A New Sampling Protocol and Intercalibrated Index for Invertebrates in Running Water

Abstract

Bongard, T., Johansen, K., Munkeby, T.B. 2018. A New Sampling Protocol and Intercalibrated Index for Invertebrates in Running Water. NINA Report 1548. Norwegian Institute for Nature Research. The EU Water Framework Directive (WFD) needs a robust, reliable and practical method suitable for comparing the ecological status of invertebrate fauna in rivers. The ASPT index has several major shortcomings and needs to be revised. Obtaining statistically significant abundances of taxa requires time-consuming sorting, counting, and provides little extra information of value for assessment.We suggest collecting larger samples with focus on finding species, while avoiding counting whole samples. By subsampling taxa abundances in the process, we still obtained a useful approximation of numbers per minute sample. This approach is more robust to different sampling methods, personal effort and physical variables, provided sufficiently large samples are taken. Through this protocol, we propose an index called the Intercalibrated Benthic Invertebrate Biodiversity Index – IBIBI – based on each location’s deviation from expected common species number. Deviance can be compared to WFD’s ecological status scale, regardless of region or river type and is therefore intrinsically intercalibrated. In this study, we describe how the sampling protocol offers results of high quality comparable over time and space. Large datasets from Central Norway are used to exemplify the applicability of the protocol. We discuss our approach in the light of the 12 quality variables published in Bonada et al. (2006) and conclude that our protocol seems to meet all of the demands.

Bongard, T., Johansen, K., Munkeby, T.B. 2018. A New Sampling Protocol and Intercalibrated Index for Invertebrates in Running Water. NINA Rapport 1548. Norsk institutt for naturforskning Vanndirektivet bruker en standard og en indeks (ASPT) som har betydelige usikkerheter og mangler. Vi foreslår her en ny tilnærming ved å diskutere flere forhold: -Antall arter som registreres i en prøve fra en lokalitet er avhengig av prøvestørrelsen. Jo størreprøve, jo flere arter vil registreres. -De vanligste artene vil registreres først. -Taksonomisk nivå bør være art, familienivå er for grovt, de fleste familier inneholder arter sombåde er følsomme og robuste mot påvirkninger. -For å kunne interkalibrere, det vil si sammenligne lokaliteter over store avstander, foreslår vi åsammenligne hver lokalitet med sin egen opprinnelige, forventede artssammensetning. Detteavviket kan for hver lokalitet vurderes i forhold til de fem klassene for økologisk status beskreveti vanndirektivet. -Vi beskriver en utplukkingsmetode som er mer tidsbesparende, som kan ta større prøver påkortere tid. Plukkemetoden innebærer at en kan må gi avkall på nøyaktige antall per art oggruppe, men en får sett gjennom mye mer materiale og finner dermed flere arter. -Vi presenterer forslag til forventningslister for Trøndelag og Møre, og viser noen eksempler påhvordan dette vil kunne anvendes for døgn-, stein- og vårfluefaunaen. Alle taksa kan imidlertidinkluderes eller brukes hver for seg på samme måte. -Artslister over forventningssamfunn kan skreddersys til alle oppløsningsnivåer: Regioner medalle elvetyper, elvetyper innen regioner, kontinentalitet, høyde over havet og andre variabler kantas hensyn til ved utarbeidelse av forventningslister. Vi diskuterer protokollen i lys av de 12 kvalitetskravene som er publisert av Bonada m.fl. (2006),og konkluderer med at tilnærmingen ser ut til å tilfredsstille alle.