Show simple item record

dc.contributor.authorBerntsen, Henrik Hårdensson
dc.contributor.authorSivertsgård, Rolf
dc.contributor.authorUglem, Ingebrigt
dc.contributor.authorPettersen, Oskar
dc.contributor.authorFrank, Kevin
dc.contributor.authorSolberg, Ingrid
dc.contributor.authorFinstad, Bengt
dc.date.accessioned2018-09-05T12:11:25Z
dc.date.available2018-09-05T12:11:25Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3282-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2560987
dc.description.abstractBerntsen, H.H., Sivertsgård, R., Uglem, I., Pettersen, O., Frank, K., Solberg, I. og Finstad, B. 2018. Testing av metodikk for å registrere forekomst av lakselus i oppdrettsanlegg. NINA Rapport 1544. Norsk institutt for naturforskning. For å overvåke forekomst av lakselus i oppdrettsanleggene er oppdretterne pålagt å telle lakselus (Lepeophtheirus salmonis) på fisken i henhold til Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg, også kjent som lakselusforskriften. Dagens regelverk for gjennomføring av lusetelling på oppdrettsfisk åpner imidlertid for bruk av ulike metoder for uttak og telling av lus, noe som kan bidra til usikkerhet rundt den rapportere forekomsten av lus mellom merder, lokaliteter og produksjonsområder. For å etablere en standardisert og etterprøvbar metode for lusetelling er det behov for å bedre kunnskapsgrunnlaget vedrørende faktorer som har betydning for nøyaktigheten av telleresultat. Målet med dette studiet var derfor å undersøke om og eventuelt hvordan relevante elementer som inngår i metodene som brukes under dagens lusetelling kan påvirke telleresultatene. Siden lusetellingen kan tenkes å bli påvirket av mange faktorer har vi i denne undersøkelsen, etter innspill fra prosjektets styringsgruppe og representanter fra næringen, blant annet gjennom et dialogmøte med ulike aktører fra oppdrettsnæringen, fiskehelseselskaper, Mattilsynet og FHF, valgt ut relevante faktorer som det var hensiktsmessig og mulig å undersøke innen prosjektets tidsramme og finansiering. Vi undersøkte om faktorer knyttet til fanging og uttak av fisk som trengetid og tid på dagen, har betydning for resultatet av lusetellingen, samt hvordan størrelsen på fisken varierte med tellerekkefølgen gjennom dagen. I tillegg ble det undersøkt hvordan en rekke tekniske, miljømessige og menneskelige faktorer kan påvirke utførelsen av selve lusetellingen og telleresultatet. Vi undersøkte også om rutinemessig eller ordinær telling av lus «på merdkanten» gir et representativ bilde av forekomsten av lakselus og skottelus gjennom å sammenligne resultater fra en ordinær telling med en grundigere kontrolltelling. Forsøket ble gjennomført i fire merder, med laks mellom 1,7 og 3,0 kg, ved to oppdrettsanlegg på Trøndelagskysten i perioden 2. mai – 1. juni 2018. Uttak av fisk ble foretatt ved hjelp av orkastnot, og i hver av merdene ble det utført 8 trenginger med orkastnot. Fra hver trenging ble det tatt ut 40 fisk til videre undersøkelse. De 40 fiskene ble igjen fordelt på 4 påfølgende uttak fra et orkast slik at grupper på 10 fisk med ulik trengetid ble undersøkt. En fiskehelsebiolog fra Åkerblå AS gjennomførte en ordinær lusetelling som involverte at fisken ble holdt i hendene, og vendt på, før tellingen ble avsluttet på et lusetellebord. Det ble registrert antall skottelus (Caligus elongatus) og lakselus av fastsittende, bevegelige og kjønnsmodne stadier på hver laks. For skottelus ble alle stadiene samlet i en telling. Tidsbruken for hver fisk var mellom 1,0 og 1,5 minutt ved den ordinære lusetellingen. For hver fjerde fisk som ble tatt ut ble det i tillegg utført en mer grundig telling, heretter kalt kontrolltelling, umiddelbart etter den ordinære tellingen. Lusa som ble registrert under kontrolltellingen ble preservert for senere bestemmelse av stadium og art under lupe. Miljøforhold som ble registrert under forsøkene inkluderte lys ved tellebordet, vindhastighet/retning, barometertrykk, nedbør og lufttemperatur, samt strømforhold, salinitet, vanntemperatur og lys i vannsøylen. Vedkommende som utførte den ordinære tellingen ble intervjuet for å kartlegge eventuell variasjon i menneskelige faktorer i etterkant av hvert orkast. På grunn av usedvanlige stabile værforhold i forsøksperioden, med lite vind, rolig sjø, svært gode lysforhold og ingen nedbør, var variasjonen i de ulike miljøfaktorene for liten til at eventuelle påvirkninger på telleresultatet kunne modelleres. Menneskelige faktorer, som konsentrasjon og opplagthet hos lusetelleren varierte lite, trolig som følge av optimale forhold for telling og forholdsvis korte arbeidsdager, og bidro dermed lite til variasjon i den registrerte luseforekomsten ved ordinær telling. Ved begge oppdrettsanleggene var lusetettheten lav (gjennomsnittlig antall lus per fisk var henholdsvis 0,6 og 0,15), og omtrent to tredjedeler av den undersøkte fisken var lusefri. Trengetid i orkastnot (mellom 2 og 57 minutter) og tid på dagen for lusetellingen under optimale forhold påvirket ikke registrert luseforekomst på den undersøkte laksen ved noen av oppdrettsanleggene. Ved ett av anleggene økte størrelsen på den undersøkte laksen signifikant utover dagen, men dette var trolig ikke utslagsgivende for det estimerte antallet lus per fisk siden det ikke var noen signifikant sammenheng mellom lusetall og fiskestørrelse ved noen av anleggene. Lusetallene fra den ordinære tellingen, inkludert alle stadier av lakselus og skottelus, var totalt sett nesten de samme som registrert i den mer grundige kontrolltellingen. Svært få kjønnsmodne hunnlus ble oversett ved ordinær telling «på merdkanten», og det var sjelden at lakselus, uavhengig av stadium, ble klassifisert som skottelus eller visa versa under de rådende forholdene. Resultatene fra denne undersøkelsen viser dermed at den talte forekomsten av voksne hunnlus vil være forholdsvis sikre dersom lusetellingene foretas under optimale telleforhold og av erfarent personell. Miljøforholdene under denne undersøkelsen varierte for lite til at det var mulig å evaluere om eller i hvilken grad nøyaktigheten i forhold til å estimere antall kjønnsmodne lakselushunner er lavere under mindre optimale forhold. Sammenliknes resultatene fra den ordinære tellingen og kontrolltellingen på enkeltfisk var det imidlertid vesentlige avvik i lusetellingene for om lag 12 % av de undersøkte fiskene, og antallet lus per fisk var i tilnærmet likt omfang både høyere og lavere for disse fiskene ved den ordinære tellingen. Hvorvidt tellenøyaktigheten vil være annerledes ved høyere lusetettheter enn for det som var tilfellet under gjennomføringen av dette forsøket, vet vi ikke. Denne undersøkelsen har kun fokusert på noen relevante parametere som kan tenkes å påvirke telleresultatet under optimale forhold og i anlegg med relative lave lusetettheter. Ytterligere undersøkelser under mer varierende forhold og ved høyere lusetettheter er nødvendig for å kunne kvantifisere den generelle usikkerheten som er knyttet til ordinære lusetellinger slik det er gjennomført i denne undersøkelsen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1544
dc.subjectLakselusnb_NO
dc.subjectForekomstnb_NO
dc.subjectOppdrettnb_NO
dc.subjectKartleggingnb_NO
dc.subjectTellingnb_NO
dc.subjectTellenøyaktighetnb_NO
dc.subjectUttak av fisknb_NO
dc.subjectSammenlikningnb_NO
dc.titleTesting av metodikk for å registrere forekomst av lakselus i oppdrettsanleggnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber40nb_NO
dc.relation.projectFiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Prosjektnummer 901411.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2049]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record