Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorJensås, Jan Gunnar
dc.contributor.authorBerg, Marius
dc.contributor.authorHavn, Torgeir Børresen
dc.contributor.authorBækkelie, Knut Andreas Eikland
dc.coverage.spatialNesset, Møre og Romsdal, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2018-04-18T07:22:36Z
dc.date.available2018-04-18T07:22:36Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3167-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2494570
dc.description.abstractBremset, G., Jensås, J.G., Berg, M., Havn, T.B. & Bækkelie, K.A.E. 2018. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport for 2017. NINA Rapport 1437. Norsk institutt for naturforskning. Formålet med de pålagte undersøkelsene i perioden 2014-2018 er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøaure i Auravassdraget. Undersøkelsene gir grunnlag for å vurdere avbøtende tiltak mot negative effekter av tre store kraftutbygginger i perioden 1953-1975. Vann er fraført vassdraget slik at middelvannføringen i Eira er 44 % av den opprinnelige, og naturlig produksjon av laks og sjøaure har blitt betydelig redusert. For å kompensere for produksjonsnedgangen er det pålegg om årlige utsettinger av 50 000 laksesmolt og 2 500 auresmolt. Undersøkelsene i 2017 har bestått av følgende hovedelementer: 1) Fangst av utvandrende smolt for å beregne utvandringstidspunkt og naturlig produksjon av smolt, 2) Analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøaure fra elvefisket, 3) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, 4) Kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk i Eira og Aura, 5) Overvåking av skjulkapasitet og ungfisktetthet i to områder i Eira der det er utført habitatforbedrende tiltak, og 6) Kartlegging av potensial for habitattiltak for å bedre produksjonsgrunnlaget i Eira. De fem første elementene er omhandlet av denne årsrapporten, mens det siste elementet er omhandlet i en egen rapport. I 2017 ble det merket 742 laksunger og 92 aureunger av smoltstørrelse før smoltutvandring, og det ble fanget 1 055 laksesmolt og 131 auresmolt i en smoltfelle nederst i vassdraget. På grunnlag av innslag av merket smolt i smoltfella ble det estimert en naturlig produksjon på 17 832 laksesmolt. Produksjonen av laksesmolt har i de fleste år blitt estimert til å være mellom 14 000 og 21 000 individer, med unntak av 2007 da det ble estimert å være i overkant av 30 000 laksesmolt. Mediandato for utvandring av laksesmolt, det vil si tidspunkt da halvparten av laksesmolt har passert smoltfella, har de fleste år i perioden 2001-2017 ligget mellom 10. og 20. mai. I 2017 var mediantidspunkt for laksesmolt og auresmolt henholdsvis 20. mai og 19. mai. I 2017 ble det ifølge offisielle fangstrapporter under elvefisket i Eira avlivet 402 lakser med en samlet vekt på 1 727 kilo og 30 sjøaurer med en samlet vekt på 42 kilo. Dessuten ble 169 laks med en samlet vekt på 717 kilo og 38 sjøaurer med en samlet vekt på 59 kilo satt levende ut igjen. Størrelsesfordelingen av de fangete laksene var 176 smålaks (31 %), 325 mellomlaks (57 %) og 70 storlaks (12 %). Laksefangsten var blant de høyeste som har vært registrert i perioden 1003-2017, mens fangsten av sjøaure var blant de aller laveste som er registrert i samme periode. Basert på 337 skjellprøver fra laks fanget under elvefisket i Eira var innslaget av oppdrettslaks om lag 2,1 %. Av laks som hadde vilt opphav besto 74 % av elvefangsten av utsatt fisk fra Statkrafts settefiskanlegg, noe som er det høyeste som er funnet i løpet av undersøkelsesperioden 2001-2017. En medvirkende årsak til det høye nivået er at det i 2016 ble innført nye regler om rettet fiske, som innebærer at fiskerne plikter å sette ut alle ville hunnlakser uten å ta skjellprøver. Innslaget av utsatt fisk har vært jevnt økende siden slutten av 1980-tallet, da andelen av utsatt laks var under 20 %. Siden årtusenskiftet har innslaget av utsatt fisk steget betydelig, og har i de fleste år vært høyt og ofte i størrelsesorden 40-60 %.I november 2017 ble det registrert 488 gytelakser og 319 antatt gytemodne sjøaurer under gytefisktelling i Eira. Antall registrerte gytelakser var betydelig høyere enn i 2016, og er det største antall registrerte gytelaks i hele undersøkelsesperioden 2007-2017. Det var en klar tallmessig overvekt av smålaks (65 % av observasjonene), med et mindre innslag av mellomlaks (32 %) og et begrenset innslag av storlaks (3 %). Det fastsatte gytebestandsmålet for Eira på om lag én million lakserogn ble med overveiende sannsynlighet oppnådd høsten 2017. Under gytefisktelling i nedre deler av Aura ble det observert ni gytelakser og 55 antatt gytemodne sjøaurer. Dette er det høyeste antall gytefisk som er registrert i Aura etter at gytefisktellingene tok til i 2007. Kvantitativt elektrisk fiske på 15 stasjoner i Eira viste at gjennomsnittlig tetthet av ungfisk eldre enn årsyngel av laks og aure lå på omtrent samme nivå som tidligere i undersøkelsesperioden 2001-2017. I Aura var tettheten av aure omtrent som i de foregående årene, mens det i likhet med tidligere år var til dels svært lave tettheter av laksunger. I de to tiltaksområdene der finsubstrat ble fjernet i 2013 ble det høsten 2017 registrert lavere tettheter av ungfisk enn i tidligere år, men fortsatt var tettheten av laksunger eldre enn årsyngel høyere enn i områder uten habitattiltak. Det var også en klar sammenheng mellom god tilgang på skjul og høy tetthet av eldre laksunger. Til tross for den gradvise nedgangen i tettheter av ungfisk er resultatene fortsatt lovende med tanke på å gjennomføre mer omfattende habitatrestaurering i Eira.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1437
dc.subjectAuravassdragetnb_NO
dc.subjectvassdragsreguleringnb_NO
dc.subjectetterundersøkelsenb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectsjøaurenb_NO
dc.subjectsmoltnb_NO
dc.subjectungfisknb_NO
dc.subjectgytefisknb_NO
dc.subjectsmoltproduksjonnb_NO
dc.subjecthabitatrestaureringnb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport for 2017nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber53nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel