| dc.description.abstract | Larsen, B.M. & Berger, H.M. 2010. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2008: Håelva, Rogaland. - NINA Rapport 565. 35 s.
Håelva, som er ett av vassdragene i overvåkingsprogrammet for elvemusling, ble i 2008 undersøkt på nytt. Håelva hører med blant vassdragene som fortsatt har en god bestand av elvemusling, men oppvekstforholdene innad i vassdraget varierer fra svært dårlig i øvre del (ovenfor Fotlandsfossen) til noe bedre på midtre del (mellom Oma og Haugland) og dårlig i nedre del. Elvemusling forekommer på en ca 16,5 km lang elvestrekning, og bestanden er beregnet til litt i overkant av 120.000 individ i 2008. Mer enn 90 % av alle muslinger ble funnet på den 5 km lange strekningen mellom Oma og Haugland. På grunn av store variasjoner i forekomst og tetthet av muslinger innad i Håelva er det oppgitte bestandsestimatet unøyaktig, men det gir likevel en bekreftelse på at det fortsatt er en relativt stor bestand av musling i vassdraget. Likevel ser det ut til at elvemuslingen er i ferd med å forsvinne helt ovenfor Fotlandsfossen, og det har også vært en mindre reduksjon i antall muslinger på strekningen mellom Bjorlandsbekken og Tverråna i løpet av de siste årene. Det var en overvekt av store og gamle muslinger i Håelva, og på grunn av lav andel individ yngre enn 20 år (11-15 %) kan ikke bestanden uten videre karakteriseres som livskraftig. Det var likevel positivt at det ble funnet individer yngre enn 10 år ved Grødeim, men rekrutteringen avtok nedover i vassdraget. Framtidsutsiktene for elvemuslingen er derfor noe usikker i Håelva. Det er fortsatt for høy tilførsel av næringsstoff i Håelva (konsentrasjon av nitrat og total fosfor på henholdsvis 1361 og 31 μg/l i gjennomsnitt ved Hå). Forholdene er noe bedre ved Fotland (henholdsvis 427 og 18 μg/l i gjennomsnitt), og det er årsaken til at små muslinger kan forekomme ved Grødeim, men ikke ved Hå. Men det er først når medianverdien for nitrat og totalfosfor nærmer seg henholdsvis 125 og 5 μg/l at vannkvaliteten beskrives som god for elvemusling. Dette er ikke oppfylt i noen del av Håelva i dag. Det er sannsynliggjort at det er to ulike bestander av elvemusling i Håelva der Fotlandsfossen er skillet mellom ”laksemuslingene” i nedre del og ”ørretmuslingene” i øvre del. Siden ørret ser ut til å være primærvert for muslinglarvene ovenfor Fotlandsfossen kan mangel på ørret være en flaskehals for rekrutteringen, og en styrking av ørretbestanden kan synes nødvendig. Nedenfor Fotlandsfossen derimot er laks primærvert for muslinglarvene, og tiltak for å styrke laksebestanden i nedre del av Håelva vil samtidig være positivt for elvemuslingen. I handlingsplanen for elvemusling er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige po-pulasjoner skal opprettholdes eller forbedres. I et slikt perspektiv er det derfor viktig at nødvendige tiltak settes i verk umiddelbart i Håelva for å hindre at elvemuslingen reduseres ytterligere i vass-dragets øvre deler. I den sammenheng kan det være nødvendig å gjennomføre en mer omfattende problemkartlegging og utarbeide en egen tiltaksplan for elvemusling i vassdraget. En bestand av elvemusling som opprettholder naturlig rekruttering i Håelva vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk status. Håelva, elvemusling, overvåking, utbredelse, tetthet, lengde, muslinglarver, vertsfisk (laks og ørret), River Håelva, freshwater pearl mussel, monitoring, distribution, density, length, mussel larvae, host fish (Atlantic salmon and brown trout) | nb_NO |
