Brukerundersøkelse og sårbarhetsvurdering i Jutulhogget naturreservat

Abstract

Wold, L.C., Gundersen, V., Evju, M. & L. Rød-Eriksen. 2018. Brukerundersøkelse og sårbarhets-vurdering i Jutulhogget naturreservat. NINA Rapport 1481. Norsk institutt for naturforskning. NINA har på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark gjennomført en brukerundersøkelse (2016) og en sårbarhetsanalyse av Jutulhogget (2017). Denne rapporten oppsummerer resultatene fra disse to undersøkelsene. Brukerundersøkelsen er basert på svarkasse med spørreskjema på utsiktspunktet, samt auto-matiske tellere på stiene inn mot utsiktspunktet og på en umerka sti ned i selve juvet. Data fra tellerne viste at det i perioden 14.juni til 16. oktober i 2016 ble registrert 13 558 passeringer forbi de to tellerne ved utkikkspunktet og 300 passeringer på stien ned i hogget. Det var også plassert en teller som registrerte 730 passeringer langs stien lenger nord som går fra samme bilvei i perioden 9. juni til 30. september i 2017. Dette gir et anslag på om lag 7000 besøkende til ut-siktspunktet i denne perioden. I alt 655 besøkende svarte på spørreundersøkelsen. Resultatene viser at det er svært mange som besøker Jutulhogget for første gang (over 70%), og de fleste er der en kort stund (2 timer eller kortere). Det er ca 35 % utlendinger. Over halvparten av de besøkende skulle overnatte i Nord-Østerdalen, derav de fleste på campingplass. De fleste hadde innhentet informasjon om Jutulhogget enten fra bekjente/venner eller oppga at de alltid hadde visst om området. For det meste skulle de besøkende se på hogget fra utkikkspunktet (80,5%) og gå litt langs kanten (50,6%). Det var veldig få som skulle gå ned eller gjennom hogget. Dette samsvarer med at de besøkende oppga at det å nyte utsikten og naturopplevelse var de viktigste motivene for å besøke området. Jutulhogget var i liten grad hovedformålet med turen de besø-kende var på, enten var det ett av flere reisemål eller et område som ble besøkt på impuls. De besøkende er gjennomgående fornøyd med tilretteleggingen ved utkikkspunktet; både med par-keringsplasser, informasjon, gjerder, underlaget og allmenn sikkerhet. Likevel var utlendinger noe mindre positive enn nordmenn til alle de fem undersøkte variablene. Når det gjelder fremti-dige tilretteleggingstiltak var informasjonstavler og merkede stier de tiltakene flest var positive til, men også bord/benker for piknik og søppelkasser var det mer enn 50 % som var positive til. Etablering av leirplasser og besøkssenter var de tiltakene flest var negative til. Jutulhogget har meget stort potensial for å øke besøksvolumet ved hjelp av målrettede strategier for markedsfø-ring og tilrettelegging. Oppsummeringen av ferdsel fra undersøkelsen, feltarbeidet og andre kilder viser at det er svært begrenset ferdsel i Jutulhogget i dag, med unntak av utsiktspunktet ved hovedparkeringsplassen som beskrevet over. Vanskelig tilgjengelig terreng, rasmark og blokkmark setter klare begrens-ninger for allmenn ferdsel i store områder utenfor de angitte sti-traseene. Dette legger et grunn-lag for at vi mener ferdselen vil være forutsigbar og vil kunne la seg kanalisere sterkt med gode planer fremover. Jutulhogget innehar begrenset med sensitive enheter for vegetasjon. Disse enhetene er i første rekke knyttet til de stedene der det er ferdsel i bratte rasmarker ned i selve juvet. Resterende lav- og lyngdominert vegetasjon får lave verdier på sensitivitet, selv om økt ferdsel raskt vil slite bort vegetasjonen og utvide stiene. Plankedekke kan være et godt tiltak på stiene, fordi man da unngår skjemmende opplevelser knyttet til stislitasje. Jutulhogget er en «hotspot» for rovfugl i regionen, og får samlet sett en svært høy verdi på sårbarhet. NINA foreslår en sonedeling, der vestlige deler ved hovedparkeringsplassen utvikles med gode utsiktspunkt langs den sørvestre delen, og der resten av Jutulhogget skjermes for ferdsel. Vesle-hogget kan tilrettelegges uten fare for økt ferdsel i selve Jutulhogget. Lokalkjente vil da fortsatt bruke Jutulhogget slik det blir brukt i dag. Vi anbefaler også at den gamle brua over Tysla, som ble ødelagt i flommen i 2013, ikke erstattes med ny. Uten bru over Tysla vil man kunne ha veldig god kontroll på ferdselen inn fra øst i fremtiden. Samtidig med økt tilrettelegging av hovedutsikts-punktet, med tilhørende sekundære utsiktspunkt, bør det arbeides aktivt med tiltak for å be-grense ferdselen på de andre stedene hvor det er litt ferdsel i dag, men hvor det kan utvikle seg til å bli flere besøkende i fremtiden. Dette vil inkludere oppsetting av tregjerder kombinert med informasjon i forhold til sårbarhet på vegetasjon/dyreliv og også egen sikkerhet. Det kan i tillegg være aktuelt å begrense parkeringsmuligheter noen steder. Det bør etableres forbud mot aktivi-teter som bruk av drone og fjellklatring. I tillegg bør det vurderes et forbud mot ferdsel i bunnen av Jutulhogget i hekketiden frem til ca. 1. juli. Med smart-telefoner, GPS og andre hjelpemidler er det vanskelig å si hvordan ferdselen utvikler seg. De besøkende kan lett få kunnskap om turmuligheter og forslag til attraksjoner når de plan-legger turen eller er på stedet. Dette gjør det vanskelig å «skjerme» attraktive besøkspunkt og turruter i fremtiden. For å begrense ferdselen i området er det viktig at de besøkende sitter igjen med følelsen av å ha sett «hele» attraksjonen ved hovedutsiktspunktet.