Undersøkelse av vegetasjon og forekomst av myrflangre (Epipactis palustris) på Haugerudmyra i Lier kommune

Abstract

Bratli, H. & Stabbetorp, O. E. 2008. Undersøkelse av vegetasjon og forekomst av myrflangre (Epipactis palustris) på Haugerudmyra i Lier kommune. - NINA Rapport 397. 34 s. En lokalitet for myrflangre (Epipactis palustris), Haugerudmyra i Lier kommune, er undersøkt på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud. Oppdraget bestod i å vurdere status for myrflangre på lokaliteten, gi informasjon om naturtypene på stedet, og vurdere skjøtselstiltak for forekomsten. I tillegg ble det ønsket en kort vurdering av status for ekstremrik myr i Norge. Myrflangre vokser på lysåpne, svært fuktige og baserike steder (først og fremst ekstremrik myr, men også i rike dynetrau). Den er dokumentert fra 40-50 lokaliteter i Norge, hvorav ca. halv-parten regnes som utgått. Arten anses sterkt truet (EN) i rødlista. Forekomsten av myrflangre på Haugerudmyra ble første gang dokumentert i 1964. Ut fra dokumentasjon av bestands-status i 1978 og 1989 er det tydelig at myrflangrebestandens størrelse er betydelig redusert, men at den fremdeles er blant Norges største. Myra er i sterk gjenvoksning, og myrflangre er i 2008 konsentrert til tre åpne delarealer. Delpopulasjon 1 ligger ved ei lysløype som krysser myra. I 2008 ble det observert 64 blomstrende (i alt 398 enkeltblomster) og ca. 400 sterile skudd over et areal på ca. 125 m2. Vegetasjonen ble sommeren 2008 svært opptråkket, og alle de fertile skuddene ble brukket eller plukket før fruktsetting. I delpopulasjon 2 ble det kun funnet 12 sterile individer innenfor noen få m2. I delpopulasjon 3 ble det observert 2 blomstrende og ca. 500 sterile skudd innenfor et område på ca. 200 m2. Begge de fertile individene satte frukt. Forekomstene er innmålt med håndholdt GPS og registrert i digitale kart. Lokaliteten består av ekstremrik myr delvis omgitt av rik sumpskog. Myra er grøftet og antagelig tidligere benyttet til beite og/eller slått. Påvirkningen fra de eksisterende grøftene, samt eventuelt opphør av bruk av lokaliteten til beite/slått, gjør at myra er i suksesjon mot stadig sterkere skogspreg. Den er stort sett skogbevokst med furu, gran og ulike løvtrær. I de åpne områdene dominerer blåtopp (Molinia caerulea). I tillegg finnes et artsrikt utvalg av basekrevende karplanter og myrmoser. Grøftinga har også ført til senkning av overflaten på myra. I tillegg til myrflangre ble en rødlistet karplanteart, smalmarihånd (Dactylorhiza traunsteineri), funnet. Denne regnes som sårbar (VU), og den vokste sammen med myrflangre i del-populasjon 3. Bare et fåtall fertile individer ble observert. Lokaliteten ble registrert som svært viktig i Naturbase (lok. BN3615) i 1999. Det er foretatt en revisjon av naturtypelokaliteten. Avgrensningen er noe endret, og lokaliteten er delt i to: ekstremrik myr (svært viktig) og sumpskog (lokalt viktig). De nye naturtypelokalitetene er digitalisert, og reviderte beskrivelser til Naturbase er laget. Det foreligger ingen samlet oversikt over status for ekstrem rikmyr i Norge. Vegetasjonstypen er tidligere vurdert som sterkt til kritisk truet (EN/CR). Myr på baserik grunn er generelt sjeldent, og spesielt i lavlandet dekker naturtypen svært små arealer. Mange lokaliteter har forsvunnet eller er sterkt påvirket av grøfting i skog- eller jordbruksøyemed. Tidligere ble myr generelt, og rikmyr spesielt, brukt til slått og beite, og opphør av denne hevden fører også til gjengroing av lokalitetene. Ut fra dette mener vi at ekstremrik myr i lavlandet bør anses som kritisk truet. Norge, Buskerud, Lier, myrflangre, Epipactis palustris, truete arter, myrvegetasjon, ekstremrik myr, naturtypekartlegging, skjøtsel, Norway, marsh helleborine, Epipactis palustris, threatened species, mire vegetation, extremely rich lawn fen, nature management

Bratli, H. & Stabbetorp, O. E. 2008. Vegetation on the rich fen Haugerudmyra, Lier municipality (Norway), a locality for Epipactis palustris. - NINA Rapport 397. 34 pp. The rich fen Haugerudmyra (Lier municipality, Buskerud county, Norway) is a locality for Epipactis palustris. The fen is botanically investigated on behalf of the environmental authorities in Buskerud county. This report includes evaluation of the status for the population of E. palustris, information of the vegetation types present, and an evaluation of whether management is necessary for conservation. In addition the office of the county governor wanted a brief evaluation of the status of extremely rich lawn fens in Norway. Epipactis palustris is a light-demanding species confined to wet, base-rich localities. In Norway the most frequent habitat is extremely rich lawn fens, but it is also found in dune slacks. The species is documented from 40-50 localities in Norway, but considered extinct in ca. half of them. It is considered endangered (EN) on the national red list. The occurrence on Haugerud-myra was documented for the first time in 1964. Documentation from 1978 and 1989 shows that the population has diminished, but it is still one of the largest in Norway. The lawn fen is gradually changing into a forest, and in 2008 E. palustris was confined to three small patches of open fen. Subpopulation 1 is situated along a track which crosses the fen. In 2008, 64 flo-wering shoots (with a total of 398 flowers) and ca. 400 sterile shoots were observed in an area of ca. 125 m2. During the summer the vegetation became heavily influenced by trampling, and all fertile shoots were broken or picked before the fruits were produced. Subpopulation 2 consisted of 12 sterile individuals found within a few m2. Subpopulation 3 consisted of 2 fertile and ca. 500 sterile shoots within an area of ca. 200 m2. Both fertile shoots produced fruits. The po-sitions of the localities were registered by hand-held GPS. The investigated area consists of extremely rich lawn fen surrounded by base-rich swamp forest. The fen is ditched. In earlier days it was probably used for grazing and/or hay-cutting. The ditches cause a lowering of the ground water table, leading to a succession from fen to forest. In 2008 it is mainly covered by Scots pine, Norwegian spruce and several species of deciduous trees. In areas still being open Molinia caerulea dominates; in addition several vascular plants and mosses typical for base-rich fens are found. The red-listed species Dactylorhiza traunstei-neri (VU) was found sparsely along with Epipactis palustris in subpopulation 3. The area was registered as very important in the national database for areas which have values for biodiver-sity (Naturbase) in 1999. In our revision the delimitation was altered, and the locality was split into two units: the rich fen (very important) and the swamp forest (locally important). No general national assessment of the conservation status for extremely rich lawn fens exists in Norway. The vegetation type is regarded as endangered or critically endangered (EN/CR), and it is generally sparse and covers small areas, especially in the lowlands. Many localities are heavily influenced by ditching for afforestation or cultivation. Forest succession is also caused by cessation of the traditional agricultural practice of utilizing mires for grazing and hay-cutting. Based on these aspects we regard extremely rich lawn fens as critically endangered, particularly in the lowlands. As general measures for conserving the fen and the population of Epipactis palustris it is rec-ommended to remove Norwegian spruce, deciduous trees, and bushes in the surroundings of the populations of E. palustris. In addition the ditches should be refilled in order to increase the water level, thereby reducing the speed of the forest succession. If forest clearing and eleva-tion of the ground water table do not lead to a more satisfactory conservation status for the site, mowing of the grass-dominated sward should be considered.