Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport 2009: Grytelvvassdraget, Sør-Trøndelag

Abstract

Larsen, B.M. & Saksgård, R. 2010. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport 2009: Grytelvvassdraget, Sør-Trøndelag. - NINA Rapport 581. 30 s. Grytelvvassdraget, som er ett av vassdragene i overvåkingsprogrammet for elvemusling, ble i 2009 undersøkt på nytt. Grytelvvassdraget hører med blant vassdragene som fortsatt har en god bestand av elvemusling. Naturlig lav vannføring om sommeren er imidlertid begrensende for utbredelsen og rekrutteringen av muslinger i vassdraget. Elvemusling forekommer på en ca 3,3 km lang elvestrekning i Grytelva, Skumfosselva og Laksbekken, og bestanden er estimert til ca 45.000 individ i 2009. Dette var noe lavere enn for sju år siden, og nedgangen var særlig knyttet til nedre del av Skumfosselva nær innløpet til Aunvatnet. I andre deler av vassdraget var endringene små. Det var en overvekt av store og gamle muslinger i Grytelvvassdraget, og framtidsutsiktene til elvemuslingen i elva må betegnes som usikker. Bestanden kan ikke uten videre karakteriseres som livskraftig. Til det var andelen individer yngre enn 20 år for lav (bare 7 %). Det positive var likevel at det ble funnet noen individer yngre enn 10 år både i Skumfosselva og Laksbekken. Forholdene var generelt best i øvre del av vassdraget, der det selv i perioder med lite vann var større vanndekte arealer. I 2009 ble det på to ulike steder i nedre del funnet rester av muslinger der skallene var brutt opp og knust. Dette var svært uheldig, og ga lokalt en mindre reduksjon av bestanden. Elvemuslingen ble totalfredet i Norge i 1993, og fangst og ødeleggelse av muslinger er dermed forbudt. Det kan derfor være nødvendig å informere bedre om fredningstiltaket. Årsaken til den negative utviklingen og den lave rekrutteringen skyldes i hovedsak lav vannføring, spesielt om sommeren. I tillegg til tørrlegging kan også sekundære effekter (lavt oksygeninnhold og høy vanntemperatur) øke dødeligheten også i de områdene som fortsatt er vanndekte. Vannkvaliteten forøvrig er meget god, og det er ingen problemer med overgjødsling. I forhold til det som er antatt å være god vannkvalitet for elvemusling er periodevis høy vannfarge det eneste avviket som er notert. Vannfarge på mer enn 100 mgPt/l ble notert i august 2009. Mangel på fisk som kan være bærere av muslingens larver kan også være en flaskehals i deler av Grytelvvassdraget. Laks dominerer fiskesamfunnet i Skumfosselva og Laksbekken. Selv om tetthe-ten av laksunger var høyere enn det som er antatt å være minimum for å opprettholde bestanden av elvemusling på lang sikt, var det en nedgang i tettheten av laksunger i 2004-2005 sammenlignet med årene 1998-2002. I Grytelva derimot var produksjonen av fisk, på samme måten som for musling, lavere enn forventet på grunn av liten vannføring og store tørrlagte arealer om sommeren. I handlingsplanen for elvemusling er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. En bestand av elvemusling som opprettholder naturlig rekruttering i Grytelvvassdraget vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk status. Grytelvvassdraget, elvemusling, overvåking, utbredelse, tetthet, lengde, muslinglarver, vertsfisk (laks og ørret), River Grytelva, freshwater pearl mussel, monitoring, distribution, density, length, mussel larvae, host fish (Atlantic salmon and brown trout)