Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorReiertsen, Tone Kristin
dc.contributor.authorErikstad, Kjell Einar
dc.contributor.authorBarrett, Rob
dc.contributor.authorLorentsen, Svein-Håkon
dc.contributor.authorHolmøy, Marthe Johansen
dc.coverage.spatialNorge, Finnmark, Hornøyanb_NO
dc.date.accessioned2018-09-07T06:40:17Z
dc.date.available2018-09-07T06:40:17Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3266-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2561354
dc.description.abstractReiertsen, T.K., Erikstad, K.E., Barrett, R.T., Lorentsen S.-H. & Holmøy, M.J. 2018. Effektstudie av turisme på sjøfugl. Hvordan påvirker ferdsel hekkende sjøfugl på Hornøya? NINA Rapport 1528. Norsk institutt for Naturforskning Naturbasert turisme, som fugle-kikking og ferdsel nært innpå hekkende fugl, utgjør en forvaltningsmessig utfordring. På den ene siden er det ønskelig at folk opplever og får nærkontakt med natur og at det også skal legges til rette for at dette har positive ringvirkninger for lokalsamfunnet, men samtidig skal slitasje og forstyrrelse av dyreliv som kommer i konflikt med verneformålet begrenses. Kunnskap om hva ulike arter tåler av forstyrrelser er viktig for å sikre en bærekraftig balanse mellom næring og vern. Formålet med dette studiet var å måle hva ulike arter av sjøfugl som hekker nært der hvor turister ferdes på Hornøya i Hornøya og Reinøya Naturreservat i Øst Finnmark tåler av forstyrrelser. Dette ble gjort ved å registrere og sammen-ligne hekkesuksess hos lomvi (Uria aalge), krykkje (Rissa tridactyla) og toppskarv (Phalacro-corax aritotelis) i to ulike prøvefelt for hver av artene. De to prøvefeltene utgjorde et forstyrrelses-felt som lå nært stien hvor turister ferdes, og et kontroll-felt som lå uforstyrret til. Registreringene ble foretatt i tre hekkesesonger (2015, 2016 og 2017), og samtidig ble antall turister registrert. Resultatene viste at forstyrrelser fra ferdsel hadde en betydelig negativ effekt på hekkesuksessen hos lomvi og toppskarv. Tilsvarende effekter ble ikke funnet hos krykkje, men det var en svak trend mot lavere hekkesuksess også hos denne arten. Det var variasjon mellom år i hvor store disse forskjellene var. Forskjellen i hekkesuksess var størst i 2016 for lomvi og 2017 for toppskarv. Dette sammenfaller med en økning i turisttrafikken i disse to årene sammenlignet med 2015, og gjør at det er nærliggende å anta at den lavere hekkesuksessen i forstyrrelses-feltene sammenlignet med kontrollfeltene skyldes ferdsel. De økte forskjellene i hekkesuksess og den økte ferdselen i de to siste årene tyder på at forstyrrelsen har vært for belastende og har gått ut over foreldrenes evne til å fø opp ungene. Vi diskuterer resultatene og hvordan det vil påvirke sjøfugl-bestandene på Hornøya.nb_NO
dc.description.abstractReiertsen, T.K., Erikstad, K.E., Barrett, R.T., Lorentsen S.-H. & Holmøy, M.J. 2018. Effektstudie av turisme på sjøfugl. Hvordan påvirker ferdsel hekkende sjøfugl på Hornøya? NINA Rapport 1528. Norsk institutt for Naturforskning Nature-based tourism, such as birdwatching near nesting birds, poses a challenge for management. Tourism is both desired and should be facilitated because of its high value for local communities, but at the same time it generates conflicts through unnecessary disturbance of wildlife which is against the protection regulations. Knowledge of how different species react to disturbance is important to ensure a sustainable balance between nature-based tourism and management. The purpose of this study was to evaluate how much disturbance different seabird species that breed close to a well-used tourist path can tolerate. This was done by registering and comparing breeding success of common guillemot (Uria aalge), black-legged kittiwakes (Rissa tridactyla) and European shag (Phalacrocorax artistotelis) in two different research plots for each of the species within the Hornøya and Reinøya Nature Reserve in Eastern Finnmark, Norway. The two research plots constituted a disturbing plot close to the path with tourist traffic, and a control plot located in an undisturbed area. Fieldwork was carried out in three breeding seasons (2015, 2016 and 2017). Simultaneous documentation of tourist traffic was also carried out. The results showed a substantial negative effect on the breeding success of the common guillemot and the shag when comparing the disturbance plots to the control plots. For kittiwake we could not find the same effect, but only a weak negative trend. The differences between the plots differed between years. The difference in breeding success was highest in 2016 for the common guillemot and 2017 for the shag. This coincides with an increase in tourist traffic in these two years compared to 2015. The increased differences in breeding success and the increase in tourist traffic during the last two years of this study indicate that tourism has caused unwarranted disturbance of the seabirds, affecting the breeding birds’ ability to brood their chicks.We discuss the results and how it may impact the seabird populations on Hornøya.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1528
dc.subjectLomvinb_NO
dc.subjectkrykkjenb_NO
dc.subjecttoppskarvnb_NO
dc.subjectsjøfuglnb_NO
dc.subjectEffektstudienb_NO
dc.subjectturismenb_NO
dc.subjectferdselnb_NO
dc.subjectforstyrrelsenb_NO
dc.subjectCommon guillemotnb_NO
dc.subjectBlack-legged kittiwakenb_NO
dc.subjectshagnb_NO
dc.subjectseabirdsnb_NO
dc.titleEffektstudie av turisme på sjøfugl. Hvordan påvirker ferdsel hekkende sjøfugl på Hornøya?nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber27nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1074|2018nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel