Dødsårsak og opprinnelse for alkefugler som strandet på Rogalandskysten i februar 2003
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2558496Utgivelsesdato
2005Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2374]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Sammendrag
Aarvak, T. & Anker-Nilssen, T. 2005. Dødsårsak og opprinnelse for alkefugler som strandet på
Rogalandskysten i februar 2003. – NINA Rapport 95.
Etter en episode med massedød av sjøfugler tidlig i februar 2003 på kysten av Rogaland, ble et utvalg på 70 av de i alt 593 døde eller døende alkefuglene som ble registrert strandet undersøkt i henhold til internasjonalt standardiserte metoder for å fastslå deres dødsårsak, kjønnsog aldersfordeling, og geografiske opprinnelse. Selv om voksne fugler utgjorde mindre enn halvparten av utvalget, viste en sammenligning av deres vingelengder med de for levende voksenfugler i ulike kolonier at det mest sannsynlige opphavet til lomviene Uria aalge (63 % av ofrene), alkene Alca torda (3 %) og lundene Fratercula arctica (10 %) var kolonier i Skottland, for alke muligens også i Irland. Gjenfunn av ringmerkede fugler var viktig tilleggsinformasjon til denne vurderingen. Noen få fugler fra kolonier i Sørvest-Norge ble muligens også berørt. Alkekongene Alle alle (8 % av ofrene) tilhørte trolig nominat-underarten A. a. alle og stammet derfor mest sannsynlig fra Svalbard eller Øst-Grønland. Alle de undersøkte fuglene var ekstremt avmagret og hadde høyst sannsynlig omkommet av sult. En påfølgende episode med massedød i samme område litt senere i måneden (medregnet i den angitte artsfordelingen) skyldtes imidlertid et tilfelle av oljeforurensing, selv om den kan ha blitt forsterket av den generelt dårlige kondisjonen til fuglene i området. Sjøfugl, alkefugler, massedød, sult, oljesøl, biometri, bestandstilhørighet, seabirds, auks, wreck, starvation, oiling, morphometry, origins Aarvak, T. & Anker-Nilssen, T. 2005. Cause of death and the origin of auks beached at the coast of Rogaland in February 2003. – NINA Rapport 95. 23 pp.
Following a seabird wreck in early February 2003 along the coast of Rogaland, SW Norway, a sample of 70 of the 593 dead or dying beached auks registered were examined using internationally standardised procedures to assess their cause of death, sex and age distributions, and geographical origins. Although fewer than half the birds were adults, comparing their wing lengths with those of live birds at different breeding sites identified the most likely origins of common guillemots Uria aalge (comprising 63 % of the toll), razorbills Alca torda (3 %) and Atlantic puffins Fratercula arctica (10 %) to be colonies in Scotland, for razorbills possibly also in Ireland. Recoveries of ringed birds corroborated this assessment. A few birds from colonies in SW Norway may also have been hit. The little auks Alle alle (8 % of the toll) appeared to belong to the nominate subspecies A. a. alle and most probably came from Svalbard or eastern Greenland. All birds examined were extremely emaciated and had most likely starved to death. However, another wreck in the same area later in the month (included in the species account) was caused by an oiling incident, even if its consequences might have been exacerbated by the generally poor condition of the birds present in the area.