| dc.description.abstract | Andersen, O. 2008. Friluftsliv og naturopplevelse i Ormtjernkampen - Skaget. Konsekvenser av vern - NINA Rapport 414: 51 s.
Ormtjernkampen-Skaget. Verneplanarbeidet er en direkte oppfølging av St. meld. 62 (1991- 1992) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge (Nasjonalparkmeldinga). Området som her vurderes, rommer setervidder og villmarksprega områder, skog, våtmark og særegne geologiske formasjoner. Innenfor området er det mange nasjonalt verdifulle naturtyper som igjen er viktige leveområder for planter og dyr – deriblant arter på den norske rødlista og arter som Oppland har et spesielt ansvar for å ta vare på. Eksempler er skjeggklokke, finnmarksstarr, myrhauk, dobbeltbekkasin og fjellmyrløper. Området er høyt skattet som friluftsområde gjennom alle årets sesonger og er lett tilgjengelig. Høstingsbasert friluftsliv preger bruken i større grad enn i mange andre fjellområder. Store områder er statsallmenning, med et unikt tilbud av fjellstyrehytter og åpne buer. Det er også åpne buer i andre deler av planområdet. Områdets verdi i forhold til friluftsliv er satt til stor verdi. Konsekvenser av 0-alternativet Det er vanskelig å foreta en nøyaktig fremskriving av de ulike interessene og si noe om virkningen disse vil ha mot hverandre, som det fremtidige potensialet, siden virkningen av 0- alternativet i stor grad avhenger av hvordan de ulike aktørene kommer til å utvikle området og hvordan brukerne, altså friluftslivsutøverne, forholder seg til denne utviklingen og det tilbudet som blir gitt i området. Samlet sett vurderes virkningen av 0-alternativet, når dette fremskrives 2-3 år i tid, til å ligge på ingen/ubetydelig. Konsekvenser av vern generelt De påregnelige effektene av et vern kan deles inn i tre: • de eventuelle begrensningene som legges på ferdsel og aktivitet inne i verneområdet • sikringen av naturopplevelsesmulighetene og ressursgrunnlaget i området • eventuelt økt attraktivitet som følge av vernestatus Konsekvenser av Alternativ 1A Alternativet vil trolig i større grad legge begrensninger på den delen av turismen som innebærer tilrettelagt ferdsel, der etablering av faste installasjoner er og/eller motorisert transport også kan være en sentral komponent, enn i alternativ 2. Siden LVO i større grad enn NP åpner for motorisert ferdsel, og dessuten gir muligheter for utvidelse av eksisterende bygninger, vil virkningen av dette alternativet være noe mer negativt enn alt. 2. Når det gjelder DNTs rutenett og hytter, vil det ikke være mulig å etablere nye hytter i de sentrale områdene, eller på Nysetra. Tatt i betraktning at et stengt vern kan være avgjørende for de særegne naturkvaliteter som også gjør turismerelatert friluftsliv attraktivt, vil dette kunne veie opp for ferdsels- og aktivitetsmessige begrensinger. Virkningen av forskrift med lokale tilpasningen på alternativ 1(A), settes totalt sett til middels positiv. Ormtjernkampen-Skaget, Oppland fylke, friluftsliv, konsekvensutredning, Nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, verneområde, recreational activities, environmental impact assessment, protected areas, Ormtjernkampen-Skaget, Norway, Oppland county | nb_NO |
