Show simple item record

dc.contributor.authorBergan, Morten Andre
dc.coverage.spatialTrondheim, Trøndelag, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2018-04-04T07:10:58Z
dc.date.available2018-04-04T07:10:58Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3219-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2492460
dc.description.abstractBergan, M.A. 2018. Bunndyrovervåking i mindre vassdrag i Trondheim kommune. Undersøkelser i 2017. NINA Rapport 1488. Norsk institutt for naturforskning. På oppdrag fra Trondheim kommune har NINA i 2017 foretatt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i bekker og mindre elver i kommunen. 38 stasjoner/bunndyrprøver fra til sammen 23 vassdrag ble innsamlet i løpet av mai, oktober og november måned i 2017. Hensikten var å vurdere vannforekomstenes vann- og miljøkvalitet, og klassifisere økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement. Økologisk tilstand ble klassifisert ved bruk av forurensningsindeksen ASPT. Videre er det foretatt en ekspertvurdert miljøtilstand på bakgrunn av faglig erfaring, BMWP-indeksverdi, bunndyrsamfunnets strukturelle og funksjonelle sammensetning og forventet biologisk mangfold (antall EPT-arter) ved en naturtilstand. Undersøkelsene er en del av Trondheim kommunes årlige overvåking av vannkilder, og hovedresultatene finnes også i kommunens egen årlige rapportserie fra vannovervåkingen. Datamaterialet fra vårprøver fra fem stasjoner i tre rotenonpåvirkede bekker i 2017 viser at bunndyrfaunaen er kraftig redusert i alle bekkene, der den økologiske tilstanden klassifiseres fra «Svært dårlig» til «Moderat» tilstand. Alle stasjoner ekspertvurderes imidlertid ned til «Svært dårlig» miljøtilstand, som følge av svært få bunndyr per prøve og kun enkeltindivider av rentvannskrevende bunndyrarter. Høstprøver på de samme stasjonene og andre stasjoner i de samme bekkene viser imidlertid stor forbedring ved bunndyrsamfunnet, både i antall og mangfold, men spesielt med hensyn til bunndyrantall, der enkelte viktige nøkkelarter nå har kommet tilbake. I høstprøver fra totalt 33 undersøkte stasjoner oppnådde en stasjon «Svært god økologisk tilstand» ved bruk av ASPT-indeks som klassifiseringsverktøy. Videre oppnådde 17 stasjoner miljømålet om «God økologisk tilstand». Vann- og habitatkvaliteten ved 11 stasjoner hadde noe avvik fra miljømålet, og ble klassifisert til «Moderat økologisk tilstand». Fire stasjoner ble klassifisert å ha betydelige avvik fra forventet miljømål, og ble klassifisert til enten «Dårlig» eller «Svært dårlig» økologisk tilstand. En ekspertvurdert miljøbedømming av det samme datamaterialet fra høstprøvene, vurderte en stasjon å ha «Svært god» miljøtilstand, mens 13 stasjoner oppnådde «God» miljøtilstand. 13 stasjoner ble også vurdert å ha «Moderat» miljøtilstand, mens to stasjoner hver oppnådde henholdsvis «Dårlig» og «Svært dårlig» miljøtilstand. Årsaken til noe variasjon mellom vannforskriftens «indeksklassifiserte» økologiske tilstand sammenlignet med en faglig «ekspertvurdert miljøtilstand», kan knyttes direkte til indeksens problemer med å integrere antall individer av bunndyr som forventes å være tilstede i prøvene, og strukturell/ funksjonell sammensetning av bunndyrfaunaen. Videre er de interkalibrerte klassegrensene nødvendigvis ikke like treffsikre for små vassdrag av typen bekker som er undersøkt, som kan ha en annerledes naturtilstand. Klassifisering av økologisk tilstand ved bruk av ASPT-indeks og bunndyr som kvalitetselement utgjør likevel et godt sammenligningsgrunnlag mellom år for bekkene, og gir relativt tilfredsstillende vurderinger av vannmiljøtilstanden for de fleste vassdrag i Trondheim. Unntaket er bekker/elver som mottar kraftige, uregelmessige punktutslipp (f.eks. rotenonpåvirkning i 2017-materialet, i tillegg til mer vanlige påvirkninger som kortvarige utslipp ved uhell, fra industri, landbruk og/eller kloakk), og som har renere strekninger like ovenfor utslippet. Disse upåvirkede strekningene rekrutterer rentvannsformer av bunndyr kontinuerlig ned i påvirkede strekninger, og gjør tilstandsklassifiseringen lite treffsikker. Bunndyrsamfunnet i noen enkeltvassdrag bærer derfor tydelig preg av større påvirkning, uten at ASPT-verdien indikerer dette i like stor grad. Det er relativt store variasjoner i bunndyrsamfunnet og den økologiske tilstanden mellom år for mange vassdrag i Trondheim. Noe av årsaken til negative effekter og variasjoner kan være kjente og ukjente utslipp, lekkasjer av miljøfarlig stoff og tilførsel av kloakk/sanitært avløpsvann. Andre variasjoner styres av mer eller mindre naturlige, klimatiske forhold. Dette ser ut til å være bestemmende for urbane vassdrag av typen små elver og bekker med beskjedne nedbørfelt. Positive trender kan skyldes at tiltak for å bedre vannkvaliteten er gjennomført. Bunndyrfaunaen i bekker som har blitt utsatt for rotenonholdig vann viser som forventet fortsatt kraftige negative effekter i 2017 etter denne behandlingen. Både Ilabekken, Kystadbekken og Uglabekken har kollapset bunndyrfauna våren 2017, men viser en markant positiv bedring i bunndyrfaunaen ved høstprøvene. Det er noen negative effekter av rotenon også i Leirelva, men god selvrensings- og uttynningseffekt har begrenset dødeligheten av bunndyr her, samt at ubehandlede tilløpsbekker har sørget for rekolonisering av enkeltarter. Bunndyrovervåkingen i årene som kommer vil avdekke hvor raskt rekolonisering av en mer velutviklet bunndyrfauna gjenoppretter den økologiske tilstanden tilsvarende før-situasjonen i alle de berørte bekkene. Flere av bekkene befinner seg i intensivt drevet landbrukslandskap. Dette gjelder spesielt bekker som drenerer til fjorden på Byneset og i Gaulosen, men også enkeltbekker øst for Trondheim (Ranheimsområdet) og tilløpsbekker til Nidelva ovenfor Øvre Leirfoss. Høstpløying er normalt forekommende i de landbrukspregede områdene i kommunen, og dette gir økt partikkelforurensning og avrenning av næringssalter over store deler av året til bekken. Negative vannøkologiske effekter som (langvarig) nedslamming og begroing gir redusert vannmiljøtilstand, og påvirker både biologisk mangfold av bunndyr og gytemuligheter for sjøørret/ørret i disse bekkene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1488
dc.subjectbekkernb_NO
dc.subjectmiljøovervåkingnb_NO
dc.subjectbunndyrnb_NO
dc.subjectøkologisk tilstandnb_NO
dc.subjectvannforskriftennb_NO
dc.subjectstreamsnb_NO
dc.subjectenvironmental monitoringnb_NO
dc.subjectmacroinvertebratesnb_NO
dc.subjectecological statusnb_NO
dc.subjectWater Framework Directivenb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.titleBunndyrovervåking av mindre vassdrag iTrondheim kommune. Undersøkelser i 2017nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber46nb_NO
dc.relation.project13824000 Bekker og småelver Trondheimnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1748]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record