Utvikling av planleggingsverktøy for en arealdiffe-rensiert jerveforvaltning i Sør-Norge

Abstract

Sivertsen, R.T., Mattisson, J., Blumentrath, S., Rauset, G.R., Flagstad, Ø. og Odden, J. 2018. Utvikling av planleggingsverktøy for en arealdifferensiert jerveforvaltning i Sør-Norge. NINA Rapport 1538. Norsk institutt for naturforskning. Store deler av Norge er potensielt habitat for jerv. Konflikter rundt jervens predasjon på sau og tamrein har ført til at forvaltningen benytter seg av geografisk differensiert forvaltning. Reduserte konflikter med beitedyr avhenger av at områdene med husdyrproduksjon skilles geografisk fra områder hvor rovdyra sikres vern. Dagens regionalt baserte soner for jerv har fra et jerveøkologisk synspunkt vist seg å være for små og isolerte, og vil ikke kunne omfavne så store leveområder som jerven krever. Høsting av små bestander er også vanskelig da tilfeldige hendelser i bestanden kan ha uforholdsmessig store effekter på antall jerv. Rovviltnemnda i Oppland fikk derfor i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å koordinere et arbeid der forvaltningen av den sørnorske jerven skulle samordnes mellom regionene. I arbeidet med å finne akseptable kompromiss for plassering av en mulig felles sørnorsk jervesone vil ulike hensyn vektlegges mot hverandre. I 2017 fikk NINA i oppdrag av rovviltnemndene å benytte arealplanleggingsverktøy som skal kunne bidra i planleggingen av en eventuell felles sørnorsk jervesone. Arealplanleggingsverktøy gjør det mulig å integrere lokale forhold og verdibaserte hensyn på en systematisk måte. Disse verktøyene kan håndtere et stort antall enheter og faktorer som det skal tas hensyn til, og der antall mulige kombinasjoner blir så høyt at en matematisk sammenlikning av ulike scenarioer ikke kan gjøres manuelt. Vi presenterer i denne rapporten hvordan ulike scenarioer for en mulig felles sørnorsk jervesone kan se ut. Resultatet av analysene og plassering av ulike forvaltningssonealternativer vil nødvendigvis avhenge av hvilke hensyn og datagrunnlag som benyttes i beregningene. Vi har derfor diskutert valg av parameter, valg av målsettinger, beregning av sosioøkonomiske kostnader, og aktuelle begrensinger på en framtidig jervesone både med forvaltningen og de politisk sammensatte rovviltnemdene i rovviltregionen 1,3 og 6. Vi har gjort en trinnvis tilnærming der flere faktorer gradvis legges til i ulike scenario. Samtlige scenarioer inkluderte krav om at det skal være én sammenhengende jervesone, og at denne sonen er stor nok og inneholde nok jervehabitat til at dagens bestandsmål kan innfris. Vi benyttet tetthet av lam og rein innenfor ulike områder som et mål på relative kostnader knyttet til tap av beitedyr til jerv. Vi presenterer også scenarioer hvor man tar hensyn til målsetting om forekomst av jerv med unike alleler, og scenarioer der vi tar hensyn til målsetting om forekomst av jerv i nasjonalparker og villreinområder. I analysene har vi benyttet to tilnærminger. En tilnærming der plassering av sonen skal innfri gitte målsettinger, samtidig som kostnader skal være så lave som mulig, og en tilnærming der plassering av sonen søker å innfri så mye av elementene som inngår i målsettingene som mulig uten å overstige en maksimumsgrense for kostnader. Scenarioene presentert kan benyttes som et grunnlag for en videre diskusjon før endelig konklusjon fattes i et politisk krevende spørsmål. Vi demonstrerer hvordan ulike målsettinger og verdisettinger av kostnader påvirker en potensiell utforming av jervesonen. En sensitivitetsanalyse angir noen områder av stor betydning der kostnadene synes å være de laveste uavhengig av hvilke scenarioer som ble testet. Disse områdene omfattet de sentrale og nordligvestlige deler av Hedmark og grenseområdene mellom Oppland og Trøndelag/Møre- og Romsdal. GIS-baserte arealplanleggingsverktøy har et betydelig potensiale for bruk i planlegging av ulike former for arealdifferensiert rovviltforvaltning, som fordeling av bestandsmål og rovdyrsoner, i tillegg til andre arealbaserte problemstillinger innen naturforvaltningen i Norge.

Sivertsen, R.T., Mattisson, J., Blumentrath, S., Rauset, G.R., Flagstad, Ø. and Odden, J. 2018. Development of conservation planning tools for a geographically differentiated management system for wolverines in Southern Norway. NINA Report 1538. Norwegian Institute for Nature Research. Large parts of Norway have potential habitat for wolverines. Conflicts related to wolverine predation on sheep and semi-domestic reindeer in Norway have, however, led to a geographically differentiated management (zoning) system. But today's regional management zones for wolverines have proven to be too small and isolated to embrace the large home ranges of the wolverine. In addition, it is almost impossible to manage populations, with any degree of precision, when the set regional goals are restricted to very few individual animals. Management of small sub-populations are also difficult as single random events may have disproportionately large effects on the population trends. Therefore, the Norwegian Ministry of Climate and Environment commissioned the regional large carnivore management board in Oppland to try to improve the level of coordination between the different regions that together hold the responsibility for the management of the southern Norwegian wolverine population. There are many trade-offs in the process of deciding size and placement of such a management zone. In 2017, NINA was asked by the management board, to develop a conservation planning tool that could contribute to the process of selecting a wolverine management zone for south Norway. Conservation planning tools can integrate local conditions and value-based considerations systematically using planning units that summarize conservation features and potential socioeconomic costs. Selection and weighting of parameters that are included in objectives and socioeconomic costs, scenario building, and current constraints on the zone are based on an earlier report on the ecology, population status and genetics of wolverines in south Norway. In addition, we continuously received inputs during the process from dialogue with the regional management boards. We here present how the tool can be used to calculate different scenarios for a possible common management zone for all of regions in South Norway. In the analyses, we used two alternative approaches. The approach "Cost minimization", means that the placement of the zone must meet certain objectives while, at the same time, reduce the socio-economic costs. The approach “Cost limit” means that the placement of the zone seeks to achieve as much of certain selected objectives as possible without crossing a defined maximum limit for socioeconomic costs. All scenarios were based on an objective of a total area of sufficient wolverine habitat, large enough to meet the set population goals. To estimate costs, we used the density of lamb and reindeer within the planning units as a proxy for potential loss of livestock. In addition, there are some unique genotypes (two micro-alleles) found mainly in the western part of the southern Norway wolverine population, and we present scenarios that involves the presence of wolverines with these unique alleles. Finally, we also incorporate scenarios where we consider an objective of wolverines being present within national parks and wild reindeer areas. The scenarios presented here can be used as a basis for further discussions before a conclusion is reached for this politically demanding question. We demonstrate how different objectives and value settings affect the potential design of a zone. A sensitivity analysis specifies a "core area" where the socioeconomic costs appear to be the lowest regardless of the scenarios tested. We based our analyses on a minimum requirement on area size to include enough wolverine habitat to achieve today's populations goals for wolverines in South Norway. It is a political discussion whether it is desirable to concentrate the zone as much as possible, or spreading the wolverine population, and thus the costs, over a larger area. A larger zone may have positive consequences for any other interest, such as increased occurrence of wolverines in Norwegian na-tional parks and wild reindeer areas in South Norway. Our consideration is that the conservation planning tool presented in this report represents a considerable potential for further use in discussions regarding large carnivore management zones and other spatial-based challenges within nature management.