Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAndersen, Oddgeir
dc.contributor.authorKaltenborn, Bjørn P.
dc.contributor.authorPedersen, Hans Christian
dc.contributor.authorStoraas, Torstein
dc.contributor.authorSolvang, Håkon
dc.contributor.authorMoa, Pål Fossland
dc.contributor.authorHagen, Bjørn Roar
dc.date.accessioned2018-09-17T06:00:50Z
dc.date.available2018-09-17T06:00:50Z
dc.date.created2010-03-08T00:00:00Z
dc.date.issued2010
dc.identifier.isbn9788242619990
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2562826
dc.description.abstractAndersen, O., Kaltenborn, B. P., Pedersen, H. C., Storaas, T., Solvang, H., Moa, P. F. og Hagen, B. R. 2010. Undersøkelse blant jaktrettighetshavere i Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011. Datagrunnlag og noen sentrale funn - NINA Rapport 433. 32 s. Formålet med undersøkelsen var å få en oversikt over hvordan rypeterreng forvaltes og hva forvalterne mener om ulike forhold knyttet til forvaltningen av rype og andre småviltarter. Utvalget består av rettighetshavere på både privat grunn og offentlig grunn. Kunnskapen om rettighetshaverne er viktig med tanke på å få en bedre forståelse av hvordan de ser på forvaltningen av vilt, og da spesielt rype og skogsfugl på sin eiendom, opp mot andre næringsinteresser som eventuelt måtte finnes på eiendommen. Data er samlet inn ved hjelp av et elektronisk spørreskjema. Vi fikk inn 53 svar etter to purringer, samt noe telefonisk kontakt med grunneierne. Dette gir en svarinngang på 28%. Eiendommene som deltok i undersøkelsen utgjør 89 271 km2 av Norges rypeterreng. Når vi ser bort fra Finnmarkseiendommen (34,1% av totalarealet) og Statskog SF (51,5% av totalarealet), utgjør Statsallmenninger 60% av respondentene og 80% av det gjenværende arealet. Eiendommer med en privat eier utgjør 26% av respondentene og 14% av det gjenværende arealet. På 57% av eiendommene drives det ikke aktiv predatorkontroll. Trettisju prosent oppgir at predatorkontroll drives av jegerne som jakter der, og 13% oppgir at predatorkontroll drives av oppsynspersonellet eller andre ansatte. De viktigste formålene med predatorkontroll går på å begrense predasjon av egg og kyllinger for å øke, eller sikre en mer stabil bestand av småvilt som rype og skogsfugl. De artene som oftest etterstrebes er rødrev, mår, ravn og kråke. Det mest vanlige formålet med å tilby rypejakt er å sikre allmennhetens tilgang til jakt, deretter å sikre inntjening for grunneiere og sikre arbeidsplasser, samt bidra til distriktsutvikling. Tre rettighetshavere ønsker å tilby eksklusiv jakt av høy kvalitet, noe fjellstyrene ikke har mulighet til, på grunn av prisreguleringer i forskriften for statsallmenninger. Fem eiendommer selger jakt som kombinasjonsprodukter av flere typer jakt, f.eks rype-villrein, med vekt på opphold, guiding m.m. Tretten prosent av rettighetshaverne har utarbeidet driftsplaner som et styringsverktøy for forvaltningen av småvilt. Tjueseks prosent av rettighetshaverne har planlagt å utarbeide driftsplan, mens 53% har ikke planer om å utarbeide driftsplan for småvilt. I Statsallmenninger anslås det at fordelinga er ca ¼ lokale jegere, mens ¾ er tilreisende jegere. På eiendommer med en privat eier, er forholdet anslått å være motsatt, med 80% lokale og 20% tilreisende jegere. På eiendommer som forvaltes av grunneierlag er det en liten overvekt lokale jegere (58%), mens 42 % er tilreisende jegere. Førtito prosent oppgir at jaktstart er 10. september, det samme gjør Statskog SF og Finnmarkseiendommen. Tretti prosent oppgir jaktstart den 15. september. Fire eiendommer har jaktstart innen perioden fra 21. september – 5. oktober. Mest vanlig er det at rypejakta avsluttes før julefredningen, det vil si at siste jaktdag er lille julaften. Det er kun 10 av 45 eiendommer som oppgir at rypejakt er tillatt etter nyttår, men 23 eiendommer oppgir samtidig at harejakt er tillatt etter nyttår. Kun 10 av 53 rettighetshavere oppgir transportbehov inn til jaktterrenget/hytte. Dette er først og fremst 4-hjuls motorsykkel eller hest, mens traktor og annet motorisert kjøretøy forekommer også. Kun en rettighetshaver oppgir helikopter. På vinteren oppgir 6 rettighetshavere at det er behov for snøskuter. Den vanligste måten å skaffe seg oversikt over rypebestanden i terrenget er via lokal fangstrapportering fra jegerne, omlag 60% av rettighetshaverne oppgir dette, mens 40% gjør vurderinger selv. Femten eiendommer (28%) benytter data fra linjetakseringer hver høst i regi av Høgskolene i Hedmark eller Nord-Trøndelag. Produksjonsundersøkelser i form av vingeprøver benyttes av 15% av rettighetshaverne, mens 13% av rettighetshaverne gjør ikke noe for å skaffe seg oversikt over bestandene. Åtte eiendommer opplyser at de har definert en nedre grense før beskatningsregulerende tiltak iverksettes. Grenseverdiene varierer mellom 4-20 ryper km2, og har gjennomsnittsverdi på 13 ryper/km2. Det er mest vanlig å begrense antall jaktkort, forby vinterjakt, samt innføre dagskvoter. Førtini prosent av rettighetshaverne mener det er et dårlig rypeår når tettheten er 10 ryper/km2 eller mindre, mens 43% mener det er et godt rypeår ved tettheter over 30 ryper/km2. Vi fant at rettighetshaverne generelt har aksept for at inntil 20-30% av arealet fredes for jakt og at de mener en årlig kvote på rundt 14 ryper, eller en kvote knyttet til jaktkortet på 8 ryper er passende. Femtifem prosent av rettighetshaverne anslo at inntil 20 hytter ble benyttet i forbindelse med rypejakta, med et gjennomsnitt på 15 hytter per eiendom. Det var stor enighet om at hytter er viktig i forhold til lokaløkonomien og for å utnytte mulighetene for å skaffe seg inntekter fra utleie knyttet opp mot småviltjakta. Samtidig var det også stor enighet om at hytter kan virke negativt på småviltbestander i form av at de trekker til seg generalistpredatorer som rev og kråke, samt noe enighet om at hyttefelt kan bygge ned verdifulle områder for rype, samtidig som hytter gjør området mer attraktivt for jegere.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;433
dc.titleUndersøkelse blant jaktrettighetshavere i Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011 : datagrunnlag og noen sentrale funnnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber33nb_NO
dc.identifier.cristin656784
cristin.unitcode7511,0,0,0
cristin.unitnameNorsk institutt for naturforskning
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel