder?nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber26nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1078|2018nb_NO
dc.relation.projectFylkesmannen i Vestfold: 2017/372nb_NO
dc.relation.projectVestfold fylkeskommune: 201410238-18nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2350]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record