Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga. Årsrapport for 2017

Abstract

Bremset, G., Holthe, E., Museth, J., Jensås, J.G., Sollien, V.P. & Ulvan, E.M. 2018. Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga. Årsrapport for 2017. NINA Rapport 1508. Norsk institutt for naturforskning. Et konsortium bestående av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet (VI) har fått i oppdrag å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget i perioden 2016-2020. Undersøkelsesprogrammet omfatter blant annet kartlegging av fysiske forhold i et område med gjennomførte habitattiltak, ungfiskundersøkelser, skjellanalyser av voksenfisk, evaluering av tilslag på utsettinger og beregninger av smoltproduksjon. I tillegg gjennomføres det årlige gytefiskregistreringer i regi av to konsulentfirma. Denne årsrapporten omfatter resultatene fra alle feltbaserte undersøkelser som er gjennomført i Røssåga og Leirelva i løpet av 2017. I slutten av august 2017 ble det gjennomført elektrisk båtfiske i Røssåga på 18 stasjoner mellom Sjøforsen og Røssåauren. Samlet fisketid var omtrent 230 minutter, samlet lengde på stasjonene var om lag 6 500 meter, og det ble fanget til sammen 730 individer av seks arter. Disse fordelte seg i 295 lakser, 410 aurer, én røye, én pukkellaks, fire trepiggete stingsild og 19 skrubber. Gjennomsnittlig fangst per innsatsenhet var om lag 1,3 laksunger og 1,7 aureunger per minutt, og om lag 4,5 laksunger og 6,0 aureunger per 100 meter elvestrekning. De største fangstene av laksunger ble gjort i øvre del av undersøkelsesområdet, mens aureungene var forholdsvis jevnt fordelt over mesteparten av undersøkelsesområdet. Det ble fanget ungfisk av begge arter på 16 av de 18 undersøkte stasjonene. På den nederste stasjonen ved Røssåauren ble det bare fanget aureunger, mens det på en stasjon noen hundre meter lenger oppe i elva bare ble fanget laksunger. Det ble funnet en tallmessig overvekt av store laksunger, og 79 % av de fangete laksungene var lengre enn ni centimeter. Det var et spesielt høyt innslag av laksunger mellom ni og tolv centimeter, noe som tilsier at det var en god del presmolt i Røssåga som vil gå ut som smolt i løpet av 2018. Den sterke årsklassen med ettåringer i 2016 synes å dominere tallmessig som toåringer i 2017. Aurefangstene under det elektriske båtfisket var i likhet med laksefangstene dominert av store individer, med et økende innslag av aurer i de tre lengdegruppene mellom seks og 15 centimeter. Det var spesielt mange aureunger i lengdegruppene 9-12 centimeter (33 % av samlet fangst) og 12-15 centimeter (37 % av samlet fangst). Det er fortsatt litt for tidlig i undersøkelsesperioden til å forsøke å gi en forklaring på denne noe uvanlige størrelsesfordelingen i ungfiskbestand av sjøaure. Som en del av reetableringsarbeidet etter gjennomførte utryddingstiltak i perioden 2003-2004 har det blitt satt ut laks i Røssåga og Leirelva. I de senere år har det blitt satt ut yngel, settefisk og smolt. De yngste livsstadiene er merket med fargebading som gir et synlig merke i otolitt, mens de eldre livsstadiene (ettårs settefisk og smolt) blir merket ved at fettfinnen klippes bort. Fra og med 2017 har også de eldre livsstadiene blitt merket med Alizarin. I et utvalg på 214 laksunger fra Røssåga ble det ikke oppdaget noen otolittmerker. I Leirelva ble det analysert 92 otolitter fra laksunger samlet inn under strandnært elektrisk fiske. Samlet merkeandel i dette materialet var på 19,6 %. Samlet tetthet av lakseunger i Leirelva var moderat med 47 individer per 100 m2, mens samlet tetthet av aureunger var svært lav med bare sju individer per 100 m2. Av 55 skjellprøver fra voksen laks som kunne analyseres med tilstrekkelig grad av sikkerhet, var det 50 naturlig produserte lakser (72,5 %), fire utsatte lakser (5,8 %) og én rømt oppdrettslaks (1,4 %). I tillegg ble det undersøkt skjellprøver fra 14 lakser som ikke kunne bestemmes med sikkerhet. Dette skyldtes enten at det var for få og dårlige skjell til at det kunne gjøres sikre analyser med hensyn til opphav, eller fordi det var usikkerhet om fiskene var naturlig produserte, utsatte eller rømte oppdrettsfisker. For noen av de innleverte skjellkonvoluttene var det dårlig samsvar mellom påførte opplysninger og resultatene fra skjellanalysene. I 23 av tilfellene manglet skjellprøver i skjellkonvoluttene. En foreløpig erfaring er at det foreligger et betydelig forbedringspotensial for skjellprøvetaking fra laks fanget under sportsfiske i Røssåga. Under drivtelling i oktober 2017 ble det registrert til sammen 117 gytelakser i Røssåga som ut fra ytre kjennetegn ble vurdert å være villaks. Antall observerte gytelakser i Røssåga høstene 2016 og 2017 var lav sammenlignet med tilsvarende undersøkelser i perioden 2008-2013, da det ble det registrert mellom 200 og 553 gytelakser i Røssåga. Det ble observert 231 antatt gytemodne og 286 antatt umodne sjøaurer i Røssåga i oktober 2017. Den relative tettheten av gytefisk var 24 lakser og 47 sjøaurer per kilometer elvestrekning i Røssåga. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har gjort årlige vurderinger av hvorvidt gytebestandsmålet har blitt oppfylt i norske laksevassdrag. I siste årsrapport som foreligger vurderte VRL at 2012 trolig var siste gang gytebestandsmålet ble oppnådd i Røssågavassdraget, og den foreløpige vurderingen fra VRL er at det er høyst sannsynlig at gytebestandsmålet for Røssåga ikke ble oppnådd høsten 2017.