Brukerundersøkelse i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Sommeren 2017

Abstract

Selvaag S.K. & Wold L.C. (2018). Brukerundersøkelse i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. NINA Rapport 1506. Norsk institutt for naturforskning. Sommeren 2017 gjennomførte verneområdeforvaltningen i Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne, i samarbeid med NINA, en brukerundersøkelse i Blåfjella-Skjækerfjella. Undersøkelsen inkluderte en kasseundersøkelse der de besøkende i området ble oppfordret til å fylle ut et kortfattet spørreskjema da de var på tur. Spørreskjemaene var plassert i kasser ved de 15 viktigste innfalls-portene til området. I etterkant ble brukerne som hadde oppgitt e-postadresse på kassekortet invitert til å delta i en internettbasert etterundersøkelse. Det ble samlet inn svar fra 895 brukere i kasseundersøkelsen og 119 av disse deltok også i etterundersøkelsen. Sammenlignet med andre verneområder tyder få innsamlede skjema på at verneområdet har relativt beskjedne besøkstall. Svarprosenten i etterundersøkelsen var 56 % og representativiteten sammenlignet med kasseundersøkelsen var relativt god. For alder, lokalt bosatte og nordmenn var det små forskjeller, men det var noe lavere andeler av førstegangsbesøkende, kvinner og brukere uten erfaring med langtur-friluftsliv som besvarte etterundersøkelsen. Noen indikatorer oppsummeres i tabellen under. Gjennomsnittsalderen var 47 år og kjønnsfordelingen var relativt lik – 49 % kvinner. Andelen utenlandske var lav – 18 %, og det var dermed en høyere andel nordmenn og spesielt mange som var bosatt i lokalkommunene (46 %). Det betyr at kun 54 % var tilreisende til området. Splitter vi ytterligere opp ser vi at 25 % hadde hytter/seter i nærheten av Blåfjella-Skjækerfjella. Dette er trolig noe av årsaken til at det er relativt få førstegangsbesøkende og at så mange som 59 % hadde besøkt området tidligere. Med bak-grunn i disse funnene er det ikke overraskende at det er en relativt høy andel som føler en sterk tilknytning til Blåfjella-Skjækerfjella. 60 % av de besøkende var på dagstur da de fylte inn kasse-skjemaet. Å oppleve helt spesiell natur og det at området er lite tilrettelagt og at man har mulighet til å oppleve urørt natur var de viktigste motivene for å besøke Blåfjella-Skjækerfjella. De besøkende verdsatte likevel mange fysiske tilretteleggingstiltak, og da spesielt i utkanten av verneområdet og tradisjonelle tiltak for å lette fremkommeligheten. For det meste ser de besøkende i Blåfjella-Skjækerfjella ut til å utøve «tradisjonelle» aktiviteter. Fottur var den aktiviteten flest oppga at de hadde bedrevet i området siste år og en stor andel hadde også drevet med ulike høstingsaktivteter. Et flertall brukte for det meste tydelig eller merket sti/vei på sine turer i Blåfjella-Skjæker-fjella. En relativt lav andel innhentet informasjon om Blåfjella-Skjækerfjella før de besøkte området. Dette kan henge samme med at mange av de besøkende er godt kjent i området fordi de er bosatt eller har hytte i nærheten. De som innhentet informasjon fikk den i hovedsak fra internett eller venner/slektninger/bekjente. Dersom de besøkende skulle motta mer informasjon fra for-valtningsmyndigheten er de foretrukne tidspunktene helt klart enten på parkeringsplasser/innfallsportene til området i form av informasjonstavler eller før avreise hjemmefra gjennom internett. I underkant av 90 % av brukerne visste at Blåfjella-Skjækerfjella var vernet som nasjonalpark før de besøkte området, men det faktum at området er vernet påvirket for en stor andel ikke valget om å besøke Blåfjella-Skjækerfjella. Brukerne var relativt godt fornøyd med tilretteleggingen for friluftsliv, men noen mente at stier er dårlig merket i Blåfjella-Skjækerfjella. Til slutt i rapporten presenterer vi hvordan utvalgte indikatorer varierer mellom de ulike innfalls-portene, og vi summerer kort enkelte funn opp mot føringer eller ambisjoner i forvaltningsplanen for Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.