| dc.description.abstract | Odden, J., Mattisson, J., Langeland, K., Stien, A. Linnell, J.D.C. & Tveraa, T. 2018. Rovdyr og rein i Midt-Norge. Sluttrapport. - NINA Rapport 1380. Norsk institutt for naturforskning.
Midt-Norge har lenge hatt konflikter rundt rovdyr og beitedyr. Regionen har målsetting om bestander av både gaupe, bjørn, jerv og kongeørn. Samtidig er reindrift en viktig del av utmarksnæringa i store deler av regionen. Siden begynnelsen av nittitallet har det vært en jevn nedgang i slakteuttaket av tamrein i Nord-Trøndelag. Økende rovviltbestander har blitt framsatt som en mulig årsak til denne nedgangen. Dette prosjektet ble igangsatt med bakgrunn i disse rapportene og har hatt som formål å belyse hvor store tap spesielt gaupe og jerv, men også kongeørn står for i reindriften i Nord-Trøndelag, og samtidig undersøke hvilke andre forhold som påvirker tap av rein.
Prosjektet har vært todelt. Den ene delen har fokusert på studier av rovvilt og gaupe og jerv er radiomerket for å samle informasjon om leveområder så vel som diett og drapstakter gjennom å følge radiomerkede individer intensivt. Den andre delen har fokusert på studier av reindriften og har basert seg på bruk av offentlige statistikker over reindriften i kombinasjon med offentlige statistikker over rovdyr og klimadata. Samtidig har det vært samlet inn detaljerte data på vektutvikling, drektighet, kalvetilgang og tap gjennom individ- og radiomerking av rein fra sørgruppen i Fosen reinbeitedistrikt. Denne kombinasjonen av grovere data fra offentlige statistikker og detaljerte data fra individmerket rein, gaupe og jerv har gjort oss i stand til både å se på storskala mønster, men også detaljer knyttet til produksjon og tap i reindriften i Nord-Trøndelag.
Av de historiske dataene over reintall, slaktevekter og slakteuttak ser vi at økningen i reintallet førte til en reduksjon i slaktevektene og deretter også i slakteuttaket i Nord-Trøndelag. Vi ser også at slakteuttak og slaktevektene påvirkes negativt av ugunstige beiteforhold om våren. En vedvarende nedgang i primærproduksjonen etter tusenårsskiftet bidro negativt til både slaktevekter og slakteuttak. Vi fant også at hverken gaupe- eller jervebestandene hadde noen negativ effekt på kalvevektene. Ugunstig klima er vist å ha negative effekter på andelen simler med kalv ved merking, kondisjon og bestandsutvikling i en rekke studier av rein. Å sikre en reindrift som er best rustet for å takle både dagens og framtidens klima vil derfor utvilsomt være av stor betydning for lønnsomheten i næringen.
Ved å sammenligne vekter, vektutvikling og kalvetilgang fra Fosen med Ravdol siida i Finnmark og Røros/Gåebrien sitje i Sør-Trøndelag så vi at reinen på Fosen var relativt mer lik reinen i Finnmark enn i Sør-Trøndelag. Vi så også at kalvetilgangen i Fosen stort sett var lik den vi fant i Finnmark og på Røros om vi tok hensyn til vektene på simlene. Unntaket var 2015 hvor Fosen hadde lavest kalvetilgang.
Radiomerkingen av rein på Fosen utført i 2014 og 2015 dokumenterte at påfallende mange voksne dyr ble tatt av kongeørn og at tapene primært skjedde gjennom sommeren og tidlig om høsten når mattilgangen for rein generelt er ansett som god. Utvalgsstørrelsen var liten og det er usikkerhet knyttet til disse resultatene, men tapene til kongeørn synes noe høyere på Fosen sammenliknet med andre studieområder.
En av hovedmålsettingene med prosjektet var å gjøre en evaluering av dagens erstatningsordning basert på ny kunnskap om drapstakt på beitedyr forårsaket av gaupe og jerv fra Trøndelag og Nordland. Andelen rein i dietten til gaupe og jerv varierte mye både mellom individer og mellom ulike perioder for de samme individene. Generelt var drapstakten på rein fra gaupe og jerv lavere i Trøndelag sammenlignet med reinbeiteområdene i Nordland, Troms og Finnmark. Jerv i Nord-Trøndelag hadde en høyere andel åtsler i dietten enn jerv i Nord-Norge. Vi fant en relativt god overenstemmelse mellom det erstattede tapet og det beregnede tapet i Nord-Trøndelag. Det kan se ut som om det erstattes noe mer for jerv og noe mindre for gaupe4
enn det vi beregner. Hvis vi derimot slår sammen erstatningen for de to artene blir det totale erstattede antallet svært likt vårt totale beregnede tap.
Gaupa i Trøndelag foretrekker skogen, der den finner rådyr og skjul, men beveger seg av og til opp i fjellet for å finne rein både sommer og vinter. I harde vintrer trekker reinen mer ned i skogen for å finne bedre beite, og dette øker risikoen for møter mellom rein og gaupe. Imidlertid er sannsynligheten for at gaupa dreper rein når den er i skogen lavere i Trøndelag enn i Nord-Norge, og dette skyldes trolig at gaupa foretrekker rådyr der de er tilgjengelig. På sommerstid derimot var predasjon fra jerv og gaupe knyttet til fjellet, og ofte i kalvingsområdene.
Presise estimat på antall familiegrupper av gaupe er en forutsetning for dagens forvaltningsregime basert på eksakte regionale bestandsmål om årlige antall ynglinger, og ikke minst et eventuelt nytt erstatningssystem basert på antall familiegrupper. Vi demonstrerer her at man med dagens overvåkingsmetodikk og dagens tetthet av gaupe, har stor sannsynlighet for å overestimere antall familiegrupper i deler av Trøndelag. Det er en utfordring at arealbruken til hunngauper varierer med tettheten av hunngauper. Det er stor sannsynlighet for at man i Skandinavia i dag systematisk overestimerer antall familiegrupper i år og områder der kvotejakta reduserer bestandene til lave tettheter. Tilsvarende kan man forvente en underestimering i områder med svært høye tettheter av gaupe. En overvåking som i større grad er basert på innsamling av DNA eller gjenkjenning av individer ved hjelp av viltkamera er i dag eneste kjente alternative løsninger.
Arealbruken til jervetisper både i Nord-Norge og i Trøndelag har vært betydelig større enn det som tidligere er observert i Nord-Sverige (Sarek). Dette kan ha konsekvenser for avstandskriteriet som benyttes for å særskille jervehi, og framfor alt for å skille observasjoner av tispe med valper som blir dokumentert tidig i sesongen.
Begge delprosjektene har lidd av at ulike typer GPS-sendere ikke har fungert etter planen. Det er bekymringsfullt at teknologien på dette området faktisk ser ut til å ha blitt av dårligere kvalitet sammenlignet med tidligere år. Vi ser tydelig viktigheten av å designe prosjekter som ikke utelukkende er basert på å følge individer med sendere, men som også i tillegg benytter ikke-invasive metoder og analyser av offentlige statistikker. | nb_NO |
