Fiskebiologiske undersøkelser i regulerte innsjøer i Aura- og Gryttenvassdraget høsten 2007

Abstract

Hesthagen, T., Johnsen, S.I., Fløystad, L., Saksgård, R. & Ugedal, O. 2008. Fiskebiologiske undersøkelser i regulerte innsjøer i Aura- og Gryttenvassdraget høsten 2007. - NINA Rapport 343. 56 s. Rapporten omhandler resultatene fra de fiskebiologiske undersøkelsene i regulerte innsjøer i Aura- og Gryttenvassdraget høsten 2007. I Auravassdraget omfatter dette Osbumagasinet (Langvatnet, Sandvatnet og Osvatnet), Holbuvatnet og Reinsvatnet og i Gryttenvassdraget Mongevatnet, Store Sandgrovvatnet, Nedre Sandgrovvatnet og Glutervatnet. De to siste lokalitetene er bare indirekte påvirket av reguleringen ved redusert vanngjennomstrømning. Innsjøene i Aura- og Gryttenvassdraget ble regulert i henholdsvis 1953 og 1975. Nedtappingen av innsjøene starter som regel på høsten og fram til neste vår. I 2006 pågikk nedtappingen over en lengre periode, og vannstanden nådde heller ikke HRV i løpet av høsten. Det er aure i alle innsjøer, samt harr i Osbumagasinet og Holbuvatnet. Hensikten med prosjektet var å vurdere fiskens bestandsstatus og naturlige rekruttering i de enkelte innsjøene, samt tilrå kompensa-sjonstiltak. I perioden 1988 til 2004 ble det ikke satt ut fisk i noen av de aktuelle innsjøene i Au-ravassdraget. I Osbumagasinet ble det igangsatt utsettinger i 2005, med 4.000 ettåringer. I 2006 og 2007 omfattet utsettingene her henholdsvis 2.100 og 2.000 toåringer. I Reinsvatnet var det utsettinger i både 2006 og 2007, med henholdsvis 1.600 og 1.500 toåringer. I 2006 ble fisken satt ut i slutten av august, og regnes derfor som tresomrig (2+). Den hadde en gjennom-snittlig lengde på 33 cm. I Holbuvatnet ble det satt ut fisk bare i 2007, med 500 toåriger. I 2007 foregikk utsettingene i alle innsjøene i midten av juni, og 90 % av fisken var større enn 23 cm. I Glutervatnet, Nedre Sandgrovvatnet og Store Sandgrovvatnet har utsettingene vært holdt på samme nivå i de siste åra, med henholdsvis 500, 400 og 2.100 énsomrig individ. I Mongevatnet ble det satt ut 1.000 énsomrig settefisk hvert år fra 1977 og fram til 1990. Undersøkelsen av de aktuelle innsjøene omfattet prøvefiske med Nordiske bunngarn som ble satt på tre stan-dard dyp (0-3, 3-6 og 6-12 m), og Jensen-serier som ble satt enkeltvis fra land (inkludert ett 16 mm garn). I Osbumagasinet og Holbuvatnet ble det også fisket med flytegarn. Aktuelle tilløps-bekker ble elfisket for å vurdere den naturlige rekrutteringen. Alle aurebestandene vurderes som relativt tynne, mens bestandene av harr i Osbumagasinet og Holbuvatnet er svært tynne. De stedegne aurebestandene i Osbumagasinet, Holbuvatnet og Reinsvatnet har avtatt siden 1990-tallet. Andelen utsatt fisk i disse lokalitetene varierte mellom 18 og 56 %. I Mongevatnet, Glutervatnet og Store Sandgrovvatnet har derimot aurebestandene økt i samme periode. I dis-se to innsjøene var det en dominans av settefisk, med henholdsvis 85 og 69 % av fangstene. Tilsvarende andel i Nedre Sandgrovvatnet var 34 %. Auren i alle de undersøkte innsjøene vokser dårlig. Den asymptotiske lengdeveksten (Lmax) viser likevel at større individ (> 30 cm) i Auravassdraget har et visst vekstpotensiale. Auren hadde i hovedsak ernært seg av linsekreps og ulike dyreplanktonarter som Bythotrephes longimanus, D. longispina, samt myggpupper/larver og overflateinsekter. Skjoldkreps forekom i flere av innsjøene tidligere, men ble ikke påvist. Aura - og Gryttenvassdraget i Møre og Romsdal, aure og harr, vassdragsregulering, etterundersøkelse, utsettingspålegg