Ferdsel i villreinens leveområder

Abstract

Strand, O., Gundersen, V., Panzacchi, M., Andersen, O., Falldorf, T., Andersen, R., Van Moorter, B., Jordhøy, P. & Fangel. K. 2010. Ferdsel i villreinens leveområder. – NINA Rapport 551. 101 s. Store utfordringer i villreinforvaltningen Hovedmålet med denne rapporten er å gi innspill om villrein og ferdsel til det pågående arbei-det med regionale arealplaner for de nasjonale villreinområdene som omfatter i alt 10 fjellom-råder i Sør-Norge. I rapporten hentes eksempler fra Setesdal–Ryfylkeheiane, Hardangervidda og Rondane Nord. Det finnes en hel del kunnskap som kan brukes inn i disse planene. Det er blant annet mer enn nok kunnskap til å kunne si at utbygging av infrastruktur i randsonene og inne i villreinområdene, og ferdsel og trafikk som følge av dette, har medført betydelige end-ringer i villreinens atferd og arealbruk. Mange studier har dokumentert villreinens responser på forstyrrelser, både på fysiologisk nivå, som kortvarige atferdsendringer og som regionale effek-ter der forstyrrelser eller tekniske inngrep påvirker reinens arealbruk. Viktige forskningsmål fremover vil være å få bedre dokumentasjon på hvilken funksjonell betydning ferdselen har på villreinens biologi og bestandsdynamikk. Større presisjon og fleksibilitet i forvaltningen Rapporten må leses inn i en kontekst der det er mange ulike endringsprosesser som pågår tilknytta bruk–vern-problematikk, og at vi nå ser konturene av en forvaltning som i større grad er målstyrt og etterprøvbar enn det den tidligere regelstyrte forvaltningen var i stand til å være. På samme måte som verneområdene i større grad beveger seg fra en ”vernefase” til en ”drifts-fase”, vil også villreinens områder ha større krav til mer fleksible forvaltningsløsninger. Følgelig kreves mer presis kunnskap om bruk, ferdsel og effekter av denne. Dette gjelder eksempelvis ferdsel og framtidig ferdselomfang i forhold til politiske signaler om økt næringsmessig bruk av verneområdene, jfr. Fjellteksten. I forhold til utviklingstrekkene for villreinens leveområder, vil dette by på betydelige utfordringer. Forvaltningen vil for eksempel etterspørre mer spesifikk og situasjonsbetinget kunnskap som vil utfylle mye av den generelle forskningen som allerede er gjennomført knyttet til respons, barrierer og arealunnvikelse. Derfor trengs det mer kunnskap om folks bruk av villreinområdene. Til nå har denne type kunnskap vært mangelfull og de nylig oppstarta FoU- prosjektene i Snøhetta og Rondane ble nettopp satt i gang for å øke presi-sjons- og kunnskapsnivået med henhold til ferdsel og bruk av disse villreinområdene. hjortevilt, villrein, ferdsel, effektstudier, beiteforhold, habitatmo-dellering, habitatbruk, ungulates, wild reindeer, disturbance, avoidance, pastures, ha-bitat modelling, habitat use