| dc.description.abstract | Holthe, E., Bremset, G., Berg, M & Jensås, J.G. 2018. Reetablering av laks i Vefsna. Årsrapport 2017. NINA Rapport 1484. Norsk institutt for naturforskning.
Veterinærinstituttet (VI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fått i oppdrag å evaluere reetableringstiltak for laks og sjøaure etter bekjempelsestiltak for å fjerne parasitten Gyrodacty-lus salaris i Vefsna. Oppdraget fra Statkraft Energi AS har en varighet på fem år (2014-2018), og dette er den fjerde årsrapporten fra prosjektet. Arbeidet omfatter: 1) analyse av rognutlegging inkludert kartlegging av overlevelse av utlagt rogn, 2) ungfiskundersøkelser på utvalgte stasjoner i vassdraget, 3) registrering og analyse av livshistorieparametere på tilbakevandrende voksen laks, og 4) gytefiskregistreringer.
I august 2017 ble det utført kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk på ni stasjoner nedstrøms Laksforsen. Tetthetene av eldre ungfisk av laks var jevnt over betydelig lavere enn hva de var før Gyrodactylus salaris ble påvist på 1970-tallet. Tettheten av årsyngel av laks i 2017 var høyere enn på 1970-tallet, noe som tyder på at laksebestanden er tilbake på et tilnærmet normalt nivå. Også tettheten av årsyngel av aure er høyere enn på 1970-tallet, mens tettheten av eldre aure-unger er på samme nivå som i 1975, 1977 og 1978. Imidlertid har vekst hos ungfisk i undersø-kelsesperioden 2014-2017 vært bedre enn på 1970-tallet. Samlet sett tyder resultatene på at vassdraget foreløpig ikke er fullrekruttert, slik at det er rom for en ytterligere økning i tetthet og biomasse av ungfisk.
Utsatt fisk er merket med et fargestoff på øyerognstadiet. Dette gjør det mulig å spore merking på senere livsstadier og skille utsatt og naturlig produsert fisk. Otolittanalyser viste at andel utsatt laks blant årsyngel var 28 %, noe som er en liten økning fra 2016 da den var 25 %. I 2017 ble det satt ut over 320 000 årsyngel av laks i Vefsna. Den forholdsvis lave merkeandelen hos analyserte årsyngel tilsier at naturlig gyting i 2016 var omfattende. Andel merket fisk blant ettårs laksunger var 8 %, noe som var en betydelig nedgang fra 2016 (34 %). Hos toårs laksunger var merkeandelen 24 % i 2015, 26 % i 2016 og 21 % i 2017. Samlet innslag av merket ungfisk var 20 % i 2017, mot et innslag på om lag 28 % i 2016. Det er vanskelig å sammenligne merkeresul-tatene mellom år, siden utsettingsområder, alder og antall fisk av de ulike årsklasser utsatt fisk har variert.
Hos laks som ble fanget i Vefsna i 2017 var tilveksten i sjøen bedre for naturlig produsert enn for utsatt fisk, men likevel dårligere enn hva tilveksten var på 1970-tallet. Otolittanalyser og skjell-analyser av 74 voksne lakser fanget i Vefsna i 2017 viste at omtrent 55 % var utsatt fisk fra genbanken. Det er voksen fisk med totalalder på tre år som dominerer i materialet. Denne grup-pen består av fisk med smoltalder på to år og sjøalder på ett år, samt fisk med smoltalder på ett år og sjøalder på to år. Av disse to gruppene stammer nær 78 % fra genbanken på Bjerka.
I oktober 2017 ble det registrert 4 274 voksne lakser og 2 686 voksne sjøaurer på den 16 kilo-meter lange strekningen mellom Laksforsen og Kvalforsen. Dette tilsvarer en relativ tetthet på om lag 285 lakser og 179 sjøaurer per kilometer elvestrekning. Mengden gytelaks i Vefsna fort-satte å øke sammenlignet med foregående år, mens det ble registrert betydelig færre voksne sjøaurer i 2017 enn i 2016. De største mengdene gytefisk av begge arter ble registrert øverst i undersøkelsesområdet, og spesielt store forekomster av laks ble registrert i vassdragsavsnittet mellom Laksforsen og Nedre Laksforsen (32 % av alle observasjoner). I forkant av gytefisktellingene ble til sammen 1 616 lakser og 404 sjøaurer sluppet gjennom fisketrappa i Laksforsen. Disse individene kommer derfor i tillegg til fiskene som ble observert under gytefisktellingene.
4
Basert på gytefiskundersøkelsene høsten 2017 var det trolig i størrelsesorden 10-15 tonn hunn-laks på gyteplassene i Vefsna nedstrøms Laksforsen, noe som tilsvarer en rogndeponering på minimum 15 millioner lakserogn. Dette overslaget er basert på at minst halvparten av laksene som deltok i gytingen ble registrert under gytefisktellingene. Dersom en lavere andel av gytelaks ble registrert var rogndeponeringen enda høyere. Gytebestandsmålet for laks i vassdraget ble med overveiende sannsynlighet oppnådd på naturlig lakseførende strekning nedstrøms Laksfor-sen. I tillegg kommer gyting hos laks som ble sluppet gjennom fisketrappa i Laksforsen. Det er derfor stor sannsynlighet for at samlet mengde deponert lakserogn i Vefsna lå vesentlig over det foreslåtte gytebestandsmålet på om lag ni millioner rognkorn. | nb_NO |
