Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorUgedal, Ola
dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorKvingedal, Eli
dc.contributor.authorJensås, Jan Gunnar
dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.contributor.authorØstborg, Gunnel
dc.coverage.spatialSurnadal, Møre og Romsdal, Noreg, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2018-06-29T09:09:10Z
dc.date.available2018-06-29T09:09:10Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3242-5
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2503744
dc.description.abstractUgedal, O., Bremset, G., Kvingedal, E., Jensås, J.G., Karlsson, S. & Østborg, G. 2018. Fiske-biologiske undersøkelser i Surna i 2016 og 2017. NINA Rapport 1511. Norsk institutt for natur-forskning. I perioden 2002-2017 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om bestandsstatus for laks og sjøaure. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringsinngrep i vassdraget, ut over da-gens pålegg om utsetting av laksunger og laksesmolt. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i omtrent to tredjedeler av den lakseførende strekningen i vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna mellom utløpet av Rinna og Trollheim kraftverk er betydelig redusert, mens hele vassdragsavsnittet nedstrøms utløpet av kraftverket er påvir-ket av kraftverkskjøringen. Oppstrøms samløpet med Rinna er ikke vassdraget direkte be-rørt av reguleringene. I denne rapporten er det spesielt fokus på de to siste års undersøkel-ser. Laksefangstene i Surna har vært gode i 2016 og 2017. Elvefangsten av laks i 2016 var den aller høyeste vektmessig og den nest høyeste antallsmessig i løpet av perioden 1993-2017. Fangsten av laks i 2017 var også godt over middels målt i samlet vekt, men litt under middels målt i antall individer. Fangsten av storlaks i 2017 var den høyeste både antallsmessig og vektmessig som er registrert i Surna i perioden 1993-2017. Sjøaurefangstene i 2017 var de laveste både antallsmessig og vektmessig i perioden 1993-2017, og også fangstene i 2016 var blant de laveste som er registrert. Sjøaurefangstene økte jevnt på 1990-tallet fram til 2002, og Surna var et betydelig sjøaurevassdrag i lands-målestokk. De største fangstene ble tatt i 2000 og 2001 med mer enn 3 000 sjøaurer per år. Fra 2004 har fangstene avtatt kraftig og bestanden av sjøaure synes å ha avtatt mye i Surna løpet av de siste årene. De siste årene er det innført betydelige restriksjoner på uttaket av både laks og sjøaure i Surna. Fangstene fra de senere år er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere års fangster. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har i de senere år gjort vurderinger av gytebestandsmål (GBM) for laks og måloppnåelse i Surna. I siste VRL-rapport ble det vur-dert at høstbart overskudd av laks i perioden 2014-2017 var 71 % av normalt overskudd. VRL konkluderer med at det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for laksebestanden i vassdraget, men peker på at oppnåelsen imidlertid var god i 2016 og 2017. I vurderinger etter kvalitetsnormen for villaks har VRL konkludert med at Surna havner i den nest laveste kategorien Dårlig. Dette skyldes en dårlig status for delnormen genetisk integritet fordi det ble funnet innkryssing av rømt oppdrettslaks i villaks fra Surna i intervallet 4 % til 10 % introgresjon. Det er i første rekke oppdrettsrelaterte påvirkningsfaktorer som avgjør status for Surna, men også vassdragsregulering er vurdert å være en påvirkningsfaktor som har liten til moderat negativ effekt på laksebestanden. En sammenligning av sjøaurefangst i Surna med fangsten i andre betydelige sjøaurevass-drag, viser at fangstutviklingen i perioden 1993-2014 har fulgt samme hovedmønster i Surna og Driva. Fra gjennomgående høye nivåer med en topp rundt årtusenskiftet, har det i begge elvene på Nordmøre vært en kraftig nedadgående trend. Restriksjonene i sportsfisket i Surna de senere årene har med stor sannsynlighet også ført til redusert beskatning av sjø-aure, men uten kunnskap om beskatningsrater før og nå er det ikke mulig å tallfeste be-standsnedgangen på en sikker måte. Det foreligger ikke noe grunnlag for å vurdere i hvor stor grad vassdragsregulering har bidratt til denne nedgangen. Ungfiskundersøkelsene har vist at tetthetene av årsyngel gjennomgående er vesentlig høyere nedstrøms enn oppstrømskraftverket. Dette samsvarer godt med gytefiskundersøkelsene i perioden 2009-2014, der det ble registrert vesentlig større mengder sjøaure nedstrøms enn oppstrøms kraftverket. Laksens størrelse-ved-alder har endret seg vesentlig i Surna i løpet av undersøkelsesperio-den 2002-2017. Hos énsjøvinterlaks avtok gjennomsnittsvekta fra begynnelsen av 2000-tallet, og nådde et minimumsnivå i 2007 med bare 1,3 kilo. Deretter økte snittvekta til omtrent samme nivå som ved starten av undersøkelsesperioden, og nådde et maksimumsnivå i 2017 på 2,3 kilo. Hos tosjøvinterlaks har vekten variert mellom 3,5 og 6,1 kilo, mens tresjø-vinterlaks har variert mellom 6,3 og 9,6 kilo. For begge disse gruppene har gjennomsnitts-vekta vært høyest på starten og slutten av undersøkelsesperioden. Endringene i størrelse- ved-alder samsvarer med endringer i andre laksebestander i regionen, og skyldes trolig endringer i laksens oppvekstmiljø i havet. Det har vært en positiv utvikling i gjenfangstraten til smolt utsatt i Surna i 2014 og 2015 etter flere år med svake resultater. I de årene det er dårlig sjøoverlevelse hos utsatt smolt synes-gjenfangstratene for voksen laks som stammer fra énsomrig settefisk å være i samme stør-relsesorden som for smolt. Vurdert ut fra skjellprøvematerialet utgjorde den kultiverte laksen om lag 12 % av totalfangsten i 2017, mot 5-7 % i årene 2014-2016. Det ble funnet årsyngel av laks på alle undersøkte stasjoner i både 2016 og 2017. Ned-strøms Trollheim kraftverk var det vesentlig høyere tetthet av årsyngel i 2017 enn i 2016. Rekrutteringen syntes å være spesielt høy i Lomunda i 2017. Hos eldre laksunger var tettheten forholdsvis lav i 2016 og 2017. Dette kan tilskrives at gyteaktivitetene i 2014 og 2015 synes å ha gitt opphav til to relativt svake årsklasser av laks. Ungfiskundersøkelsene i perioden 2002-2017 har vist at tettheten av årsyngel av aure har vært vesentlig større nedstrøms enn oppstrøms kraftverket. I alle deler av hovedelva er det funnet svært lave tettheter av eldre aureunger på ungfiskstasjonene. Dette kan delvis skyl-des innretningen av undersøkelsen og valg av metoder. I løpet av undersøkelsesperioden har mengden aureunger blitt redusert på stasjonsnettet i hovedstrengen, og denne nedgangen synes å ha skjedd i alle elveavsnitt.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1511
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectSurnanb_NO
dc.subjectVassdragsreguleringnb_NO
dc.subjectLaksnb_NO
dc.subjectSjøaurenb_NO
dc.subjectUngfisknb_NO
dc.subjectVoksenfisknb_NO
dc.subjectFangstnb_NO
dc.subjectStørrelsenb_NO
dc.subjectLivshistorienb_NO
dc.subjectTetthetnb_NO
dc.subjectProduksjonnb_NO
dc.subjectFiskeutsettingernb_NO
dc.subjectGenetisk tilordningnb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Surna i 2016 og 2017nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber50nb_NO
dc.relation.projectStatkraft Energi ASnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2049]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel