Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2006 og 2007

Abstract

Larsen, B.M. (red.) 2008. Overvåking av elvemusling i Norge. Års-rapport for 2006 og 2007. - NINA Rapport 417. 60 s. Et nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling ble startet i Norge i 2000. Det inngår til sammen 16 vassdrag i programmet. Det er gjennomført basisundersøkelser i disse vassdragene i løpet av 2000-2005 som skal være referanse for videre overvåking. I 2006 og 2007 er de tre første vassdragene undersøkt på nytt: Lilleelv (Aust-Agder), Sørkedalselva (Oslo og Akershus) og Borråselva (Nord-Trøndelag). De tre vassdragene opprettholder bestander av elvemusling i svært varierende antall; fra 100-150 muslinger i Lilleelv til godt over en halv million muslinger i Borråselva. Rekrutteringen er imidlertid svakere enn det som forventes for å opprettholde bestandene på lang sikt. I alle vassdragene er erosjon og tilførselen av finpartikulært materiale (målt som turbiditet) for høy i lange perioder. I Sørkedalselva og Lilleelv er tilførselen av næringsstoff (spesielt nitratkonsentrasjonen) fortsatt for høy. I Lilleelv kan dessuten forsuring fortsatt være et problem i deler av året. I Borråselva kan reguleringen av vassdraget bidra til problemene for elvemuslingen i vassdraget. I Lilleelv ble elvemusling funnet på en 2,7 km lang strekning mellom Sagvatn og Asdal nær ut-løpet i Nidelva. Undersøkelsen i 2006 bekreftet at bestanden er svært liten og meget sårbar, og det er beregnet at det ikke finnes mer enn 100-150 individ i hele vassdraget. Det var ubetydelige endringer fra 2000 til 2006, og muslingene klarer seg fortsatt. Bestanden av elvemusling har imidlertid liten levedyktighet på grunn av det lave antall individ, og at det ikke ble funnet muslinger mindre enn 50 mm. Det ble riktignok funnet en musling i 2006 som ble vurdert å være bare 11 år gammel. Dette ga et håp om at det er i ferd med å skje en positiv utvikling og at tiltak for å bedre vannkvaliteten begynner å vise seg. Men Lilleelv er fortsatt svakt forsuret, og i kombinasjon med høyt innhold av aluminium kan dette gi dødelighet av muslinglarver. Samtidig er tilførselen av næringsstoff (spesielt nitrat-konsentrasjonen) og transporten av fin-partikulært materiale for høy i perioder. Samlet gir dette dårlige oppvekstforhold for de unge muslingene som lever nedgravd i grusen i de første leveårene. I Sørkedalselva finnes elvemusling fortsatt utbredt på hele den 4,7 km lange strekningen mel-lom Hadeland og Bogstadvatnet. Undersøkelsen i 2007 bekreftet at bestanden av elvemusling fortsatt er stor, og det ble beregnet at det var nær 190.000 synlige individer i Sørkedalselva. I tillegg lever det ytterligere nær 21.000 muslinger nedgravd i substratet. Det var en reduksjon i antall muslinger knyttet til strekningen ved Ringerike og Bakk fra 1999 til 2007. Bestanden ka-rakteriseres fortsatt som levedyktig. Om lag fem prosent av muslingene var mindre enn 50 mm i lengdefordelingen fra 2007, og enkelte muslinger var også mindre enn 20 mm. Dette er en bekreftelse og styrking av statusen fra 1999. Det viser at elvemuslingen fortsatt opprettholder en liten, men årlig rekruttering i Sørkedalselva. Det generelle inntrykket i 2007 var da også at de unge muslingene ble funnet i en større del av utbredelsesområdet enn tidligere. Både lite og mye vann kan være et problem i perioder. Lav vannføring kan være en minimumsfaktor både sommer (tørke) og vinter (innfrysing), og flom kan gi stor skade og høy dødelighet samtidig som det kan endre fordelingen av muslinger innad i vassdraget. Det er positive endringer med hensyn til tilførselen av næringsstoff i Sørkedalselva fra begynnelsen av 1980-tallet og fram til i dag. Nitratverdiene er fortsatt litt for høye, men reduksjonen av næringstilførsel over tid kan være en viktig faktor for at det kanskje er en økning i reproduksjonen hos elvemusling. Sørkedalselva har i perioder nokså høy turbiditet. overvåking, utbredelse, tetthet, lengde, muslinglarver, vertsfisk, elvemusling, freshwater pearl mussel, monitoring, distribution, density, length, mussel larvae, host fish