Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.contributor.authorAalbu, Frode
dc.contributor.authorMo, Tor Atle
dc.coverage.spatialSunndal og Oppdal kommuner, Drivavassdragetnb_NO
dc.date.accessioned2018-02-20T07:33:15Z
dc.date.available2018-02-20T07:33:15Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3146-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2485792
dc.description.abstractSolem, Ø., Aalbu, F. & Mo, T.O. 2018. Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2017. NINA Rapport 1417. Norsk institutt for naturforskning. Høsten 2017 ble ungfiskundersøkelser gjennomført på 22 stasjoner i Drivavassdraget. Disse stasjonene er spredt i den lakseførende delen av vassdraget, og er et utvalg blant stasjoner som er brukt i tidligere undersøkelser. Formålet med ungfiskundersøkelsene i Drivavassdraget er å kartlegge tetthet av ungfisk av laks, aure, og artshybrider, før og etter sperrebygging i vassdra-get. I 2017 var det spesielt fokus på følgende tema: i) estimere tetthet og alderssammensetning hos ungfisk av laks, aure og artshybrider (laks x aure) oppstrøms og nedstrøms fiskesperra, ii) følge en relativt sterk årsklasse etter laksegyting oppstrøms fiskesperra høsten 2016, iii) følge med utviklingen av aureunger på oversiden av fiskesperra, iv) øke kunnskapen om effekter av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og da særlig med hensyn til forekomst av artshybrider og mulige endringer i vert/parasittforhold. Totalt ble det fanget 1489 ungfisk av aure, laks og artshybrider. Av disse ble 394 individer i felt visuelt bestemt til å være laks eller artshybrider, og valgt ut for videre genetiske analyser. Det ble gjennomført genetiske analyser av alle 39 lakselignende parr (ungfisk eldre enn årsyngel). Analysene viste at 16 av disse var laks (3,8 % av samlet parrfangst), mens 23 var artshybrider (5,5 % av samlet parrfangst). Det er foreløpig bare gjennomført genetiske analyser av 31 av 355 lakselignende årsyngel og blant disse ble det bare funnet én artshybrid. Av det totale ungfiskmaterialet var det 1095 aureunger (74 %) som i felt visuelt ble bestemt til å være aure. Aldersanalysene viste at det var tre aldersgrupper av laks; årsyngel, toåringer og treåringer, hvorav årsyngel var den mest tallrike aldersgruppen. Det ble ikke funnet ettårs laksunger. Tettheten av lakseparr var lav i hele vassdraget, med en gjennomsnittlig tetthet på 0,8 individer per 100 m2. Registrert tetthet av laksyngel var samlet sett moderat med 23,4 individer per 100 m2, og prevalens og intensitet av G. salaris var jevnt over lav (<50) hos denne årsklassen. De lave tetthetene av lakseparr tyder på at det ikke har skjedd noen vesentlig endring eller tilpasning i vert-parasittforholdet mellom laks og G. salaris i Driva siden introduksjonen av G. salaris på slutten av 1970-tallet. Ungfiskbestanden av aure var dominert av årsyngel og ettåringer i 2017. Tettheten av årsyngel var 46 individer per 100 m2, noe som var litt høyere enn i 2016 (41 per 100 m2), men noe lavere enn i 2015 (60 per 100 m2). Tettheten av ettåringer og eldre var 22 individ per 100 m2, noe som var på samme nivå som i 2016 (21 per 100 m2). Det ble funnet fire aldersgrupper av artshybrider i Driva, og antall hybrider var lavt i forhold til antall aureunger. De fleste hybridene som ble fanget var ettåringer (n = 8) og toåringer (n = 14). I og med at få årsyngel er undersøkt genetisk, kan det være flere hybrider i materialet, men tidligere erfaring tilsier at det trolig ikke er noe høyt innslag av hybrider hos årsyngel. Selv om innslaget av hybrider ikke er så høyt, utgjør hybrider en høy andel av potensielle langtidsverter for G. salaris. I 2017 ble 91 % av artshybridene funnet oppstrøms fiskesperra. Til sammenligning ble henholdsvis 62, 71 og 87 % av hybridene funnet oppstrøms sperrestedet i perioden 2014-2016. For å følge med på utviklingen i andel hybrider og dermed mulige langtidsverter for G. salaris oppstrøms sperrestedet, anbefales det at ungfiskundersøkelsene videreføres også i kommende år. Alle 16 laksparrene som ble fanget og undersøkt var infisert med G. salaris (100 % prevalens). Gjennomsnittlig intensitet på toåringene av laks var 775 parasitter, mens gjennomsnittlig intensitet på treåringer var 406 parasitter. Av de 354 lakselignende individene av årsyngel som ble fanget var 65 % av dem infisert med et gjennomsnitt på 39 parasitter pr. individ. Bland de 30 av disse som det så lang er gjennomført genetiske analyser av, var gjennomsnittlig intensitet 99 parasitter pr. individ med en prevalens på 60 %. Lavt antall parasitter på årsyngel i 2015, kan forklare en høyere tetthet av ettåringer i 2016 enn det som har vært vanlig i perioden fra 2010. Fangst av 14 toårige laksunger på totalt 22 stasjoner i 2017, må betegnes som svært lavt, men er allikevel det høyeste som er registrert for perioden 2010-2017. I tillegg går en del laksunger ut som toårssmolt, noe som også reduserer tettheten ytterligere. Det kan derfor ikke utelukkes at det fra denne årsklassen har og kan vandret ut noen flere smolt enn det som har vært vanlig de siste år. Ungfiskundersøkelsene som er gjennomført i perioden 2010-2017 har gitt verdifulle data som utgjør en sammenhengende tidsserie. Det er derfor viktig å videreføre tidsserien med overvåking av bestandsutvikling over tid. Selv om det nå er en ny situasjon med fiskesperre i vassdraget, anbefales det å følge opp med nye undersøkelser i funksjonstida til fiskesperra. En slik overvåking vil kunne overvåke den relativt sterke årsklassen av laksunger som ble klekket i 2017, og vil gi verdifulle data for relativ årsklassestyrke i vassdraget, samt avdekke eventuelle effekter av opphoping av gytefisk og økt gyteaktivitet nedstrøms sperrestedet. I enkelte områder nedstrøms fiskesperra ble gytegroper fra sjøaure gravd opp igjen av laks høsten 2017, og det er grunn til å anta at dette fenomenet vil kunne forekomme også i framtida. Selv om tetthet av aureunger i nedre del av Driva har økt de siste årene, viser resultatene fra 2017 at mengden aureunger var til dels betydelig lavere enn i 2002 og perioden 1977-1979. I 2017 ble det bare sluppet opp rundt 150 sjøaure over fiskesperra, noe som trolig vil medføre at 2018-årsklassen av aureyngel oppstrøms sperra vil være veldig svak. For å følge bestandsutviklingen i aurebestanden er det viktig å ha en kontinuerlig overvåking i et stasjonsnett over tid. Dette er spesielt viktig i øvre halvdel av vassdraget som nå knapt produserer aure. En slik undersøkelse vil i tillegg kunne gi verdifulle data i forhold til videre forvaltning av bestandene i vassdraget. Det anbefales derfor at undersøkelsene følges opp i flere år framover. Selv om det fra 2018 iverksettes omfattende og økte forbislipping av sjøaure over sperra, vil det trolig bli en viss nedgang i gyteaktivitet oppstrøms langtidssperra. For å sikre en tilstrekkelig gytebestand av sjøaure i vassdraget anbefales det derfor å videreføre fredningen av sjøaure som ble innført for fiskesesongen 2017. Det anbefales også å utvide fredningen i sjø der det i dag er tilnærmet fritt fiske etter sjøaure.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1417
dc.subjectLaks (Salmo salar)nb_NO
dc.subjectAure (Salmo trutta)nb_NO
dc.subjectArtshybrider laks x aurenb_NO
dc.subjectGyrodactylus salarisnb_NO
dc.subjectKartleggingnb_NO
dc.subjectUngfiskbestandnb_NO
dc.titleUngfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2017nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber22nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-936|2018nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [1387]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel