Vannkvalitet, krepsdyr og fisk i tre reguleringsmagasiner i Mandalsvassdraget høsten 2017

Abstract

Hesthagen, T. & Walseng, B. 2018. Undersøkelser av vannkvalitet, krepsdyr og fisk i tre regule-ringsmagasiner i Mandalsvassdraget høsten 2017. - NINA Rapport 1485. Norsk institutt for na-turforskning Undersøkelsen ble foretatt i Nåvatn, Stegil og Storevatn, der hensikten var å (i) vurdere lokalitetenes økologiske tilstand, (ii) avgi bestandsstatus og alderssammensetning hos aure, (iii) dokumentere tilslaget av utsettingene og vurdere behovet for videre utsettinger og (iv) foreslå habitatforbedrende tiltak med tanke på å etablere eller forsterke sjølreproduserende aurebestander. Nåvatn, Storevatn og Stegil ble regulert i 1932, 1950 og 1966, med reguleringshøyder på henholdsvis 36,5, 8,0 og 6,0 m. Som kompensasjon for sviktende rekruttering ble det på 1960-tallet satt ut énsomrig aure i Stegil og Storevatn. Utsettingene av aure ble avsluttet i 1973 pga. mang-lende tilslag som følge av sur nedbør. I årene 1985-2001 ble det satt ut bekkerøye. På 2000-tallet ble det på nytt satt ut énsomrig aure i alle de tre magasinene. I Stegil har dette i seinere år omfattet 3500 individ hvert år, og i Storevatn 2000 individ annethvert år. I Nåvatn ble det satt ut 4500 individ i 2012-2015, 2300 individ i 2016, men ingen i 2017. All settefisk har vært fettfinneklipt. Vannkvalitet, krepsdyr og fisk har også vært undersøkt i seinere år, både i Nåvatn (2005 og 2011), Storevatn (2012) og Stegil (2012). Disse innsjøene ligger i et forsuringsutsatt område, og er fremdeles forsuret. I 2017 var pH og labilt (giftig) aluminium henholdsvis 4,90-5,46 og 10-23 μg/L i overflaten og i noen tilløpsbekker. De har lite mineraler med et innhold av kalsium på 0,12-0,23 mg/L. Bufferkapasiteten er også lav med -3,0 til -17,1 μekv/L i syrenøytraliserende kapasitet (ANC). Unntaket var innløpet og en tilløpsbekk til Storevatn med ANC på respektive 0,4 og 2,6 μekv/L. Vannkvaliteten har i liten grad bedret seg siden 2011/2012. Den økologiske tilstanden i planktonsamfunnene er Dårlig/Moderat. Nordiske oversiktsgarn (30 x 1,5 m) ble benyttet ved prøvefiske, og fangstutbyttet uttrykkes som antall individ pr. 100 m2 garnareal pr. natt (Cpue). Alle de tre innsjøene har tynne til meget tynne aurebestander. I Nåvatn var det en klar bestandsøkning fra 2005 og fram til 2011 med Cpue på henholdsvis 1,0 og 3,8 individ. I 2017 var fangstutbyttet identisk med det i 2011. I 2017 var Nåvatn sterkt nedtappet pga. bygging av ny dam ved utløpet av Skjerkevatn (slått sammen med Nåvatn i 2018). I den sørlige delen av Nåvatn førte den lave vannstanden til utvasking av bunnsediment og svært blakket vann. Dette hadde trolig en klar negativ effekt på fangstutbyttet i 2017. I Nåvatn var det en dominans av settefisk både i 2011 (58 %) og 2017 (52 %). I 2016 ble det påvist bra egenrekruttering i en tilløpsbekk i nord (Nils Kile, Agder Energi, pers. med.). Vi foreslår at utsettingene i Nåvatn begrenses til 1500 individ i de sørlige deler, inkludert Skjerkevatn. I nord er det bra egenrekruttering i minst ên tilløpsbekk, slik at det etter hvert vil skje en ytterligere bestandsøkning i sjølve maga-sinet. I nord dominerer allerede villfisken, i motsetning til i sørlige deler. Stegil har en meget tynn aurebestand, men den har økt noe fra 2012 (Cpue=2,2) til 2017 (Cpue=3,2). I 2012 bestod fangsten kun av settefisk, mens det i 2017 ble tatt én villfisk (5 %). Auren i Stegil kan trolig gyte i et par små tilløpsbekker, men dette er i så fall svært begrenset. Fangstene ved fritidsfiske tyder på at fisken holder en god størrelse og kvalitet. For å sikre at dette opprettholdes, foreslår vi å redusere utsettingene fra 3500 til 2000 énsomrig individ pr. år. I Storevatn er det kun utsatt fisk, og fangstutbyttet var noe høyere i 2012 (Cpue=7,6) enn i 2017 (Cpue=5,0). Dette var trolig tilfel-dig og skyldtes ikke en reell bestandsnedgang. Auren i Storevatn holder en meget god kvalitet og størrelse. For å sikre at dette blir opprettholdt, blir det foreslått å redusere utsettingene fra 2000 til 1200 individ annet hvert år. Det er trolig mulig å etablere gyteareal i tilløpsbekker både til Stegil og Storevatn.