| dc.description.abstract | Svenning, M-A. & Kanstad-Hanssen, Ø. 2008. Fiskebiologiske undersøkelser i Målselvvassdraget 2006-2007 - NINA Rapport 418 25 s.
Målselva er den største lakselva i Troms. Lakseførende strekning, inklusive alle sideelvene/-bekkene, er i overkant av 140 km, og elva er rangert blant de 10-15 beste laksevassdragene i Norge. I de siste 10 årene har fangstene variert mellom 5 og 14 tonn og med en betydelig andel storlaks. I 2008 ble det fanget i underkant av 12 tonn laks og ca to tonn sjøørret. Målselv-vassdraget er definert som et nasjonalt laksevassdrag og Malangen er opprettet som nasjonal laksefjord på grunn av den viktige laksebestanden i Målselva. Nesten halvparten av de laksene som ble radiomerka i 2006 gytte langs en 2-3 km lang elvestrekning like nedstrøms Målselvfossen. De aller fleste storlaksene (90 %) gytte også i dette området, mens små- og mellomlaks dominerte på gyteplassene i de øvre delene av vassdraget (ovafor fossen). Gitt at de radiomerka laksene utgjorde et tilfeldig utvalg av gytebestanden i vassdraget, er gytebidraget særdeles høyt de første 2-3 km nedstrøms Målselvfossen. Gytebestanden ovafor fossen er imidlertid også tilstrekkelig til oppfylle gytebestandsmålet i de øvre delene av vassdraget. Estimert gjennomsnittlig tetthet av ungfisk (laks) i Divielva var signifikant lavere på noen av de undersøkte lokalitetene i 2007 sammenlignet med 1997, mens estimert gjennomsnittlig tetthet i Målselva var uforandret. I begge elvene dominerte 3-åringene i 1997, mens 1-åringene dominerte i 2007. Samtidig har andelen 3-årig smolt i Målselva økt fra 9 % i årene 1995-99 til 45 % i perioden etter 2004. Den lavere gjennomsnittlige ungfisktettheten (1-, 2- og 3-åringer) kan derfor skyldes at vesentlig flere 3-åringer vandret ut som smolt i 2007. Den relativt sterke 2006-årsklassen (1-åringer i 2007) kan skyldes en sterk gytebestand i 2005, eller spesiell høy overlevelse av 2006-årsklassen. Fangstratene i Divielva har økt litt de siste 10 årene, mens den totale fangstraten ovafor fossen har avtatt noe. Andelen små-, mellom- og storlaks i fangstene har vært relativt lik i alle områdene ovafor fossen (inklusiv Divielva). Vi fant derfor ingen indikasjoner på at fangstene og/eller fangstratene har avtatt i Divielva de siste årene. Bortsett fra området 2-3 km nedstrøms Målselvfossen, vurderer vi de nedre deler av Målselva (ca 37 km), som et uegna gyteområde for laksefisk. De to største sideelvene i nedre del, Mortenelva og Bjelma, renner inn i Målselva noen få km ovafor Målselvestuariet/Malangen. Vi an-tar at spesielt Bjelma er viktig som gyte- og oppvekstområde for sjøørretbestanden i Målselv-vassdraget. Ørretungene vokser svært godt i Bjelma, og aldersanalysene tyder på at de vandrer ut i sjøen allerede som 3-åringer. Selv om Bjelma og Mortenelva er viktige for sjøørret-bestanden, har elvene neppe stor betydning for Målselvlaksen. Vi mener de viktigste tiltakene i Målselvvassdraget nå er å; 1) forbedre videoovervåkingen i laksetrappa for å klassifisere størrelsen på oppvandrende laks mer presist (små-, mellom- og storlaks), 2) overvåke utviklingen av ungfisktetthet, aldersfordeling og smoltalder i Divielva, 3) intensivere skjellinnsamlingen av laks i hele vassdraget, samt for sjøørret i nedre Målselv og 4) starte et nytt radiomerkeprosjekt der innvandrende laks fanges med kilenot i fjorden (Malangen), noe som vil gi forutsetning for å påvise gyteområdene for laks mer presist, samt å estime-re fangstraten av laks også nedafor Målselvfossen. Målselv, Troms, laks, ungfisktetthet, rekruttering, radiomerking, gyting | nb_NO |
