Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJohansson, Maria
dc.contributor.authorStøen, Ole-Gunnar
dc.contributor.authorFlykt, Anders
dc.contributor.authorFrank, Jens
dc.coverage.spatialSkandinavia, Scandinaviennb_NO
dc.date.accessioned2018-04-11T08:06:05Z
dc.date.available2018-04-11T08:06:05Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3222-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2493557
dc.description.abstractJohansson, M., Støen, O.-G., Flykt, A., Frank, J. 2018. Tiltak for å mestre frykt for å møte bjørn. NINA Rapport 1491. Norsk institutt for naturforskning. Bjørnebestanden i Skandinavia har økt kraftig de siste 30 årene, og dermed også sannsynligheten for møter mellom mennesker og bjørn. Endringen har klarest relevans for folk som bor i områder med bjørn, og kan ha betydning for folks opplevde livskvalitet. Det kan for eksempel være viktig å kunne føle seg trygg i skogen. Hensikten med denne undersøkelsen var å utvikle og evaluere to spesifikke tiltak som kan hjelpe folk å mestre sin uro eller frykt for å møte bjørn i naturen. De to tiltakene som ble undersøkt var guidede turer nær bjørn og informasjons-møter om mennesker og bjørn, og de var rettet mot mennesker som bor i bjørneområder og som hadde gitt uttrykk for uro og frykt for å møte bjørn. Tiltakene var basert på psykologisk teori om menneske-miljø interaksjon og emosjonelle appraisal (vurdering). Det empiriske arbeidet ble gjort i tre delstudier. I delstudie I ble effekten av tre forskjellige former for guidede turer nær bjørn evaluert: I bjørnehabitat nær eksisterende radiomerket bjørn (N = 24), i bjørnehabitat nær simulerte radiomerket bjørn (N = 27) og i rovdyrpark med bjørn i innheg-ning (N = 24). Alle tre former for guiding bidro vesentlig til reduksjon av frykt, reduksjon av opp-levd sårbarhet og større sosial tillit blant deltakerne. Effekten vedvarte i en ny måling tre måneder senere. Den største effekten ble observert hos deltakerne som var med på turer i bjørnehabitat. Deltakerne rapporterte at opplevelsen av terrenget og det å ha vært nær bjørn under trygge omstendigheter, samt at guiden og gruppen, utgjorde viktige faktorer for deres reduserte frykt for å møte bjørn i skogen. Delstudie II fokuserte på effekten av informasjonsmøter om mennesker og bjørn, og ble gjen-nomført parallelt med en tilsvarende undersøkelse i Sverige. Den muntlige informasjonen var den samme som ble presentert i løpet av de guidede turene, men publikum fikk i stedet i sam-menheng med et populærvitenskapelig foredrag. Til tross for et omfattende rekrutteringsarbeid kom bare seks deltakerne til møtet i Norge, til sammenligning deltok 97 deltakere i den svenske studien. En sannsynlig forklaring er at det norske informasjonsmøtet ble arrangert i samarbeid med Besøkssenter Rovdyr, Flå, som ligger i et område uten fast tilstedeværelse av bjørn. De seks personene som deltok rapporterte etter informasjonsmøtet en redusert frykt for å møte bjørn. Delstudie III ble utviklet som et supplement til Delstudie II. Hensikten var å forstå hvordan muntlig informasjon om bjørn mottas av folkehøyskoleelever som går utdanninger rettet mot friluftsliv og husdyrhold ved to folkehøyskoler i Norge og som i sitt fremtidige yrkesliv kan møte mennesker som er redde for bjørn. En gruppe (N = 28) fikk informasjon om bjørn og menneske lik den som ble gitt ved informasjonsmøtene i delstudie II, og en annen gruppe (N = 35) fikk informasjon om bjørneøkologi. Effektene ble sammenlignet og resultatene viste at elever som fikk informasjon om bjørn og mennesker ga mer nyanserte forslag til hvordan de skulle møte en person som uttrykte frykt for bjørn, sammenlignet med elever som hadde fått informasjonen om bjørneøko-logi. Samlet viser resultatene at guidede turer i bjørneområder og informasjon om bjørn utformet i henhold til psykologiske prinsipper, utført av guider som har fått grundig opplæring og som har lang erfaring med bjørn, kan bidra til å redusere folks frykt for å møte bjørn i skogen. Prinsipper for hvordan tiltak kan og bør brukes i praksis bør utvikles sammen med rovdyrsentre og forvalt-ningsmyndigheter. Tiltakene bør utvikles videre for også å kunne nå ut til flere og andre mål-grupper.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1491
dc.subjectbjørnnb_NO
dc.subjectfryktnb_NO
dc.subjecttiltaksstudienb_NO
dc.subjectguidet turnb_NO
dc.subjectinformasjonsmøtenb_NO
dc.subjectbrown bearnb_NO
dc.subjectfearnb_NO
dc.subjectinterventionnb_NO
dc.subjectguided walknb_NO
dc.subjectinformation meetingnb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.titleTiltak for å mestre frykt for å møte bjørnnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260nb_NO
dc.source.pagenumber38nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratetnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2340]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel