dc.contributor.author | Strand, Rita | |
dc.contributor.author | Finstad, Bengt | |
dc.date.accessioned | 2018-09-03T10:52:26Z | |
dc.date.available | 2018-09-03T10:52:26Z | |
dc.date.created | 2017-03-20T12:16:05Z | |
dc.date.issued | 2008 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-426-1930-3 | |
dc.identifier.issn | 1504-3312 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2560498 | |
dc.description.abstract | Strand, R. & Finstad, B. 2008. Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Halselva og Altaelva – 2007. – NINA Rapport 366. 30 s.
Smoltproduksjonsforsøkene ved settefiskanlegget i Talvik har pågått siden 1986. Det har vært gjennomført ulike forsøk med hensikt å undersøke produksjons- og utsettingsmetoder, utvandringsatferd,
transportmetoder og stressnivå i forbindelse med utsettinger. De siste årene har vi lagt sterkere vekt på produksjonsbetingelsene i anlegget med formål å redusere skadegraden på fisken i anlegget. Resultatene fra forsøkene i Talvikanlegget har overføringsverdi til andre anlegg og vil kunne benyttes til å optimalisere smoltproduksjonen også andre steder.
Skader på fisken i løpet av produksjonsperioden i anlegget har vært høy og er en av de viktigste faktorene vi har jobbet med de siste årene. Skadene på fiskenes finner ser ut til å være litt lavere på 2006-årgangen i forhold til tidligere. Mikrobiologiske undersøkelser har avdekket funn av en Clamydia bakterie, kalt ”Alta-clamydia” som er vist å føre til lokale gjelleforandringer hos fisk. Det er usikkert om denne kan være årsak til finneskadene observert på fisken i anlegget. Skadene på fisken kan være forårsaket av andre patogener som foreløpig ikke er påvist.
Sjøvannstestene viste at 100 % av smolten var smoltifisert allerede i uke 23 og 25, og 5 – 10 % av smolten hadde sannsynligvis begynt å desmoltifisere i uke 27. Smoltgruppene satt ut i uke 26 og 27 hadde lik utvandringsandel og vandret raskere ut enn gruppene satt ut i uke 25. Gruppene satt ut i uke 26 hadde høyere utvandringsandel enn gruppene satt ut en uke tidligere.
Laksesmolt viser stressresponser i form av økt nivå av kortisol i blodplasma ved håndtering og transport før utsetting. Kortisolnivået økte ikke i forbindelse med håving og opplasting, men økte betydelig i forbindelse med transport, både med bil og helikopter. Nivået gikk ikke tilbake etter en uke i hvilemerd, slik vi har sett tidligere.
Gjenfangstene av smålaks i 2007 var lavere enn de har vært siden vi startet utsettingene. Gjenfangsratene for anleggsprodusert smolt utsatt i Altaelva, Halselva og vill merket smolt fra Halselva har alle meget lave gjenfangster, noe som kan tyde på at forholdene i havet kan være en viktig årsak. Det er rapportert lave smålaksfangster fra mange vassdrag i 2007. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) | nb_NO |
dc.relation.ispartof | NINA rapport | |
dc.relation.ispartofseries | NINA Rapport;366 | |
dc.title | Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Halselva og Altaelva - 2007 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 30 | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1459595 | |
dc.relation.project | Andre: Statkraft Energi AS | nb_NO |
cristin.unitcode | 7511,3,0,0 | |
cristin.unitname | Avdeling for akvatisk økologi | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |