To grytehullsjøer på Hensmoen, Buskerud fylke. Ferskvannsbiologisk dokumentasjon av Storetjern og Lilletjern

Abstract

For å fastsette økologisk tilstand i to tjern i Buskerud, Storetjern og Lilletjern, ble vannplanter og krepsdyr kartlagt på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud. Tjernene er omkranset av myr og karakterisert som små, svært kalkfattige lokaliteter (<1 mg Ca/l). Storetjern er en klar innsjø, mens Lilletjern er humøs (>30 mg Pt/l). Storetjern har en blågrønn farge og med et siktedyp på 9 m, mens Lilletjern hadde en brun farge og et siktedyp på <3 m. pH i Storetjern og Lilletjern var respektive 5,28 og 5,86. Det ble ikke registrert vannplanter i Storetjern, mens det i Lilletjern ble registrert én vannplante; flytebladsplanten gul nøkkerose (Nuphar lutea). Det ble funnet 20 arter krepsdyr (12 arter vannlopper og åtte arter hoppekreps) i Storetjern og 25 arter (19 arter vannlopper og seks arter hoppekreps) i Lilletjern. Blant artene som ble funnet, er mosedoven-dafnie Simocephalus serrulatus ikke registrert i Buskerud tidligere. Planktonsamfunnene var do-minert av vannloppene snabelkreps Bosmina longispina, svevekreps Diaphanosoma brachyurum og vanlig prikkdafnie Ceriodaphnia quadrangula. Hoppekrepsen vingehops Cyclops scutifer utgjorde >10% i Storetjern i juni for så å være borte fra planktonet i august. At arten går i diapause så tidlig som i august, er ikke registrert i Norge tidligere. Arten ble ikke funnet i lokali-teten i 1999. Nåledafnia Daphnia longispina ble også funnet i 2017 men ikke i 1999. Det motsatte var tilfelle i Lilletjern, her ble D. longispina registrert i 1999 og ikke i 2017. Storetjern tilhører kategorien «Svært kalkfattige og klare innsjøer» og basert på krepsdyrfaunaen (LACI-1) ble til-standen her vurdert som «Svært god». Indeksen er basert på andel følsomme arter i forhold til det totale artsantallet. Det er ikke utviklet en indeks for «humøse svært kalkfattige sjøer», men innslaget av moderat følsomme arter i Lilletjern indikerer at tilstanden er god-svært god.