Show simple item record

dc.contributor.authorHagen, Dagmar
dc.contributor.authorStokke, Bård G.
dc.contributor.authorVistad, Odd Inge
dc.contributor.authorRød-Eriksen, Lars
dc.coverage.spatialNordland, Vega, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2018-05-02T12:34:18Z
dc.date.available2018-05-02T12:34:18Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2496767
dc.description.abstractHagen, D., Stokke, B.G., Vistad, O.I. og Rød-Eriksen, L. 2018. Sårbarhetsvurdering av utvalgtelokaliteter i verneområder i Vega kommune. Lånan fuglefredningsområde, Holandsosen og Kjellerhaugvatnet naturreservater. NINA Rapport 1487. Norsk institutt for naturforskning. Verneområdene i Vega kommune skal utvikle en besøksstrategi. Forvaltningen ønsker i den forbindelse å få vurdert hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er i forhold til ferdsel i tre lokaliteter innenfor tre forskjellige verneområder. På oppdrag fra Miljødirektoratet er Norsk institutt for na-turforskning (NINA) i ferd med å utvikle modeller for sårbarhetsvurderinger for ferdsel i verneom-råder. Sårbarhetsvurderingen på Vega omfatter stier gjennom to våtmarksreservater, Holands-osen og Kjellerhaugvatnet og et område på Lånan innenfor Lånan/Skjærvær naturreservat. I tillegg bidrar prosjektet på Vega til utvikling av sårbarhetsmodellen for vegetasjon og dyreliv, spesielt for kyst, men også for skog. Første steg for sårbarhetsvurdering av vegetasjon er kartlegging av definerte sensitive enheter innenfor den lokaliteten som skal vurderes. Deretter blir arealet av enhetene vektet mot totalareal (dvs. hvor stor del av lokaliteten enheten dekker) og lokalisering (dvs. hvor enheten ligger i for-hold til dagens, eller framtidig forventet bruk). Grunnlaget for sårbarhetsvurdering av dyreliv er forekomst av sensitive arter, basert på registreringer fra databaser og supplert av egne funn. For å regne ut sårbarhet, tar vi utgangspunkt i hvor sensitiv artene er for forstyrrelse og vekter dette i forhold til ynglestatus og tilgjengelighet for ferdsel. En supplerende metode for sårbarhetsvur-dering for dyreliv er å registrere forekomst av viktige funksjonsområder som blir vektet ut fra areal og plassering. I arbeidet med denne rapporten er i all hovedsak artsforekomst-tilnærmingen benyttet. Stien gjennom Holandsosen naturreservat er godt etablert og går i et gammelt kulturlandskap. Det finnes ikke data på bruksomfang, men den ser ut til å være begrenset. Store deler av stien går fint i terrenget og tåler bruken godt. Stien går i mosaikk mellom rygger og søkk og det er noen mindre fuktsig/blauthøl og skrenter. I de bratteste partiene kan det oppstå erosjon dersom bruken blir stor. Aktuelle tiltak kan være å forsterke stien i de blauteste partiene. Hovedtrusselen mot verneverdiene er gjengroing og fremmede treslag. Området er et svært viktig område for vade- og andefugl gjennom store deler av året. Dagens ferdsel vurderes generelt ikke å ha ne-gativ påvirkning på fuglelivet, men deler av funksjonsområdene i området ved Grønvika kan trolig bli forringet ved økt ferdsel. Den vurderte lokaliteten på Lånan er spesiell fordi det gjennom hele sesongen er folk her ute som opprettholder den tradisjonelle skjøtselen av ærfugl og produksjon av dun. Dette innebærer svært stor grad av kontroll med all ferdsel på øya. Vegetasjonen er sterkt kulturpåvirket og generelt tråkksterk. Der stien går i fuktige søkk er den forsterket med klopper eller bruer. Lånan/Skjærvær naturreservat er et viktig område for sjøfugl, både i hekke- og myteperioden, under trekket og som overvintringsområde. Dagens og eventuelt økt bruk av stien har liten negativ påvirkning på dyrelivet i området, men trafikk på sjøen kan påvirke hek-kende sjøfugl på øyer, holmer og skjær rundt hovedøya. Ferdsel på Lånan bør være strengt regulert i hekketiden, og bør kun foregå langs den etablerte stien. Stien gjennom Kjellerhaug-vatnet går i gammelt kulturlandskap. Den har vært ute av bruk og er nylig gjenåpnet, men ser foreløpig ut til være lite i bruk. Gjengroing av fremmede treslag er hovedtrussel mot naturverdi-ene i reservatet. Stien ligger godt i terrenget og går gjennom robust vegetasjon, med unntak av noen få blaute partier og kneiker. Kjellerhaugvatnet naturreservat er et svært viktig område for en lang rekke vade- og andefugl gjennom store deler av året. Spesielt stisegmentet mellom Valen og Skiftevatnet går svært nær grunne marine områder og fuglerike ferskvannsområder og økt ferdsel kan forringe funksjonsområdet for fugl.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1487
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectterrengnb_NO
dc.subjectvegetasjonnb_NO
dc.subjectdyrelivnb_NO
dc.subjectferdselnb_NO
dc.subjectsårbarhetnb_NO
dc.subjectforvaltningnb_NO
dc.subjectbesøksstrateginb_NO
dc.subjectverdensarvområdenb_NO
dc.subjectverneområdernb_NO
dc.subjectterrainnb_NO
dc.subjectvegetationnb_NO
dc.subjectfaunanb_NO
dc.subjectworld heritage sitenb_NO
dc.subjectprotected areanb_NO
dc.subjectwalkingnb_NO
dc.subjectvulnerabilitynb_NO
dc.subjectmanagementnb_NO
dc.subjectvisitor strategynb_NO
dc.titleSårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i verneområder i Vega kommune. Lånan fuglefredningsområde, Holandsosen og Kjellerhaugvatnet naturreservaternb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Samfunnsgeografi: 290nb_NO
dc.source.pagenumber58nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1037|2018nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1915]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record