DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2016 og 2017

Abstract

Flagstad, Ø., Kleven, O., Spets, M. H., Eriksen, L. B., Halvorsen, B. U., Andersskog, I. P. Ø., Hemp-hill, E. K., Johansson, M., Ekblom, R., Ellegren, H. & Brøseth H. 2018. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2016 og 2017. NINA Rapport 1483. Norsk institutt for naturforsk-ning. Genetiske analyser er nå implementert som et viktig verktøy i rovviltovervåkingen i Skandinavia. I særlig grad har antallet DNA-analyser av ekskrementer økt betydelig. Det siste tiåret er det gjennomført rutinemessig innsamling og påfølgende DNA-analyser over store deler av jervens utbredelsesområde i Norge og Sverige. Individbestemmelse fra DNA-profilene til de innsamlede prøvene har gitt en bedre forståelse av bestandsstørrelse, populasjonsstruktur og utveksling mellom delbestander. I denne rapporten redegjør vi for antall individer identifisert fra DNA i Norge, Sverige og Finland de siste to vintrene; 2016 og 2017. Antall individer identifisert fra DNA er et minimumsestimat på bestandsstørrelse. Det er foreløpig ikke klart hvor stor andel av den faktiske bestandsstørrelsen disse minimumstallene utgjør. I Norge vurderes denne andelen å være høy, da det generelt er god dekningsgrad i innsamlingen, et stort antall analyserte prøver, og en høy andel tidligere kjente individer blant døde voksne jerver. Fra DNA-analysene i 2016 og 2017 identifiserte vi henholdsvis 309 og 313 jerver som var repre-sentert med en eller flere prøver innenfor Norges grenser. Med drøyt 300 registrerte individer fire av de fem siste årene, kan det synes som om jervebestanden har holdt seg relativt stabil i perioden, mulig med unntak av 2017, der vi til tross for en betydelig økning i prøvevolumet fra de foregående årene, ikke registrerte flere jerver på DNA. Dette er i tråd med bestandsestima-tene fra ynglehiregistreringene, som indikerer en stabil bestand på 340-350 jerver i perioden 2013-2016, fulgt av en nedgang til 324 individer i 2017. I 2017 var det første gang vi hadde heldekkende DNA-innsamling også på svensk side av grensen. Totalt 382 jerver ble identifisert, hvorav 34 også var påvist på norsk side av grensen. Totalt ble det altså påvist 657 jerver i Skan-dinavia, fordelt på 2292 fungerende prøver. Dette betyr at alle påviste individer i gjennomsnitt er representert med 3,5 prøver, som gir et godt utgangspunkt for etter hvert å kunne bruke data fra hele Skandinavia til å anslå bestandsstørrelse både på skandinavisk og nasjonalt nivå, samt regions- og länsnivå. Vi har gjennom flere år jobbet med en realistisk modell for bestandsestimering fra DNA i en åpen bestand, det vil si der jerven beveger seg fritt over administrative grenser, det være seg mellom land eller regioner. Etter anbefaling fra fagrådet for det Nasjonale overvåkingsprogrammet, job-bes det nå med å kombinere romlige og tidsmessige aspekter i modellen. I en slik utvidet modell vil man kunne fokusere både på de ulike individenes områdebruk for å ta høyde for grensepro-blematikken på en tilfredsstillende måte, samtidig som fangsthistorikken, dvs. hvilke år de ulike individene er påvist, kan bidra til å redusere modellens sårbarhet for mellomårsvariasjon i antall innsamlede og fungerende prøver. Dette arbeidet er formalisert i prosjektet Rovquant med mål-setning om å levere presise bestandsdata i form av bestandsstørrelse, overlevelse og rekrutte-ring for alle tre arter (jerv, ulv, bjørn) der DNA-innsamling utgjør en vesentlig del av overvåkings-metodikken. Prosjektet forventes å levere kvalitetssikrede og godt uttestede modeller i løpet av 2019. Da vil vi ha tre år med heldekkende innsamling på jerv også i Sverige, som vil utgjøre et meget godt grunnlag for presise anslag på bestandsstørrelse i den skandinaviske jervebestanden.