Fugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund, Svalbard. Årsrapport for 2017

Abstract

Moe, B., S.A. Hanssen, G.W. Gabrielsen & M.J.J.E Loonen. 2018. Fugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund, Svalbard. Årsrapport for 2017 - NINA Rapport 1465. Norsk institutt for naturforskning. Kartverket har drevet geodetisk observatorium i Ny-Ålesund på Svalbard siden 1994. Et nytt og oppdatert geodesianlegg er bygd ved Brandallaguna, inkludert ny vei mellom anlegget og flyplassen i Ny-Ålesund. Veien og geodesianlegget etableres i et område som er verdifullt for fuglelivet. I tillatelsen for etablering av det nye anlegget fra Sysselmannen på Svalbard er det satt vilkår om overvåkningsprogram som følger effekter av inngrepet på hekkende tyvjo og vadefugl, samt fugl i Brandallaguna og vannene ved Knudsenheia. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har designet overvåkningsprogrammet på oppdrag fra Kartverket for å innfri dette vilkåret. Overvåkningsprogrammet inkluderer kontrollområder for å se resultatene i lys av naturlig variasjon og effekten av tiltaket. Overvåkningen startet i 2013. Formålet i 2017 var å skaffe data under første året av driftsfasen i det berørte området samt i de utvalgte kontrollområdene, vurdere eventuelle effekter på fugl og foreslå eventuelle avbøtende tiltak. Hovedresultatet fra overvåkningen i 2017 er at det var noe flere hekkende par ved Brandal og det berørte området sammenlignet med 2016. I kontrollområdet Gluudneset var antall hekkende par det samme eller ett par færre enn året før. I kontrollområdet Solvatnet var det nok et år med ingen hekkende par. Brandallaguna framstår fortsatt som et viktig fugleområde til tross for arealinngrep og tidligere anleggsaktivitet. Den potensielle forstyrrelsen fra driften av geodesistasjonen er relativt liten. Mesteparten av aktiviteten foregår innendørs og biltrafikken er veldig begrenset. Vi fant ikke noe grunnlag for å gi råd om eventuelle avbøtende tiltak i 2017. Antall hekkende tyvjo har en negativ utvikling på Brandal, men vi knytter ikke det til etablering eller drift av geodesistasjonen. For vadere har det også vært noen negative utviklingstrekk, men tallene var noe bedre i 2017 enn i 2016. Vi tilskriver bedringen først og fremst til naturlig variasjon og ikke til mindre forstyrrelse i driftsfasen sammenlignet med anleggsfasen. Det er usikkerhet knyttet til om de lave forekomstene og antall par hekkende steinvender vil forbli så lave eller om de tar seg opp igjen i løpet av et par år. To par smålom hekket ved Brandal i 2017, og det er første gang vi registrerer mer enn ett par i dette området. Det er usikkert om de hadde suksess med å få fram unger, da vi aldri observerte noen unger. Fjæreplytt og snøspurv klarte imidlertid å få fram unger, men det ene tyvjoparet hadde ingen suksess, og eggene ble antakelig tatt av fjellrev. Fjellrevens aktivitet er nok også en viktig forklaring på at kontrollområdet Solvatnet ikke hadde noen hekkende par, men Solvatnet har samtidig hatt en påfallende negativ utvikling de siste årene. Vi nevner flere faktorer som kan spille inn og vi tror at Solvatnet må kanskje revurderes som eksempel på velfungerende fuglereservat i tett tilknytning til infrastruktur og menneskelig aktivitet. Disse erfaringene er relevante for Brandallaguna. Det er viktig å overvåke hvordan fuglelivet der nå tilpasser seg driftsfasen og stabiliserer seg etter etableringen av den nye geodesistasjonen. Etter første år i driftsfasen ser det foreløpig ut til å være få negative konsekvenser og en bra sameksistens mellom anlegget og fuglelivet.