Forvaltning av storsalamander i Norge. Evaluering av forvaltningstiltak i perioden 2007 til 2016

Abstract

Dervo, B.K. 2018. Forvaltning av storsalamander i Norge - Evaluering av forvaltningstiltak i perioden 2007 til 2016. NINA Rapport 1473. Norsk institutt for naturforskning. Den første handlingsplanen for storsalamanderen ble operativ i 2008. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) fikk det koordinerende ansvaret for oppfølgingen. Direktoratet for naturforvaltning/Miljødirektoratet har siden 2007 bevilget penger til arbeidet med oppfølgingen av handlingsplanen. Hovedmålet til handlingsplanen for storsalamander har vært at "alle naturlige populasjoner av stor salamander skal opprettholdes eller styrkes i alle de områder der de finnes i dag". Tiltakene som ble foreslått gjennomført i handlingsplanen var 1) videre kartlegging, 2) overvåking og oppsyn, (3) sikring av viktige områder og lokaliteter, (4) gjennomføre biotopforbedrende tiltak og (5) informasjonstiltak. Kartlegging har vært en svært sentral oppgave i oppfølgingen av handlingsplanen. I overkant av 3 millioner av totalt omkring 10 millioner kroner, har blitt brukt på kartlegging av nye lokaliteter. Antallet kjente forekomster er fordoblet fra omkring 600 i 2007 til rundt 1 200 i 2017. I alle fylker har antall kjente lokaliteter økt. Spesielt stor har økningen i antall kjente lokaliteter vært i Buskerud, Telemark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. I tillegg til kartleggingen ble det i regi av handlingsplanen igangsatt et overvåkingsprogram i 2013 som ble avsluttet i 2015. Totalt er det registrert 22 verneområder med til sammen 130 storsalamanderlokaliteter, hvor Geitaknottane og Yddal utgjør hele 100 av lokalitetene. Fire av områdene er opprettet etter at handlingsplanen for storsalamander trådde i kraft. Totalt ble det bevilget 7,0 millioner kroner til avbøtende tiltak i forbindelse med handlingsplanen for storsalamander. Det ble støttet i alt 144 prosjekt med et gjennomsnittlig tilskudd på 46 500 kr. Det var 16 skjøtselsplaner, 48 skjøtselstiltak i eksisterende yngledammer, fjerning av fisk i seks lokaliteter, fem tiltak for etablering av nye dammer og 10 tiltak i landhabitatet til storsalamanderen. Det er god overenstemmelse mellom tildeling av midler og forekomstene av storsalamander, med en viss forfordeling i områder med de største behovene for biotopforbedrende tiltak. Et anslag tyder på at det i løpet av en 10-års periode er gjennomført habitatforbedrende tiltak i hver fjerde kjente storsalamanderlokalitetene i kulturlandskapet i Sør-Norge. Det lykkes ikke å få etablert storsalamanderen som prioritert med egen forskrift som kunne gitt en bedre beskyttelse av dens funksjonsområde. Gjennom krav om etablering av erstatnings-dammer ved utbyggingssaker, er de direkte tapene av ynglelokaliteter pga. arealbruksendringer redusert. Selv om miljøforvaltningen ikke lykkes i å stanse tapet av storsalamanderlokaliteter helt, har handlingsplanarbeidet helt klart bremset og redusert den negative utviklingen. Trusselbildet for storsalamanderen er fortsatt omfattende. Det årlige tapet av ynglelokaliteter er fortsatt på rundt en prosent. Påvisningen av soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i fem lokaliteter i Akershus i 2017, viser at stadig nye trusler dukker opp. Selv om man i en viss grad har greid å bevare mange ynglelokaliteter i bynære områder, fører nedbygging av vandringskorridorene til at stadig flere bestander av storsalamander blir genetisk isolert. På sikt er dette en stor trussel for bestandene av storsalamander. Endret rødlistestatus har reduserte mulighetene for penger til tiltak og kanskje for en periode, samfunnets vilje til å ta vare på denne arten. Med mye ny kunnskap og forvaltningserfaring, men også en situasjon der artens status i naturmangfoldforvaltninga endres, er det viktig at en ny plan drøfter en klarere prioritering av mål. Uten en økt eller mer målrettet forvaltningsinnsats, vil antall storsalamanderbestander fortsette å gå ned.

Dervo, B.K. 2018. Forvaltning av storsalamander i Norge - Evaluering av forvaltningstiltak i perioden 2007 til 2016. NINA Reprt 1473. Norwegian Institute for Nature Research. The first plan of action for the great crested newt in Norway got started in 2008, where the county governor in Oslo and Akershus (FMOA) was given the coordinating responsibilities for the work in progress, and the Norwegian Environmental Agency has been funding the work since 2007. The main aim of the project has been that “all the natural populations of great crested newts should be preserved as of today’s status or better in all the areas the species are currently present”. In order to plan for and reach the set goal, several objectives were suggested;1) further recording of the existing populations, 2) surveillance and inspection, 3) secure important areas and localities, 4) implement bio improving services in the ponds and 5) information campaigns. A total of 10 million has been spent on the action plan from 2007- 2017. One of the central objectives in the project has been to map the species distribution of great crested newt. With a little over NOK 3 million spent on recording, the number of known habitats with great crested newts rose from about 600 in 2007 to about 1200 in 2017. The number of positive locations have risen in all counties, with a specifically large increase in registered locations in Buskerud, Telemark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. In addition to the mapping project, the action plan also initiated a Norwegian national survey program from 2013 to 2015. In total, the projects have registered great crested newts in 22 protected areas, where four of the areas got the status “protected” during the project time. There is a total of 130 great crested newt ponds in the protected areas, with a hundred of the ponds being situated in Geitaknottane. In total, around NOK 7 million was expended to improve the ecological facilities for great crested newts. In all, 144 projects were supported with an average cost of NOK 46.500. Of the 144 projects, 16 were for habitat improvements, 48 were for habitat efforts in existing spawning ponds, 6 projects were to remove fish from ponds, 5 were to establish new ponds and 10 projects were to improve the quality for the great crested newts on land. There is a good balance between the amount of money spent on habitat improvement and the distribution of great crested newt, with a certain bias toward areas with the largest needs of bio improving efforts. An overall estimate gives an indication of every fourth pond to be the subject of habitat improving efforts in the southern part of Norway. The great crested newt has not been prioritized with its own regulation directives that could have protected the species better in their natural habitat. Direct loss of spawning ponds has been minimized due to demands of establishing supplementary ponds at building sites. The downward trend of great crested newt populations has not turned, but the negative development has been slowed, due to the action plan that was initiated in 2008. The great crested newt is still threatened by multiple factors. And, the list of threats keen increasing, as in 2017, the pathogenic fungus Batrachochytrim dendrobatidis was discovered in five ponds in Akershus, a fungus that has been devastating for amphibians in other part of the world. Also, even if spawning ponds are preserved in urban areas, infrastructure such as roads and buildings lower the migrational potential for the populations, genetically isolating them in small areas. Genetic inbreeding is likely a future threat for many great crested newt populations in Norway. The changed status, from vulnerable (VU) to near threatened (NT), in the Norwegian red list has reduced the funding opportunities for restoration and mitigation measures, and possibly also the societies willingness to protect this species. It is important that management goals are clearly defined and prioritized in the future management of great crested newts. The number of populations of great crested newts will continue to decrease without increased or more tar-geted management effort in the future.