Videreutvikling av metodikk for arealrepresentativ overvåking av dagsommerfugler og humler. Naturindeks for Norge

Abstract

Öberg, S., Gjershaug, J. O., Diserud, O. & Ødegaard, F. 2011. Videreutvikling av metodikk for arealrepresentativ overvåking av dagsommerfugler og humler. Naturindeks for Norge. – NINA Rapport 663. 53 s. Naturindeks for Norge skal bidra til å måle om Norge når sine internasjonale forpliktelser om å stanse tapet av biologisk mangfold. For at en naturindeks skal avspeile det biologiske mangfoldet, er det nødvendig at data på terrestriske invertebrater inkluderes i større grad. Hensikten med dette prosjektet var å videreutvikle metodikk for arealrepresentativ overvåking av dagsommerfugler og humler gjennom et utviklingsprosjekt med tanke på levering av data til Naturindeks. Prosjektet startet i 2009 med registreringer i Østfold og Vestfold. Det ble valgt insektgrupper som er enkle å registrere, er sårbare for miljøendringer og som representerer ulike økologiske funksjoner. Dagsommerfugler og humler er viktige grupper i denne sammen-heng både som planteetere og pollinatorer. Undersøkelsen ble utført i naturtyper som faller innenfor åpen mark i lavlandet, som inkluderer leveområdene til de fleste artene i disse grup-pene. Aktivitetene i 2010 var tredelt, og omfattet 1) førstegangsregistreringer i fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, 2) et omfattende opplegg for involvering av frivillige i registreringsarbeidet i Østfold og Vestfold og evaluering av ulike aspekter knyttet til slik bruk av ressurser, og 3) utvik-ling av metodikk for beregning av samfunnsindeks (relatert til referanseverdi for opprinnelig naturtilstand) for dagsommerfugler og humler som mulige indikatorer i Naturindeks for Norge. I Trøndelag ble til sammen 18 Lucas-flater (landsdekkende rutenettverk med 18 km avstand mellom rutene) undersøkt. Hver flate er 1,5 * 1,5 km. Ved hvert hjørne ble fem transekter á 50 m lagt ut. Naturtypene ved transektene kan deles inn i åpen gressmark, åpen skogsmark og våtmark. Gjennom inventeringene ble insektene artsbestemt og miljøparametre registrert. In-venteringene ble gjentatt tre ganger i løpet av sommeren for å fange opp forskjellige arters fe-nologi. Totalt 21 arter og 369 individer ble registrert av dagsommerfugler, og 18 arter og 1009 individer av humler. Resultatene diskuteres i forhold til potensielt artstilfang, metodikk og andre forhold. Totalt 9 Lucas-flater ble reundersøkt i Østfold og Vestfold av frivillige deltagere i 2010. Det ble funnet 34 arter og 637 individer av dagsommerfugler og 13 arter og 792 individer av humler i Østfold og Vestfold i 2010. Dette er et noe lavere antall enn på tilsvarende flater i 2009. I hvil-ken grad denne forskjellen skyldes metodiske forhold eller reelle forskjeller er diskutert. På bakgrunn av spørreundersøkelser og evaluering av opplegget med frivillige er det grunnlag for å gå videre med slik involvering. Det er imidlertid behov for både videreutvikling av organise-ringen og å vurdere forenkling av metodikken for å kunne dra full nytte av disse ressursene. En viktig del av prosjektet var å utvikle metodikk for hvordan registreringene av insektsamfunn kan benyttes som indikatorer i Naturindeks. Invertebrater vil respondere forskjellig på ulike på-virkninger og endringer i landskapet og kan hver for seg utgjøre indikatorer som andre arter. Tanken om at artssammensetningen reflekterer arealenes tilstand vil imidlertid kunne utgjøre robuste indikatorer som er særlig egnet for invertebrater. Vi har derfor utviklet metodikk som baserer seg på å sammenligne hvilke arter som potensielt kan finnes i et område (forvent-ningssamfunn), og hvor vanlig forekommende de enkelte artene forventes å være, med datae-ne som registreres. En samlet vurdering av ressursbehov og metodikk viser at det er grunnlag for å fortsette pro-sjektet med mål om å komme over i en overvåkingsfase. Metodikken er robust og omfanget vil kunne tilpasses til behov både i forhold til geografiske områder, naturtyper og eventuelt andre insektgrupper som kan inkluderes. Enkelte justeringer i forhold til metodikken bør vurderes og betraktninger om dette er gjengitt i rapporten.

Öberg, S., Gjershaug, J. O., Diserud, O. & Ødegaard, F. 2011. Further development of metho-dology for area representative monitoring of butterflies and bumblebees. The Norwegian Na-ture Index. – NINA Report 663. 53 pp. The Norwegian Nature Index is intended as a tool to measure whether the loss of biological diversity is being stopped, as Norway has pledged in international agreements. For such an index to mirror the overall biodiversity it is necessary to include data on terrestrial invertebrates to a larger extent. The purpose of the current pilot project was to develop methodology for area representative monitoring of butterflies and bumblebees with the intention of delivering data to the Norwegian Nature Index. The project started in 2009 with registrations in Østfold and Vest-fold. Insect groups that are easy to register, are vulnerable to environmental changes, and represent different ecological functions were chosen. Butterflies and bumblebees are important groups in this context, both as herbivores and pollinators. The registrations have been re-stricted to nature types within open lowland, which includes the habitats of most species in these insect groups. The activities in 2010 were threefold, and included 1) first time registrations in Sør-Trøndelag and Nord-Trøndelag, 2) a comprehensive plan for involving volunteers in the registration work in Østfold and Vestfold and evaluation of various aspects related to the use of such resources, and 3) development of methodology for calculating a community index (related to a reference value for the original natural state) for butterflies and bumblebees as possible indicators in the Norwegian Nature Index. In Trøndelag, a total of 18 Lucas-grids (country covering grid network with 18 km distance be-tween grids) were investigated. Each area is 1.5 * 1.5 km. At each corner of the grids, five transects of 50 m was laid out. The nature types at the transect locations can be divided into open grassland, open woodland, and wetland. Insects and environmental parameters were recorded through the inventories. Inventories were repeated three times during the summer to include the phenology of different species. A total of 21 species and 369 individuals of butter-flies, and 18 species and 1009 individuals of bumblebees were registered. The results are dis-cussed in relation to the potential species pool, methods and other conditions. A total of 9 Lucas-grids were revisited in Østfold and Vestfold by volunteer participants in 2010. 34 species and 637 individuals of butterflies and 13 species and 792 individuals of bumblebees were found in Østfold and Vestfold in 2010. This is a somewhat lower number than in the cor-responding grids in 2009. To what extent this difference is due to methodological factors or ac-tual differences are discussed. On the basis of surveys and evaluation of this program with vo-lunteers, there are due ground to proceed with such involvement. However, there is a need for further development of the organization and to consider simplification of the methodology in order to take full advantage of these resources. An important part of the project was to develop methodology for how registration data of the insect communities can be used as indicators in the Norwegian Nature Index. Invertebrates will respond differently to different impacts and changes in the landscape, and each species could be used as an indicator. The idea that species composition reflects the area's condition, how-ever, could constitute robust indicators that are particularly suitable for invertebrates. We have developed methodology based on comparing the species that could potentially occur in an area, and how commonly occurring each species is expected to be, with registration data from the inventories. An overall assessment of resource requirements and methodology shows that there are grounds for continuing the project with the goal of moving into a monitoring phase. The metho-dology is robust and the scope can be adapted to fit the needs in terms of both geographic areas, nature types, and possibly other insect groups that can be included. Some adjustments in relation to the methodology should be reviewed and considerations about this are given in the report.