Kan Gyrodactylus salaris utryddes fra Drammensregionen? Sluttrapport fra arbeidsgruppen for Drammensregionen
Hindar, Kjetil; Mo, Tor Atle; Eken, Morten; Hagen, Anders Gjørwad; Hytterød, Sigurd; Sandodden, Roar; Vøllestad, Asbjørn; Aamodt, Knut Ola
Research report
View/ Open
Date
2018Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
Abstract
Hindar, K., Mo, T. A., Eken, M., Hagen, A. Gjørwad, Hytterød, S., Sandodden, R., Vøllestad, A.& Aamodt, K. O. 2018. Kan Gyrodactylus salaris utryddes fra Drammensregionen? - Sluttrapport fra arbeidsgruppen for Drammensregionen. NINA Rapport 1456. Norsk institutt for naturforskning.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en av de alvorligste truslene mot villaksen i Norge. Bekjempelse av parasitten har derfor høy prioritet. Målet er å bli kvitt parasitten der dette er mulig, samtidig som risikoen for smittespredning til nye elver og regioner reduseres. Kjemisk behandling i kombinasjon med fiskesperrer, har de seneste årene dannet grunnlaget for bekjempelsesarbeidet, som har ført til færre infiserte vassdrag og redusert spredningsrisiko. I handlingsplanen mot G. salaris 2014-2016, utarbeidet av Miljødirektoratet og Mattilsynet, heter det at det er utarbeidet planer for utryddelse av G. salaris fra alle infiserte vassdrag med unntak av de tre smittede vassdragene i Drammensregionen. Der var forslaget å foreta nødvendige utredninger og undersøkelser med hensyn på muligheten for å utrydde parasitten. En arbeidsgruppe ble oppnevnt av Miljødirektoratet i 2015 og denne rapporten redegjør for arbeidsgruppens vurderinger.
Arbeidsgruppen fikk som mandat å gå gjennom alle tilgjengelige alternativer og muligheter for å utrydde parasitten fra Drammensregionen, beskrive hvilke strategier og metoder som kan benyttes, vurdere sannsynligheten for å lykkes med bekjempelse av G. salaris i smitteregionen og beregne kostnadene ved de ulike strategiene/metodene. I 2017 presiserte Miljødirektoratet at arbeidsgruppen i tillegg til å vurdere rotenonmetoden og aluminiumsmetoden, som er de to metodene som har vært brukt mot G. salaris, også skulle foreta en vurdering av klormetoden som ennå er på forsøksstadiet.
Arbeidsgruppen har vurdert Drammensfjorden med sitt ferskvannslag og forekomst av infiserte laksunger langt fra nærmeste elvemunning som den største utfordringen med tanke på å utrydde G. salaris fra regionen. En annen stor utfordring er det artsrike fiskesamfunnet i regionen med ferskvannsfiskearter med til dels dårlig kjent biologi som må bevares under bekjempelse av parasitten.
De andre utfordringene som er identifisert i regionen, mener arbeidsgruppen kan løses gjennom en detaljplanlegging tilsvarende de som har gått forut for tidligere aksjoner mot G. salaris.
På denne bakgrunn mener arbeidsgruppen at det er sannsynlig at G. salaris kan utryddes fra Drammensregionen med kjent metodikk, men at det forut for en kjemisk behandling må skje en kunnskapsinnhenting som gir trygghet for at de store utfordringene som arbeidsgruppen har identifisert, kan håndteres på en sikker måte.
Blant viktige strategier og tiltak som forvaltningen bør vurdere, fremhever arbeidsgruppen flere gjentatte behandlinger enn det som hittil har vært vanlig, utprøving av ny metodikk som kan redusere forekomsten av parasitten, tiltak som reduserer behandlingsområdet, og tiltak som reduserer antallet laksunger i området som skal behandles.
Arbeidsgruppen mener at G. salaris kan utryddes både med rotenonmetoden, som har utryddet G. salaris fra en rekke vassdrag og smitteregioner i Norge, og med aluminiumsmetoden som ble
brukt til å utrydde G. salaris fra Lærdalselva. Det ulike erfaringsgrunnlaget for de to metodene tilsier at rotenonmetoden har størst sannsynlighet for å bekjempe G. salaris med dagens kunnskap, og er enklere logistisk enn aluminiumsmetoden. Rotenonmetoden er imidlertid forbundet med de største ulempene for fiskesamfunnene.
For klormetoden finnes det ennå ikke noe erfaringsgrunnlag fra fullskala behandlinger. Klormetoden har gitt lovende resultater i laboratoriet med vann fra Drammenselva og i tester i Glitra. Arbeidsgruppen påpeker at dersom klormetoden viser lovende resultater i videre uttesting i stor skala, kan den bli minst like effektiv som aluminiumsmetoden. Denne uttestingen bør være en del av den kunnskapsinnhentingen som bør utføres før det kan tas en endelig beslutning om strategier, tiltak og metodikk for å utrydde G. salaris fra Drammensregionen. Hindar, K., Mo, T. A., Eken, M., Hagen, A. Gjørwad, Hytterød, S., Sandodden, R., Vøllestad, A. & Aamodt, K. O. 2018. Can Gyrodactylus salaris be eradicated in the Drammen Region? - Final report from the working group for the Drammen Region. NINA Report 1456. Norwegian Institute for Nature Research.
The ectoparasite Gyrodactylus salaris is one of the most serious threats to wild Atlantic salmon in Norway. The combat against the parasite therefore has a high priority. The goal is to eradicate the parasite where it is possible, and at the same time reduce the risk of the parasite spreading to new rivers and regions. Chemical treatment in combination with salmon weirs have during the last years formed the basis for combatting the parasite. This has led to fewer infected rivers and a reduced risk of spreading. In the action plan against G. salaris for the years 2014-2016, made by the Norwegian Environment Agency and the Norwegian Food Safety Authority, it is stated that there are plans to eradicate G. salaris from all infected watercourses in Norway, except three watercourses in the Drammen Region. For this region, the management authorities suggested to carry out necessary investigations with respect to assessing the possibility of eradicating the parasite. A working group was appointed by the Environment Agency in 2015. This report describes the results of the assessment carried out by the working group.
The mandate of the working group was to go through the available alternatives and possibilities to eradicate the parasite from the Drammen Region, describe possible strategies and methods to accomplish this, evaluate the likelihood of successful eradication of G. salaris from the region and estimate the costs for the available strategies and methods. In 2017, the Environment Agency clarified the mandate by requesting that in addition to evaluating rotenone treatment and aluminium treatment, which have been the two methods in use up until now, the working group should also evaluate the chloramine method which is still in a research-and-development stage.
The Drammen Fjord with its freshwater layer that harbour infected Atlantic salmon juveniles at considerable distances from the infected rivers is viewed by the working group as the biggest challenge with respect to eradicating G. salaris from the region. Another big challenge is to eradicate the parasite while protecting the high number of fish species in the region, some of which have a poorly known biology and distribution. The working group considers that other challenges having been identified in the region can be solved during the detailed planning period that traditionally has been carried out prior to actions to eradicate the parasite.
The working group believes it is possible to eradicate G. salaris from the Drammen Region with known methodology, given that new knowledge is accumulated prior to chemical treatment so that the challenges that have been identified by the working group can be handled in a secure way.
The working group suggests that the management authorities consider the following strategies and methods: a higher number of chemical treatment periods, tests of new methodology that can reduce the abundance of the parasite, actions that reduce the area that needs chemical treatment, and actions that reduce the number of Atlantic salmon juveniles in the treated area.
The working group believes that G. salaris can be eradicated from the region with both the rotenone method and the aluminium method. The former has been used to eradicate G. salaris from several rivers and regions in Norway whereas the latter was used to eradicate G. salaris from River Lærdalselva. The different experience for the two methods suggests that the rotenone method has the highest likelihood of eradicating G. salaris based on current knowledge, and it is also logistically simpler than the aluminium method. However, the rotenone method is also associated with the largest damage to the fish communities in the region.
For the chloramine method there is still no experience from full scale treatment. This method has given promising results in laboratory tests with water from River Drammenselva and in on-site tests in the Glitra tributary to River Lierelva. The working group points out that if the chloramine method shows promising results in future full-scale tests, it has the potential to be at least as effective as the aluminium method. These tests should be part of the accumulation of knowledge that the working group suggests is necessary before a final decision is reached on the strategies, actions and methodology to be used for eradicating G. salaris from the Drammen Region.