Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJørstad, Einar
dc.contributor.authorSkogen, Ketil
dc.date.accessioned2018-09-06T13:08:23Z
dc.date.available2018-09-06T13:08:23Z
dc.date.created2010-01-11T12:58:45Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.isbn978-82-426-1960-0
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2561276
dc.description.abstractJørstad, E. & Skogen, K. 2008. Rødlista mellom vitenskap og politikk. En sosiologisk studie av Norsk rødliste 2006. – NINA Rapport 395, 53 s. Det er et uttalt mål i norsk naturforvaltning og miljøpolitikk at beslutninger skal være basert på vitenskapelig kunnskap. Grunntanken er at vitenskap framskaffer nøytrale fakta som forvaltningen og politikerne kan basere beslutninger på. Dette karakteriseres i denne rapporten som et naivt syn på forholdet mellom vitenskap og politikk, som innebærer at de to sees som adskilte felt som utveksler kunnskap eller andre ”varer” uten å påvirkes nevneverdig av hverandre. I denne studien ser vi nærmere på utarbeidelsen av Norsk Rødliste 2006 og hvordan denne Rødlista blir tatt i bruk av ulike aktører for å påvirke beslutninger om naturforvaltning, for eksempel områdevern. Vi har anvendt en kombinasjon intervjuer og dokumentanalyse. Det ble gjennomført seksten intervjuer med ulike nøkkelinformanter. Tekstene som ble analysert, er fra den offentlige debatten om Trillemarka. Denne vernesaken benyttes som case i studien. Studien viser at Rødlista kan betraktes som forvaltningsvitenskap, det vil si vitenskapelig kunnskap som er tilpasset forvaltningens behov og som er et resultat av prosesser som skiller seg fra annen vitenskapelig virksomhet på flere måter. Et viktig stikkord her er forenkling. Interaksjonen mellom vitenskap og politikk er med andre ord mer kompleks enn det som fremstilles i det naive synet. Studien konkluderer videre med at i det vi kaller utarbeidelses-fasen og anvendelsesfasen foregår det forenkling av vitenskapelig kunnskap i tre trinn: (1) Det første trinnet representerer forenkling som foregår i utarbeidelsesfasen og vi beskriver hvordan biologisk kunnskap gjennom Rødlista forenkles og tilpasses til forvaltning og politiske beslutninger. Forenklingen og tilpassningen er resultat av konteksten rundt arbeidet i denne fasen (Rødlista har bestemte oppdragsgivere som legger premisser), men også en følge av at Rødlista utarbeides som et såkalt grenseobjekt. Det betyr at Rødlista er laget for å krysse grensen mellom vitenskap og forvaltning. (2) Det andre trinnet representer forenkling av vitenskapelig kunnskap som finner sted når Rødlista blir tatt i bruk av ulike aktører. Forvaltningens bruk av Rødlista bidrar til forenkling, både ved nedtoning av usikkerhet knyttet til Rødlista og ved uforholdsmessig vektlegging av dette kunnskapsverktøyet i forvaltnings-oppgaver. Aktørene i den offentlige debatten bidrar til forenkling ved omforming av kunnskapen til enkle argumenter, men også gjennom å etablere klisjéaktige begreper. Et godt eksempel her er uttrykket ”rødlisteart”. (3) Det tredje trinnet representerer en forenklet framstilling av Rødlista og rødlisteprosessen som samtlige aktører er deltakende i å underbygge. Det er i mange aktørers interesse å framstille Rødlista som et produkt av arbeid på et felt (vitenskapen) som har skarpe grenser mot forvaltning, politikk og interesseorganisasjoner. På denne måten blir Rødlista et mer legitimt argument, uansett hva man argumenterer for. Den forenklede framstillingen er et resultat av det vi kaller grensearbeid . Det er en sosial praksis der aktørene trekker opp grenser mellom det vitenskapelige feltet og politikk. Norsk rødliste 2006, Artsdatabanken, vitenskap, forvaltning, forvaltningsvitenskap, politikk, skogvern, Trillemarka, Norwegian Redlist 2006, Artsdatabanken, science, management, regulatory science, forest protection, Trillemarkanb_NO
dc.description.abstractJørstad, E. & Skogen, K. 2008. The Red-List between science and policy. A sociological study of the Norwegian Red List 2006. – NINA Rapport 395, 53 pp. In Norwegian environmental regulation and policy it is a core goal that decisions should be grounded in scientific facts about the environment. This goal is congruent with a concept that has been referred to as a naïve vision of the relationship between science and policy. The key element in the concept is that science and policy are viewed as separate fields that trade their “goods” without affecting each other or the traded items, i.e. knowledge. This study takes a closer look at how scientific knowledge is incorporated into Norwegian environmental regulation and policy by examining the processes around the Norwegian Red List 2006. The analysis combines two different data sources, qualitative interview data and written texts. Sixteen semi-structured interviews were conducted with different representatives of management agencies, scientists, environmental NGOs and forest owners’ organizations. In addition, a document analysis was conducted, reviewing the public debate concerning one of the largest forest conservation issues in Norwegian history (Trillemarka). The Trillemarka issue serves as a case in this study. The study concludes that the Norwegian Red List 2006 should be regarded as regulatory science, a label that indicates a complex interaction between science and policy when science enters the policy field. This complex interaction is inconsistent with what seems to be the established idea of the two fields, here labeled as the naïve vision of the relation between science and policy. The study further concludes that the red-list process is best described as consisting of two phases, the development phase and the phase where the list is used by different actors, both phases constituting a social practice of knowledge simplification. The red-list process may be summarized as an ongoing simplification of scientific knowledge through three different stages. The first stage represents the simplification that takes place when scientific knowledge is adjusted to fulfill regulatory and policy needs, scientific knowledge is transformed into a boundary object that has the ability to transfer knowledge beyond what is perceived as the boundaries of science. The second stage represents the simplification of scientific knowledge which prevails when the red list is implemented in the regulatory field and in the public debate. The simplification of scientific knowledge in this stage is largely due to different actors trying to communicate red-list content both in the public debate and towards decision-makers. The third stage represents simplification of scientific knowledge that occurs when different actors draw boundaries between science and policy, here labeled boundary work. This boundary work supports the naïve vision of the relationship between science and policy, and thus reinforces a notion of the red list as objective fact. This is seen as strengthening the legitimacy of the red list and makes it more powerful as an argument. It is not in itself a problem that scientific knowledge is simplified to ease communication. Nor is it a problem that scientific knowledge is adjusted to meet policy needs. However, we do have a problematic situation if this context dependence is not recognized, but rather rejected as irrelevant in order to bolster the naïve vision. This vision is beneficial to many actors in the field of land management and nature conservation.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;395
dc.titleRødlista mellom vitenskap og politikk. En sosiologisk studie av Norsk Rødliste 2006nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber53nb_NO
dc.identifier.cristin319107
dc.relation.projectAndre: Norges forskningsrådnb_NO
cristin.unitcode7511,0,0,0
cristin.unitnameNorsk institutt for naturforskning
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel