Show simple item record

dc.contributor.authorHindar, Kjetil
dc.contributor.authorDiserud, Ola H.
dc.contributor.authorFiske, Peder
dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.contributor.authorBolstad, Geir H.
dc.contributor.authorFoldvik, Anders
dc.contributor.authorWennevik, VIdar
dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorRosten, Carolyn
dc.coverage.spatialNoreg, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2018-06-06T13:27:52Z
dc.date.available2018-06-06T13:27:52Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3192-3
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2500640
dc.description.abstractHindar, K., Diserud, O. H., Fiske, P., Karlsson, S., Bolstad, G. H., Foldvik, A., Wennevik, V., Bremset, G. og Rosten, C. 2018. Evaluering av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjor-der: Rømt oppdrettslaks, genetisk innkrysning og bestandsstatus. NINA Rapport 1461. Norsk institutt for naturforskning. Formålet med ordningen med nasjonale laksevassdrag (NLV) og nasjonale laksefjorder (NLF) er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensning og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområdene. De nasjonale laksevassdragene ble plukket ut blant de største laksebestandene i Norge, og de fleste av dem var antatt å være i god tilstand da ordningen ble vedtatt. Dette gjør at det er vanskelig å teste om ordningen har bedret bestandsstatus siden det ikke går å finne liknende bestander å sammenlikne med. Vi har derfor brukt mer indirekte metoder, slik som modellering, for å gjøre vurderingen. I fjorder definert som nasjonale laksefjorder har ordningen ført til at det ikke blir noen økning av oppdrettsbiomasse i den umiddelbare nærheten til vassdragene i fjorden. Vi har derfor sett på sammenhengen mellom innslag av rømt oppdrettslaks og påvirkningen av oppdrettsvirksomheten målt som biomasse, samtidig som vi også tar hensyn til andre faktorer som kan påvirke innslaget av rømt oppdrettslaks. Vi har sammenfattet undersøkelser av bestandsstatus, innslaget av rømt oppdrettslaks og hvordan gener fra rømt oppdrettslaks har kommet inn i laksebestandene i vassdrag som er eller ikke er omfattet av ordningen. Vi ser også på faktorer som påvirker eller samvarierer med innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdraget og genetisk innkrysning av oppdrettslaks i villaksbestandene. Det ble ikke funnet noen forskjell i bestandsstatus målt etter kvalitetsnormen for villaks mellom nasjonale laksvassdrag og andre vassdrag. Imidlertid hadde nasjonale laksevassdrag i alle år større høstbart overskudd og bedre gytebestandsmåloppnåelse enn andre vassdrag. Disse forskjellene har avtatt fra 2010 til 2016. Både andelen rømt oppdrettslaks i bestandene, beregnet antall rømt oppdrettslaks i bestandene og genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i bestandene, samvarierte positivt med oppdrettsintensiteten. Oppdrettsintensiteten ble her målt som antallet oppdrettslaks eller biomassen i anleggene veid med avstanden fra elva til anleggene, slik at antallet/biomassen i anlegg som ligger nær teller mer enn antallet/biomassen i anlegg som ligger langt unna. Analysen vår viser at det å ha liten oppdrettsbiomasse i nærområdet gir lakseelver en viss beskyttelse mot at rømt oppdrettslaks vandrer opp i vassdragene og blander seg med villaks-bestandene. Det er også andre faktorer som påvirker innslaget av rømt oppdrettslaks: elver med stor vannføring ser ut fra analysene ut til å tiltrekke seg oppdrettslaks; det gjør også vassdrag med mange villaks. Likevel virker mange villaks (tallrike bestander) positivt ved at de tynner ut betydningen av rømt oppdrettslaks, slik at andelen rømt oppdrettslaks blir lavere i vassdrag med sterke villaksbestander. Sterke villaksbestander ser også ut ha mindre innkrysning av rømt oppdrettslaks i bestandene. Nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder ser i våre analyser ut til å forsinke en negativ effekt av rømt oppdrettslaks på villaks, men ser ikke ut til å kunne forhindre den.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1461
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectSalmo salarnb_NO
dc.subjectnasjonale laksevassdrag (NLV)nb_NO
dc.subjectnasjonale laksefjorder (NLF)nb_NO
dc.subjectvillaksnb_NO
dc.subjectoppdrettslaksnb_NO
dc.subjectgenetisk innkrysning (introgresjon)nb_NO
dc.subjectgytebestandsmålnb_NO
dc.subjectkvalitetsnormen for laksnb_NO
dc.subjectkultiveringnb_NO
dc.subjectkalkingnb_NO
dc.subjectvassdragsreguleringnb_NO
dc.titleEvaluering av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder: Rømt oppdrettslaks, genetisk innkrysning og bestandsstatusnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber56nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1387]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record